Har hørt flere har fått råd om å la babyene ligge å gråte for å styrke lungene, ikke bli bortskjemte ol. Mange her inne har skrevet at det vil de ikke gjøre. Jeg har også fått dette rådet flere ganger, men for meg har det blitt helt feil. Spurte dermed helsesøster idag om hva som egentlig var riktig. Hun fortalte at før i tiden var dette et råd, men nyere forskning motbeviser dette. Barnet gråter for at den vil noe, det er babyens språk. Er det ikke sultent eller annet feil kan det være den bare vil føle seg trygg. Ikke alltid man trenger å ta de opp, men holder med å gå bort å snakke med barnet, stryke over kinnet eller gi smokken. Barn som blir liggende å gråte lenge vil til slutt gi opp og vil bli apatiske, utrygge og kan over tid utvikle depresjon. Kan også ha vanskelig for å få kontakt med andre barn. Dette gjelder hvis den alltid vil bli "oversett", ikke hvis den en sjeldent gang ligger å gråter litt hvis man må gjøre noe.
Ville bare dele dette med dere, så har vi en god forklaring å gi.
Jeg sa dette til min svigermor idag, og sa at hennes tankemåte var gammeldags, så hun måtte nok innfinne seg med at hun begynnte å bli gammel.( livredd for å bli gammel er hun, og kler seg som hun skulle vært 16). Ble tyst der å gården gitt.
Ville bare dele dette med dere, så har vi en god forklaring å gi.
Jeg sa dette til min svigermor idag, og sa at hennes tankemåte var gammeldags, så hun måtte nok innfinne seg med at hun begynnte å bli gammel.( livredd for å bli gammel er hun, og kler seg som hun skulle vært 16). Ble tyst der å gården gitt.
