Familielykke
Betatt av forumet
Summert: noen som har en positiv historie der man avsluttet arbeidsforholdet før man hadde ny jobb å gå til?
Hei, ok. Som mange sikkert uheldigvis har opplevd så kan arbeidsmiljø og ledelse være helt psykt!
Jeg opplever min nåværende arbeidsplass som manipulerende og som et ordkaos, der leder sier de «rette» tingene til alle, noe som fører til at vi i ansattgruppa flyr i tuppa på hverandre og det er mye intern uro og vi har et av kommunens høyeste sykefravær, vi har så og si 25% sykefravær til en hver tid og det rullerer jo på hvem som er borte. Jeg har jobbet i et år og før sommeren kom 3 ansatte tilbake som jeg ikke hadde sett det året jeg jobbet- disse måtte komme tilbake grunnet overgang til AAP eller NAV som mente de kunne skaffe seg ny jobb grunnet arbeidsmiljø. De 3 snakker hele tiden om å slutte, jeg har snakket med noen om å slutte jeg også, en av kollegaene har aktiv dialog med HR. Leder vet jeg leter etter noe nytt.
Men jeg orker ikke mer av denne arbeidsplassen, jeg er ansatt i en solo stilling som regnes å være konsulterende inn for veiledning og statlig satsningsområdet. Leder klarer ikke benytte seg av min kompetanse og kommuniserer ikke til mine kollegaer som motsier seg min rolle. Vi snakker de «glemmer» møter, lar vær å stille til samtaler, de dropper å levere materiell de har bedt meg anskaffe på lån og leverer det sent til leder ,av alle, slik at jeg blir sittende med ansvar for mangler til tredjepart og med mulig gebyrer (jeg har heldigvis ellers gode people-skills og har en god dialog med tredjepart aktør). Jeg har bedt om klarering fra leder, men får beskjed om at dersom jeg står uten oppgaver (noe jeg ikke gjør- men jeg kommer jo ikke i posisjon til å gjøre avtalefestede arbeidsoppgaver) så får jeg vaske, feie gulv og gjøre forefallende på lik linje med de jeg egentlig skal veilede og kompetanseheve. Jeg forstår at det er mangel på folk- men jeg har også avtalefestet at jeg ikke skal benyttes som vikar ved fravær hos ansatte. Vi er vel omlag 40 ansatte: leder har ikke lederutdanning, og lederstil preges i stor grad av ad hoc brannslukking, verneombud samtaler, interne møter og manglende konsekvens tenking. Jeg fikk bekreftet for litt siden av de to forrige i min stilling sluttet av samme grunn som det jeg oppgir som store vanskeligheter. Jeg meldte om avvik og ble direkte bedt at leder om å slutte med det for «hva ville jeg oppnå». Jeg vill oppnå at jeg ikke får senfølger av min ansettelse her fordi veiledning og kompetanseheving ikke funker svarte jeg.
Nå går det på helsa løs, jeg er tappet for energi, jeg har meldt videre om dårlig arbeidsmiljø og hatt saker- men leder nekter å løfte videre fordi leder ikke ønsker å tiltrekke oppmerksomhet- jeg forslo å gå ned i stillingsprosent slik at jeg kan studere eller gjøre noe annet i en periode ettersom jeg blir bedt om å vaske og gjøre alt annet. Jeg har lang utdannelse 6 år + videreutdannelse. Jeg strever med krefter i hverdagen ellers med mann og barn og forstår jo at denne jobben er noe herk på helsa- men så er det penger og økonomi da
Så til spørsmålet !!! har noen erfaring fra å gå fra en jobb uten å ha noe direkte å gå til- jeg har søkt masse de siste 7 ukene og vært på 2 intervjuer, men arbeidsmarkedet er jo tøft også og man bruker jo gjerne litt tid. sier jeg opp i slutten av september står jeg jo uten jobb 1. januar, men føler også på en berusende frihetsfølelse av tanken på det
Jeg føler jeg blir sprø- sånn horror-movie vibe der jeg blir sakte men sikkert gal og kollegaer står å ler og peker
Blæ- takk for utblåsing og nå må jeg være fokusert på familie og helsa….
Hei, ok. Som mange sikkert uheldigvis har opplevd så kan arbeidsmiljø og ledelse være helt psykt!
Jeg opplever min nåværende arbeidsplass som manipulerende og som et ordkaos, der leder sier de «rette» tingene til alle, noe som fører til at vi i ansattgruppa flyr i tuppa på hverandre og det er mye intern uro og vi har et av kommunens høyeste sykefravær, vi har så og si 25% sykefravær til en hver tid og det rullerer jo på hvem som er borte. Jeg har jobbet i et år og før sommeren kom 3 ansatte tilbake som jeg ikke hadde sett det året jeg jobbet- disse måtte komme tilbake grunnet overgang til AAP eller NAV som mente de kunne skaffe seg ny jobb grunnet arbeidsmiljø. De 3 snakker hele tiden om å slutte, jeg har snakket med noen om å slutte jeg også, en av kollegaene har aktiv dialog med HR. Leder vet jeg leter etter noe nytt.
Men jeg orker ikke mer av denne arbeidsplassen, jeg er ansatt i en solo stilling som regnes å være konsulterende inn for veiledning og statlig satsningsområdet. Leder klarer ikke benytte seg av min kompetanse og kommuniserer ikke til mine kollegaer som motsier seg min rolle. Vi snakker de «glemmer» møter, lar vær å stille til samtaler, de dropper å levere materiell de har bedt meg anskaffe på lån og leverer det sent til leder ,av alle, slik at jeg blir sittende med ansvar for mangler til tredjepart og med mulig gebyrer (jeg har heldigvis ellers gode people-skills og har en god dialog med tredjepart aktør). Jeg har bedt om klarering fra leder, men får beskjed om at dersom jeg står uten oppgaver (noe jeg ikke gjør- men jeg kommer jo ikke i posisjon til å gjøre avtalefestede arbeidsoppgaver) så får jeg vaske, feie gulv og gjøre forefallende på lik linje med de jeg egentlig skal veilede og kompetanseheve. Jeg forstår at det er mangel på folk- men jeg har også avtalefestet at jeg ikke skal benyttes som vikar ved fravær hos ansatte. Vi er vel omlag 40 ansatte: leder har ikke lederutdanning, og lederstil preges i stor grad av ad hoc brannslukking, verneombud samtaler, interne møter og manglende konsekvens tenking. Jeg fikk bekreftet for litt siden av de to forrige i min stilling sluttet av samme grunn som det jeg oppgir som store vanskeligheter. Jeg meldte om avvik og ble direkte bedt at leder om å slutte med det for «hva ville jeg oppnå». Jeg vill oppnå at jeg ikke får senfølger av min ansettelse her fordi veiledning og kompetanseheving ikke funker svarte jeg.
Nå går det på helsa løs, jeg er tappet for energi, jeg har meldt videre om dårlig arbeidsmiljø og hatt saker- men leder nekter å løfte videre fordi leder ikke ønsker å tiltrekke oppmerksomhet- jeg forslo å gå ned i stillingsprosent slik at jeg kan studere eller gjøre noe annet i en periode ettersom jeg blir bedt om å vaske og gjøre alt annet. Jeg har lang utdannelse 6 år + videreutdannelse. Jeg strever med krefter i hverdagen ellers med mann og barn og forstår jo at denne jobben er noe herk på helsa- men så er det penger og økonomi da
Så til spørsmålet !!! har noen erfaring fra å gå fra en jobb uten å ha noe direkte å gå til- jeg har søkt masse de siste 7 ukene og vært på 2 intervjuer, men arbeidsmarkedet er jo tøft også og man bruker jo gjerne litt tid. sier jeg opp i slutten av september står jeg jo uten jobb 1. januar, men føler også på en berusende frihetsfølelse av tanken på det
Jeg føler jeg blir sprø- sånn horror-movie vibe der jeg blir sakte men sikkert gal og kollegaer står å ler og peker
Blæ- takk for utblåsing og nå må jeg være fokusert på familie og helsa….
Last edited:
Masse lykke til!
Takk 
Tror fylkeskommunene har gratis karriereveiledning. Og så anbefaler jeg boka til Fredrik Fornes. Og så kan det være verdt å poste litt på LinkedIn. Kan være et sted å starte 
