Lesestoff for mennene

_Lykkeliten_

Elsker forumet
Oktobermirakler 2013
Junilykke2018
❤ Juliskattene 2018 ❤
Jeg er på utkikk etter noen gode nettsider, artikler, bøker e.l. som jeg kan be samboeren min om å lese for å få en bedre forståelse av det å gå gravid. Han virker å ha vanskelig for å forstå hvordan en graviditet kan påvirke meg, og hvor belastende og slitsomt det kan være enkelte dager.

Jeg skjønner at det er vanskelig for han å forstå det. Utenpå er jeg jo lik som alltid, bortsett fra en liten kulemage... Jeg jobber som før, gjør husarbeid som før, deltar for fullt i oppussingen av huset og er sosial etc. Så derfor opplever jeg at han til tider tar litt lite hensyn. Som i går etter jobb - jeg var veldig sliten og sulten, og var mest gira på å få ferdig midddagen og husarbeidet så jeg kunne sette meg ned litt. Visste at jeg skulle begynne å male rett etterpå, så jeg trengte litt ro og fred for å senke skuldrene litt. Han var i godt humør og tullet rundt - og da blir han ofte som en liten gutt med høyt støynivå og herjing og masing.. Jeg ba han om å ta det litt med ro tre eller fire ganger, og forklarte at jeg rett og slett er kjempesliten og vil ha litt ro nå rundt middagstid. Men det var det vanskelig å få han til å forstå gitt.. *arg*

I hele går kveld sto jeg og malte soveromsvegger og til slutt soveromstaket, og når jeg var ferdig var jeg helt ødelagt i armer og rygg (dette blir det siste taket jeg maler mens jeg er gravid). Det ga jeg uttrykk for etterpå. I morges var jeg naturlig nok kjempetrøtt, helt stiv i armer og rygg.. Og i graviditeten har jeg generelt blitt mer ukoordinert i kroppsbevegelser, fått dårligere balanse og konsentrasjon. Så da endte det opp med at jeg mistet tannkremtuben ned i vasken mens vi sto og pusset tennene. Han sukket oppgitt, og jeg spurte han om han visste hvorfor jeg mistet tannkremtuben.. "Ja, fordi du er klumsete" var svaret.. Er det mulig??

Denne mannen gutten trenger å få lære seg litt om hvordan en graviditet påvirker kropp, psyke og helse! Han er så vant til at jeg fungerer som en eller annen superdame som fikser og ordner det meste, at han ikke gir meg noe rom for å senke forventningsnivået noen hakk. Om han bare hadde kommet med noen godord og et smil og et klapp på skulderen av og til ville det vært alt som skulle til for å gjøre hverdagen min enklere akkurat nå. Jeg er i generelt god form og takler hverdagen veldig bra, men i enkelte situasjoner og øyeblikk kan man føle seg langt nede likevel..

Så om noen har godt lesestoff på nettet eller i bøker å anbefale, blir jeg kjempeglad! Det må gjerne være noe som er lettelest, og kanskje til og med litt humoristisk preg, da han ikke er noen bokorm fra før ;-)
 
Jeg leser omtrendt daglig opp det som står på babyverden appen og andre apper om hva som skjer med både meg, barnet og far.
Sender linker til artikler jeg leser osv. Prøv å finn artikler som viser tingene fra en manns perspektiv.. "hvordan overleve den gravides hormoner.." osv :)
Gjør det kanskje litt kjekkere for han hvis han føler at han er en del av det som skjer, og at dette ikke er noe som bare gjelder deg og barnet..

Han vet ikke hvordan det er å være gravid, det må du fortelle eller få vinklet på en måte som gjør at han forstår at alt ikke er like enkelt alltid. Om du mister tannkremen fordi du er klumsete eller gravid tror jeg ikke noen mann ville forstått. Man må ikke forvente for mye av disse mennene, de gjør så godt de kan og det er nok ikke lett for de å bo med en hormonell berg og dalbane heller.
Den jenten de kjente for 5-6 mnd siden er kanskje litt godt gjemt for øyeblikket, så forandringer er det nok ikke bare vi som har;)

Jeg blir ofte kjempe sur på min kjære, og når jeg har roet meg kommer den dårlige samvittigheten. Av og til har jeg da funnet artikler eller noe der det står "at det kan forventes av meg, og stakkars mann.. du må nok leve med det ett par mnd til" ;) Da er det liksom litt greit, fordi det er sånn pappa må tåle før vår sønn kommer til verden. :)
 
Jeg leser omtrendt daglig opp det som står på babyverden appen og andre apper om hva som skjer med både meg, barnet og far.
Sender linker til artikler jeg leser osv. Prøv å finn artikler som viser tingene fra en manns perspektiv.. "hvordan overleve den gravides hormoner.." osv :)
Gjør det kanskje litt kjekkere for han hvis han føler at han er en del av det som skjer, og at dette ikke er noe som bare gjelder deg og barnet..

Han vet ikke hvordan det er å være gravid, det må du fortelle eller få vinklet på en måte som gjør at han forstår at alt ikke er like enkelt alltid. Om du mister tannkremen fordi du er klumsete eller gravid tror jeg ikke noen mann ville forstått. Man må ikke forvente for mye av disse mennene, de gjør så godt de kan og det er nok ikke lett for de å bo med en hormonell berg og dalbane heller.
Den jenten de kjente for 5-6 mnd siden er kanskje litt godt gjemt for øyeblikket, så forandringer er det nok ikke bare vi som har;)

Jeg blir ofte kjempe sur på min kjære, og når jeg har roet meg kommer den dårlige samvittigheten. Av og til har jeg da funnet artikler eller noe der det står "at det kan forventes av meg, og stakkars mann.. du må nok leve med det ett par mnd til" ;) Da er det liksom litt greit, fordi det er sånn pappa må tåle før vår sønn kommer til verden. :)

Tro meg! jeg har fra starten av prøvd å sette han inn i hva en graviditet kan innebære. Snakket om det, bedt han lese litt jeg har kommet over på nettet, vist han det som står i BV-appen og i nyhetsbrev jeg får etc. Han får være med på alle kontroller, UL etc., så han kan få høre hva lege og jordmor sier, og spørre om det han lurer på. Blir aldri sint på han uten å forklare situasjonen/årsaken til ting først, men de fleste ganger når det rett og slett ikke inn selv om jeg forklarer alt så godt jeg kan.

Han har vanskelig for å sette seg inn i andres situasjon fra før, av ulike grunner. Og kan ofte oppleves litt egoistisk uten at han egentlig mener det. Som i går når han styrte på med høyt lydnivå, masing og herjing hele ettermiddagen. og jeg gjentatte ganger spurte rolig og fint om han kunne ta det litt med ro fordi jeg var veldig sliten og trengte litt ro til hodet. Uansett hvor mange ganger jeg sier det og hvor godt jeg forklarer årsaken, så synker det ikke inn.. Til slutt blir han heller fornærmet. Og da merker jeg at det hjelper lite at alle forklaringene, formaningene og oppfordringene kommer fra meg, for da opplever han det som at jeg hele tiden maser og er påståelig om alt jeg "vet så mye bedre enn han". Og han tror nok at jeg mener han ikke strekker til. Derfor ønsker jeg å finne lesestoff som han kan få ta tak i selv, sånn at han får presentert graviditeten fra en tredjeperson sitt syn, uten mine innblandinger. Han trenger å føle at han har klart å skaffe seg kunnskap om ting på egen hånd, og ikke føle at han hele tiden gjør ting galt og strekker til..
 
Huff så anstrengende det må være..! Jeg fikk en bok av min lege om svangerskap hvor den ene siden var for mor.. og den andre siden var for far (Begynte i hver sin ende..)
Kanskje du kan høre om du kan få en slik? Den var i regi av babyverden faktisk.
Ellers får du "trøste" deg med at det "bare" er 4 mnd igjen... :(
 
Huff så anstrengende det må være..! Jeg fikk en bok av min lege om svangerskap hvor den ene siden var for mor.. og den andre siden var for far (Begynte i hver sin ende..)
Kanskje du kan høre om du kan få en slik? Den var i regi av babyverden faktisk.
Ellers får du "trøste" deg med at det "bare" er 4 mnd igjen... :(

Ja.. kan være det. Han mener ikke noe vondt på den måten, men det er bare ikke hans sterkeste side. Egentlig er det et problem jeg har med mange mennesker. Jeg er sånn typisk "flink pike"-dame, som er veldig ansvarsfull og selvstendig.. Er vant til å klare det meste selv, og det er nok de rundt meg også vant til at jeg gjør :P Tror det ligger langt unna tankene deres at jeg kanskje trenger noe ekstra nå, og jeg er sikkert for dårlig på å uttrykke det også :-)

Men den boka har jeg faktisk. Han så litt på den etter OUL, men tror han har glemt den etterpå. Kanskje jeg skal be han se litt i den :-)
 
Du får legge den på hodeputen hannes og krysse fingrene;).
Jeg er en av de som kanskje er litt flink å lene meg på min kjære, for han er sånn som deg.. Ordner opp og styrer på. Og jeg har litt vanskelig for å tro at han kanskje kan være dårlig av og til..:( kanskje jeg bør gå litt i meg selv..;) så får vi håpe din kjære løsner litt også:)
 
Back
Topp