Ler du at andres feiltrinn?

  • Trådstarter Trådstarter Persienna
  • Opprettet Opprettet
P

Persienna

Guest
I dag har jeg en dårlig dag. Jeg klarer bare ikke å oppnå målene jeg har satt meg på jobb, strekker ikke til på flere måter. Ungene krever sitt. Still opp her og der og gjør ditt og datt. Venner maser. Kan jeg helpe her og der? Jeg er sliten!!!!! Ligge-under-bordet-å-grine-sliten!
Så jeg tok meg selv i å begynne å le av når jeg leste på nett at noen har driti seg skikkelig ut. Det var faktisk litt digg å se at noen gikk på snørra. Følte meg litt bedre. Ikke bare jeg som er mislykket!
Er jeg ond? Eller er det litt menneskelig å le av andres feil? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg ler så dem ser det heller.
 
Det er vel ganske normalt. Man føler seg jo bedre selv. Min svigermor datt uti ei myr i fjor og ble sint på svigerfar fordi han ikke lo eller tok bildet. Hehe. Så er ganske mange som ser selv at det er komisk også. Jeg selv lo så jeg grein når jeg og min mann akte på voksduk. Han datt under ett tre og ble borte. Spurte om det gikk bra først da mens jeg prøvde å holde latteren inne.
 
Kommer an på. Hater det når det postes på nett, og folk blir latterliggjort til de grader.
Men når det kommer til folk som slår seg så ler jeg. Er vokst opp med Sportstabber på vhs :P
Oh AFV er jo bare genialt, så lenge videoene ikke viser sinte hunder som liksom skal være morsomt.
 
Jeg syns ikke det er morsomt med filmer hvor folk tydelig får vondt, samme hvor teit det ser ut. Men kan fint le av venner/familie i situasjoner hvor de ler av seg selv, slik jeg også oftest ler av meg selv når jeg er klønete, sier noe galt eller sånt :p klart, noen dager kan det bli for mye, og da kan et feilskjær av den typen gjøre at man griner i stedet for å le, så det er viktig å se an situasjonen. Men det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig, syns jeg. :)

Hender jeg godter meg over ting som går galt for folk jeg ikke liker, men det er kun i smug da :p
 
Jeg ler så jeg griner av folk som tryner eller får vondt. Klarer ikke holde meg. Men ler ikke så folk hører det hvis det ikke er bekjente eller familie.
 
Sjarmtroll skrev:
Jeg ler så jeg griner av folk som tryner eller får vondt. Klarer ikke holde meg. Men ler ikke så folk hører det hvis det ikke er bekjente eller familie.
Klikk for å utvide …

Jeg og. Svigers synes jeg er rar, for jeg har fått fniseanfall av at lillemor har slått seg :P
Ikke alvorlig selvfølgelig. Men hallo, det et jo litt hysterisk morsomt når ungen, i sine egne tanker, går rett på veggen da :P
 
Sylvanas skrev:
Jeg og. Svigers synes jeg er rar, for jeg har fått fniseanfall av at lillemor har slått seg :P
Ikke alvorlig selvfølgelig. Men hallo, det et jo litt hysterisk morsomt når ungen, i sine egne tanker, går rett på veggen da :P
Klikk for å utvide …
Gjorde jeg også. Eldste på ti år gikk rett i glassdøra hos svigers og jeg fikk latterkrampe. Svigers ble helt sjokka der. Og jo mer de titta på meg, jo mer lo jeg. Btw - Eldste lo også. Ikke med en gang, for hu ble litt paff. Hu var sikker på døra var oppe. :p
 
Sylvanas skrev:
Jeg og. Svigers synes jeg er rar, for jeg har fått fniseanfall av at lillemor har slått seg :p
Ikke alvorlig selvfølgelig. Men hallo, det et jo litt hysterisk morsomt når ungen, i sine egne tanker, går rett på veggen da :p
Klikk for å utvide …
Huff, jeg lo sånn av ungen når slo seg i hodet med en visp, hun har null kontroll på fektingen med armene og *dunk* så var skrikingen i gang og jeg bare stod og lo :P
 
Jeg og sønnen min har en klar avtale på at der er ikke lov til å le hvis noen slår seg. Så når jeg gikk skikkelig på trynet på ski en dag, så ropte han "gikk det bra mamma, slo du deg?" Så når jeg så nei så knakk han sammen av latter :hilarious: Man må ikke være så selvhøytidelig, det kan være fint å le bort tabber :)
 
Nei jeg har aldri hatt den type humoren. Men tror det er ganske normalt, mange mer jo av sånt.

Ikke føler jeg meg selv noe bedre av at andre gjør det dårlig...føler ikke det har noen sammenheng. Men det er vel naturlig at det er fint å få bekreftet at alle bare er mennesker og kan gjøre feil.
 
Det kommer vel helt ann på hva de du ler av har gjort feil.. er det en 'filleting' som ikke har skadelige konsekvenser er det vel helt ok! som f.eks. da samboer vasket filteret i støvsugeren med zalo! da han startet støvsugeren etterpå lo jeg så jeg tisset på meg. han hadde ikke tørket filteret skikkelig, så skum oste ut av støvsugeren. fantastisk! :laughing025

men om noen kommer fysisk til skade av feilen er det litt ondskapsfult å le, syns jeg.
 
Lutzern skrev:
Nei jeg har aldri hatt den type humoren. Men tror det er ganske normalt, mange mer jo av sånt.

Ikke føler jeg meg selv noe bedre av at andre gjør det dårlig...føler ikke det har noen sammenheng. Men det er vel naturlig at det er fint å få bekreftet at alle bare er mennesker og kan gjøre feil.
Klikk for å utvide …

Når jeg ler av folk som slår seg handler det om ansiktsuttrykk og hvordan de faller. Er ikke gøy om jeg ser at de virkelig slår seg.
Jeg tror nok du kan ha rett i at mange liker den bekreftelsen. Dessverre tar mange det for langt og godter seg over andres uhell og det synes jeg ikke noe om.
 
Persienna skrev:
I dag har jeg en dårlig dag. Jeg klarer bare ikke å oppnå målene jeg har satt meg på jobb, strekker ikke til på flere måter. Ungene krever sitt. Still opp her og der og gjør ditt og datt. Venner maser. Kan jeg helpe her og der? Jeg er sliten!!!!! Ligge-under-bordet-å-grine-sliten!
Så jeg tok meg selv i å begynne å le av når jeg leste på nett at noen har driti seg skikkelig ut. Det var faktisk litt digg å se at noen gikk på snørra. Følte meg litt bedre. Ikke bare jeg som er mislykket!
Er jeg ond? Eller er det litt menneskelig å le av andres feil? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg ler så dem ser det heller.
Klikk for å utvide …
Ler veldig sjelden av andres feil. Av den nette grunn at jeg overhode ikke er perfekt selv:-). Men om du gjør det på en slik måte at ingen hører og ingen blir såret, er ingen skade skjedd:-)
 
Jeg kan le av folk som faller, men det er jo veldig situasjonsbetinget :-) Jeg er en ufrivillig klovn selv, og både jeg og andre ler mye fordi jeg enkelt og greit er klønete. Jeg har også tics i en hånd jeg ikke alltid klarer å styre, så brått mister jeg både det ene og det andre, eller maler speilet med en mascarastripe osv. Men hvis folk skader seg, så ser jeg ikke humoren. Bikkja skulle hoppe etter en colaflaske en gang som lå under bordet, og hoppet rett i klaffen på bordet i stedet. Da er det jo litt vanskelig å ikke le. Eller når junior promper, og skvetter så hun hyler til. Trøster henne selvsagt, men jeg ler, ja jeg gjør det.

Noen ler jo også når det ikke passer seg... Men noen reagerer rett og slett sånn, helt automatisk.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp