Tenkte jeg skulle begynne på en liten dagbok her inne jeg også. Ble så inspirert av å lese alle de fine dagbøkene her inne.[:)] Er utrolig mange superoptimistiske jenter her på Fs.[:D] Det hjelper godt på humøret å stikke innom her![:)]
[hr]
For å fortelle litt om meg og min situasjon så er jeg 25 år, snart gift i ett år med verdens herligste mann
Vi begynte prøvingen sommeren 2005, men om høsten ble mannen syk og gikk på medisiner som gav nedsatt sædkvalitet.[&:] Tok vel egentlig pause i prøvingen frem til sommeren 2006. Da satset vi for fullt, men i september begynte syklusene mine å tulle seriøst! [:@]Fra sept 2006 til des 2007 hadde jeg mensen stort sett hele tiden. Hadde pauser på noen dager i mnd, kanskje en uke dersom jeg var skikkelig heldig. Gikk til legen flere ganger, men det var ingenting i veien sa de, bare kroppen som måtte stabilisere seg etter pilleslutt. I slutten av februar 2008 merket jeg at kroppen min oppførte seg litt merkelig. Tr hadde ikke vist seg på over en uke, brystene var kanonvonde og magen rar. Tenkte ikke noe over det før det hadde gått nesten en uke til. Da bestillte jeg legetime og legen mente jeg kunne være gravid. Gravid? tenkte jeg, Ja det kan jo hende. tok test og fikk positivt svar. HURRA![:D] Men gleden var kortvarig. Dagen etter begynte jeg å spotte og dagen etter der igjen var det ikke tvil om hva som var i ferd med å skje.[:(] Ble ganske trist, men hadde ikke fått tid til å innstille meg på at jeg var gravid, så det gikk egentlig ganske greit. Gikk til legen og fikk bekreftet sa. Slapp heldigvis utskrapning. Ca 6 uker etter dette kom tr. Jeg smilte fra øre til øre for nå følte jeg at kroppen begynte å oppføre seg normalt. Tr varte i 5 dager og reiste sin vei! [:)] Så kom mai og ingen tr. Testet men bare negativt svar. I juni spottet jeg først den 13 så den 25 men ingenting mer. Begynte å bli ganske frustrert for hadde jo håpt at ting skulle ordne seg. 4 juli merket jeg igjen at det var noe rart med kroppen. Mye det samme som i feb men turde ikke håpe. Symptomene ble sterkere nesten for hver dag som gikk. Reiste til London den 10 fortsatt uten positiv test. Kom hjem den 13 uten positiv test. Tirsdag 15 juli fikk jeg positiv test. Hvisket et lite hurra, men turde ikke rope ut. Klarte ikke å tro at det var sant. Seint om kvelden den 16 begynte jeg å spotte. Og den 18 juli var det klart at det var en ny sa. [:(]
Så her står jeg nå. Merker at det var litt tyngre denne gangen. Men jeg nekter å gi opp håpet om at jeg snart sitter der med min lille baby![:)] Vi får bare fortsette å prøve så blir det nok vår tur en gang. Forhåpentligvis snart! [:)]
Blei visst litt langt dett her, så all honnør til de som gidder å lese! [:D]
[hr]
For å fortelle litt om meg og min situasjon så er jeg 25 år, snart gift i ett år med verdens herligste mann
Vi begynte prøvingen sommeren 2005, men om høsten ble mannen syk og gikk på medisiner som gav nedsatt sædkvalitet.[&:] Tok vel egentlig pause i prøvingen frem til sommeren 2006. Da satset vi for fullt, men i september begynte syklusene mine å tulle seriøst! [:@]Fra sept 2006 til des 2007 hadde jeg mensen stort sett hele tiden. Hadde pauser på noen dager i mnd, kanskje en uke dersom jeg var skikkelig heldig. Gikk til legen flere ganger, men det var ingenting i veien sa de, bare kroppen som måtte stabilisere seg etter pilleslutt. I slutten av februar 2008 merket jeg at kroppen min oppførte seg litt merkelig. Tr hadde ikke vist seg på over en uke, brystene var kanonvonde og magen rar. Tenkte ikke noe over det før det hadde gått nesten en uke til. Da bestillte jeg legetime og legen mente jeg kunne være gravid. Gravid? tenkte jeg, Ja det kan jo hende. tok test og fikk positivt svar. HURRA![:D] Men gleden var kortvarig. Dagen etter begynte jeg å spotte og dagen etter der igjen var det ikke tvil om hva som var i ferd med å skje.[:(] Ble ganske trist, men hadde ikke fått tid til å innstille meg på at jeg var gravid, så det gikk egentlig ganske greit. Gikk til legen og fikk bekreftet sa. Slapp heldigvis utskrapning. Ca 6 uker etter dette kom tr. Jeg smilte fra øre til øre for nå følte jeg at kroppen begynte å oppføre seg normalt. Tr varte i 5 dager og reiste sin vei! [:)] Så kom mai og ingen tr. Testet men bare negativt svar. I juni spottet jeg først den 13 så den 25 men ingenting mer. Begynte å bli ganske frustrert for hadde jo håpt at ting skulle ordne seg. 4 juli merket jeg igjen at det var noe rart med kroppen. Mye det samme som i feb men turde ikke håpe. Symptomene ble sterkere nesten for hver dag som gikk. Reiste til London den 10 fortsatt uten positiv test. Kom hjem den 13 uten positiv test. Tirsdag 15 juli fikk jeg positiv test. Hvisket et lite hurra, men turde ikke rope ut. Klarte ikke å tro at det var sant. Seint om kvelden den 16 begynte jeg å spotte. Og den 18 juli var det klart at det var en ny sa. [:(]
Så her står jeg nå. Merker at det var litt tyngre denne gangen. Men jeg nekter å gi opp håpet om at jeg snart sitter der med min lille baby![:)] Vi får bare fortsette å prøve så blir det nok vår tur en gang. Forhåpentligvis snart! [:)]
Blei visst litt langt dett her, så all honnør til de som gidder å lese! [:D]