Da datteren min kom ville jeg så gjerne bare gjøre alt det riktige. Så mange forskjellige ting ble sagt angående det at små babyer ikke skal gråte og at de skal trøstes og trygges når dette skjer. Jeg tok dette svært alvorlig, og kanskje for alvorlig. Datteren min gråt nesten aldri noen ting før jeg tok henne opp og jeg ga lett etter om hun ville holdes av meg. Selv om hun ble eldre, var denne vanen vanskelig å bryte. Nå tror jeg at jeg er skyld i at hun nå ikke vil leke selvstendig. Hun er nå 18 måneder, og leker veldig lite alene. Eneste tidspunktet hun faktisk leker alene er når jeg lager mat, for da har jeg vært litt streng med henne. Men dersom jeg setter meg ned i sofaen kommer hun opp på fanget mitt innen bare noen sekunder.
Hva kan jeg gjøre? Er så redd for å såre henne eller få henne til å føle seg tilsidesatt, men dette sliter meg veldig ut. I tillegg vet jeg at de få gangene hun faktisk har lekt litt for seg selv, så har hun virket mer harmonisk. Vet jo at alle barn er forskjellige og at hun nok er en av dem som trenger litt mer nærhet og trygghet, men føler en kan forvente at hun nå kanskje kan leke hvertfall 15 min alene..
Dersom du har noen fremgangsmåter jeg kan bruke for å bryte denne sirkelen litt, så hadde det vært flott
På forhånd takk
Hva kan jeg gjøre? Er så redd for å såre henne eller få henne til å føle seg tilsidesatt, men dette sliter meg veldig ut. I tillegg vet jeg at de få gangene hun faktisk har lekt litt for seg selv, så har hun virket mer harmonisk. Vet jo at alle barn er forskjellige og at hun nok er en av dem som trenger litt mer nærhet og trygghet, men føler en kan forvente at hun nå kanskje kan leke hvertfall 15 min alene..
Dersom du har noen fremgangsmåter jeg kan bruke for å bryte denne sirkelen litt, så hadde det vært flott
På forhånd takk