lei...

søvnlø

søvnlø

Betatt av forumet
Av å gå gjennom svangerskapet alene. Dette var et godt planlagt svangerskap. Men en mere fraværende mann skal man faan me lete lenge etter.. de eneste gangene han faktisk tar på magen min feks er når han vil ha seg en bætta selv etterpå... som om det er en "turn on" liksom. Møkka lei av å føle at jeg lager en big deal ut av det faktumet at vi venter en til. Bare drit lei i grunn.. :'(
 
Sniker fra september....
Ganske likt som her høres det ut som, tar ikke på magen frivillig i det hele tatt. Snakker ikke om babyen, ting som må gjøres, navn eller noe. Sitter mer og mer med headset'et på og gamer. Skryter til alle om at nå når jeg har bekkenløsning så gjør han maaaasse hjemme. Bullshit! Han har støvsugd ti ganger på 7 mnd og that's it. Jeg har bedt om massasje i korsryggen men han har alltid for vondt i hendene, tomlene eller ryggen selv. Dævver!!!! Dette er hans første og min 2. (jeg har en datter på snart 12 fra før, mer hjelp i henne).
Vanskelig å ta det opp med han også for han skylder alt på hormonene mine, går rett i angrep. Så hvis noen har noen gode, fornuftige råd er det bare å komme med dem. ;) Lenge siden jeg har følt meg så alene som i dette svangerskapet.
 
Min mann er også fraværende. Snakker ikke om baby og har ingen ønsker om å kjenne baby sparke. Sier til alle inkludert jm at han gjør mye hjemme og at han ofte ber meg slappe mer av. Men det er ikke helt sant. Han ber meg slappe av ja, men hvem skal da ta husarbeid å underholde guttungen? Vi har ikke oppvaskmaskin, å han har aldri vaska opp! Ikke gjør han stort til husarbeid heller!
Blir ganske forbanna på han når han skryter over hvor flink han er.
Er vanskelig å diskutere med han her og. Han skylder bare på hormonene å det gjør meg så forbanna at jeg ikke har peiling på hva jeg skal si til han:/

* Lillesøster ventes 19 august *
* Sladrer med Lillemirakel *
 
Men tross alt hjalp det å frese litt ut her ;) Se at ikke alle har skutt gullfuglen husarbeids- messig :P
Lurer virkelig på hvordan de ser seg selv, om de er storfornøyde med innsatsen liksom?
 
Jeg fikk et godt råd av ei god venninne ang det der med 'bare hormoner'. Javel, kanskje er det hormoner - mn følelsene er likevel reelle, og dermed noe partner må forholde sg til!! Han må nesten bare finne seg i - han som henne - at alt koster litt ekstra under et svangerskap.

....og så én liten ting til.. jg tror gutta/mannfolka er usikre jg, og trekker sg litt unna. 'Det sterke kjønn'?? Haha :p Min erfaring er at de aaner ikke hvordan de skal forholde sg til en kjæreste som har forandret sg. Kanskje er de redde for å skade baby i magen (det er min!!)? Og så er de 'for mann' til å si 'hjelp, hva skjer?'. Jg har funnet ut at sånn er det her iallefall :p Og at å gjøre sg litt 'svak' ovenfor kjæresten, så han kan føle seg som en ridder - istedet for å bli kjeftet på og kommandert, er ganske effektivt.. :) De forventer faktisk diplom og gullmedalje etter en runde med støvsugeren!
 
Min kan være litt fraværende i selve svangerskapet han også, men han er flink med barna våre og har stått på med oppussing i tillegg til full jobb så da synes jeg det blir feil av meg å klage. Eneste husarbeidet han tar er oppvasken (har ikke fått koblet til oppvaskmaskinen ennå) og noe klesvask. Jeg er jo ganske lav så jeg rekker faktisk ikke godt nok bort til kjøkkenvasken får å ta oppvasken med så stor mage så da er han jo bare nødt til å ta det :P
Men ja det er sjelden han vil snakke om babyen og det vi må ordne til den kommer. Ikke tar han på meg heller med mindre han er ute etter noe for seg selv :( Kjenner at jeg blir veldig lei meg for jeg vil så gjerne kjenne at han også gleder seg til at vi skal få et barn til.
Nå er han på ferie med ungene hos sine foreldre og kommer hjem om ei uke og da er han pina nødt til å hjelpe meg til å gjøre i stand her!!
 
Han her i hus vasker en gang i mnd. Hadde ikke oppvaskmaskin i over ei mnd, da vasket han opp 1 gang i løpet av den tiden. Vi er 5 i husstanden. Den siste mnd har jeg fått sove lenge 1 gang. Den andre gangen han skulle "la meg sove litt" måtte jeg uansett stå opp tidlig da jeg hadde jordmor time på morran... Er ikke mye reddsel for å "skade" barnet hos han her i alle fall. Når vi har sex så legger han seg oppå magen så jeg faan me må skyve han bort, eller så presser han hendene sine inni skulderbladene mine så jeg blir presset ned i sengen.... oppå magen....til slutt blir forbanna... og derfor er det skjeldent han får seg en bætta nå... Han jobber kunn 3 - 4 dager i uken, og det er delt tidlig og sen vakt. Og jobber kunn hver 3 helg, men alikavel er det JEG som står opp med de 3 små her i hus.... HVER DAG... Selv nå når jeg har fortalt han at jeg faktisk ikke sover om natta for jeg er potte tett, hoster som om ungene skal komme ut av munnen til slutt, og beskymrer meg for det faktumet at jeg har en seteliggende unge. Og da vi fant ut det, var han frekk nok til å si "du får det til å høres ut som om du er den eneste som går gjennom en setefødsel". Bare for at jeg hisset meg opp over for det faktumet at kvinner blir tvunget til å føde seteliggende.
Mannen min er rett og slett en egoistisk dritt unge, som tenker at det er "enkelt" å gå høygravid....
Vis jeg, noe jeg nå har sluttet med, tar hånden hans å legger den på magen min så han får kjenne, tar han den bort tvert jeg tar bort min fra over hans... vil jo ikke tvinge han heller. men det er da faan me hans unge også. Og skulle tru han skulle være litt mere interesert..Det er jeg som har smørt på krem på føttene hans, jeg som setter meg ved HAN i sofan, selv om jeg allerede sitter i den når han kommer å setter seg.. Nei ikke f altså om jeg gidder dette mere... Fra nå av skal jeg ikke snakke med han om barnet, ikke skal jeg "kos" i sofan lengre. Har ikke noe problem jeg for å legge meg ikke lenge etter at ungene i hus har lagt seg. Så får han bare sitte her i sin egen verden... Og ikke nok med at det er JEG som har ordnet alt til babyen kommer, men planlegger bryllup også som er 1 mnd etter termin, og hvem er det som planlegger og ordner ALT til den trur dere...... Han fikk en oppgave og det er maten.... Og han klarer faan ikke det engang...får hjelp av mamman sin, som er helt greit d, men hver gang det er et liten ting, så kommer han til meg. Enda jeg har sagt det hundre ganger, at jeg orker ikke å tenke på det oppi alt det andre. At dette får du og mor di orde selv.. jeg har mer enn nok på fatet for tiden...
Akkurat nå så kjenner jeg at jeg har lyst å reise bort litt... få puste pause, fra hjem, hus, mann og barn...
 
'Mannen min er rett og slett en egoistisk dritt unge, som tenker at det er "enkelt" å gå høygravid'

Neimen herrlighet!! Tror ikke mannen din trenger noe annet enn en reality check! Virker som du har vært umåtelig tålmodig, nå må han vise at han setter pris på familien sin (deg!!). Kan du ikke reise bort til venner/familie noen dager? Sender en klem :)
(Sniker fra sept jg, har fulgt aug litt da term er tidlig i sept)
 
ed skrev:
Jeg fikk et godt råd av ei god venninne ang det der med 'bare hormoner'. Javel, kanskje er det hormoner - mn følelsene er likevel reelle, og dermed noe partner må forholde sg til!! Han må nesten bare finne seg i - han som henne - at alt koster litt ekstra under et svangerskap.

....og så én liten ting til.. jg tror gutta/mannfolka er usikre jg, og trekker sg litt unna. 'Det sterke kjønn'?? Haha :p Min erfaring er at de aaner ikke hvordan de skal forholde sg til en kjæreste som har forandret sg. Kanskje er de redde for å skade baby i magen (det er min!!)? Og så er de 'for mann' til å si 'hjelp, hva skjer?'. Jg har funnet ut at sånn er det her iallefall :p Og at å gjøre sg litt 'svak' ovenfor kjæresten, så han kan føle seg som en ridder - istedet for å bli kjeftet på og kommandert, er ganske effektivt.. :) De forventer faktisk diplom og gullmedalje etter en runde med støvsugeren!
Klikk for å utvide …

Det rådet fra venninna di var klokt!
Om han her er usikker i forhold til meg nå å babyn i magen er ok det altså, men han kan godt få gjøre husarbeid for det om :p
Eller stå opp med guttungen. Han har ikke stått opp med guttungen en eneste gang, sist var i september 2012. Gangen før det husker jeg ikke :/

Usikker eller ei, de kan ta ansvar for de andre små å div husarbeid. Det er min mening :)

Ja, var godt å få blåse ut litt her :)

* Lillesøster ventes 19 august *
* Sladrer med Lillemirakel *
 
søvnlø skrev:
Han her i hus vasker en gang i mnd. Hadde ikke oppvaskmaskin i over ei mnd, da vasket han opp 1 gang i løpet av den tiden. Vi er 5 i husstanden. Den siste mnd har jeg fått sove lenge 1 gang. Den andre gangen han skulle "la meg sove litt" måtte jeg uansett stå opp tidlig da jeg hadde jordmor time på morran... Er ikke mye reddsel for å "skade" barnet hos han her i alle fall. Når vi har sex så legger han seg oppå magen så jeg faan me må skyve han bort, eller så presser han hendene sine inni skulderbladene mine så jeg blir presset ned i sengen.... oppå magen....til slutt blir forbanna... og derfor er det skjeldent han får seg en bætta nå... Han jobber kunn 3 - 4 dager i uken, og det er delt tidlig og sen vakt. Og jobber kunn hver 3 helg, men alikavel er det JEG som står opp med de 3 små her i hus.... HVER DAG... Selv nå når jeg har fortalt han at jeg faktisk ikke sover om natta for jeg er potte tett, hoster som om ungene skal komme ut av munnen til slutt, og beskymrer meg for det faktumet at jeg har en seteliggende unge. Og da vi fant ut det, var han frekk nok til å si "du får det til å høres ut som om du er den eneste som går gjennom en setefødsel". Bare for at jeg hisset meg opp over for det faktumet at kvinner blir tvunget til å føde seteliggende.
Mannen min er rett og slett en egoistisk dritt unge, som tenker at det er "enkelt" å gå høygravid....
Vis jeg, noe jeg nå har sluttet med, tar hånden hans å legger den på magen min så han får kjenne, tar han den bort tvert jeg tar bort min fra over hans... vil jo ikke tvinge han heller. men det er da faan me hans unge også. Og skulle tru han skulle være litt mere interesert..Det er jeg som har smørt på krem på føttene hans, jeg som setter meg ved HAN i sofan, selv om jeg allerede sitter i den når han kommer å setter seg.. Nei ikke f altså om jeg gidder dette mere... Fra nå av skal jeg ikke snakke med han om barnet, ikke skal jeg "kos" i sofan lengre. Har ikke noe problem jeg for å legge meg ikke lenge etter at ungene i hus har lagt seg. Så får han bare sitte her i sin egen verden... Og ikke nok med at det er JEG som har ordnet alt til babyen kommer, men planlegger bryllup også som er 1 mnd etter termin, og hvem er det som planlegger og ordner ALT til den trur dere...... Han fikk en oppgave og det er maten.... Og han klarer faan ikke det engang...får hjelp av mamman sin, som er helt greit d, men hver gang det er et liten ting, så kommer han til meg. Enda jeg har sagt det hundre ganger, at jeg orker ikke å tenke på det oppi alt det andre. At dette får du og mor di orde selv.. jeg har mer enn nok på fatet for tiden...
Akkurat nå så kjenner jeg at jeg har lyst å reise bort litt... få puste pause, fra hjem, hus, mann og barn...
Klikk for å utvide …


Jeg sitter her bare å måper! Vet ikke helt hva jeg skal si! Synes det er helt forferdlig at noen skal oppleve noe slikt å skjønner ikke hvorfor du er sammens med en slik mann? Å ihvertfall ikke hvorfor du skal gifte deg??
Ingen fortener å oppleve noe slikt å IHVERTFALL ikke i svangerskapet! Om mannen min hadde oppført seg 1 / 4 så ille hadde jeg ikke taklet det nå.
Uff, stakkars deg.... Sender en klem :hug013
 
Signerer lykkeliten her !
Jeg hadde ALDRI akseptert sånn oppførsel, da hadde jeg heller avsluttet hele forholdet og funnet en som hadde fortjent MEG!
Jeg jobber mye hjemme, og gjør derfor alt husarbeid (med glede). Etter at jeg begynte å blø så fælt fikk jeg ikke gjøre NOE av han, han har vasket gulvet for første gang i sitt liv :P Han gjør ikke alt så nøye, men det spiller absolutt ingen rolle. Jeg er kjempe takknemlig :D
 
Kjære "søvnlø". Håper du finner ut av det her. Det høres ut som at du godtar for mye fra mannen din! Håper du kan snakke med noen (JM el liknende) om hvordan du skal gripe an situasjonen. Evt om han kan være med på en slik samtale, så hadde sikkert det vært en måte å få inn noe hos han?!
Sender over en klem i alle fall, og håper han ser hvor dum han er!
Lykke til!


Venter ei lita snuppe 5. august :)
 
Har også en mann som er lite flink til å hjelpe til i huset. Men han er veldig flink til å ordne med andre ting da :-) selv om det ikke er d JEG trenger hjelp til nå :-P Men denne mannen din tar jommen i meg kaka. Gi han en skikkelig oppvekker, dra bort noen dager uten noe som helst kontakt. Plei deg selv litt :-) D fortjener du :-)

Sent from my LT22i using BV Forum mobile app
 
Jeg sniker også, men er så godt å se at det er flere som desverre har elendige samboere! Min er også helt elendig mesteparten av tida.

Jeg har et risikosv.skap siden jeg fødte ekstremprematur sist og de var ikke helt 100% sikre på grunnen, men fikk vite at i dette sv.skapet måtte jeg ta det veldig med ro å måtte være 100% sykemeldt siden jeg fant det ut. Dette har han vært fullt klar over, men har ikke giddet å gjort en dritt! Jeg måtte handle, vaske, støvsuge, lage mat, vaske klær og alt i huset, ordne og holde fin graven til dattera vår, vaske bilene, ordne og kjøpe inn alt til babyen.
Han presterte til og med å si for ei stund sia at "hvis det går galt denne gangen også så vet vi at det er fordi du ikke er rolig nok, og går det bra var det pga morkaka sist!" :o. Ble helt sjokkert jeg! Har sagt 100 ganger at han må hjelpe til, men han må alltid sove på sofaen etter jobb og da han har gjort det reiser han å skrur bil med kompisen eller går i verkstedet å fipler der.
Jeg ble innlagt denne gangen da det holdt på å gå galt nå også, pg huset forfaller. Han tar ikke ansvar for hunden, den har mamma og pappa, han har ikke støvsugd, vaska eller noe på 1 mnd. Det er jo egentlig hans problem, men jeg begynte å male baderomsinnredningen og seksjonen, men ble selvfølgelig ikke ferdig før jeg ble innlagt og han driter i det. Gidder ikke gjøre det for han syns det er kjedelig å male! Og det verste var, at nå da jeg er innlagt på jeg være helt sengeliggende, og han kommer i helgene. Da er det konstant klaging om hvor mye han kjeder seg, hvor vondt han får i ryggen og hvor mye han gleder seg til å reise hjem igjen.
Han snakker sjelden om babyen vi venter og aldri om henne som døde, hun skal liksom være glemt :/

Hurra for gode samboere!!! Godt å få det ut en gang i blandt :p
Jeg er veldig glad i min da, men han irriterer meg grønn en gang i blandt! Haha
 
Høres helt forferdelig ut.. Jeg har en snill og omtenksom mann, han trenger riktignok et hint i ny og ne om at det er hyggelig med et kompliment/en kos ol, men disse mennene som beskrives her er jo rene mareritt. Herregud at det går an! Og da lurer jeg på hvorfor dere damene finner dere i det? Skjønner jo at det ikke er bare bare å reise seg opp og gå, spesielt ikke når det er barn i bildet, men for barnas skyld hadde det vel vært bra om mor slo i bordet og fortalte at dette ikke er greit? De lærer jo at det er greit å behandle sine nærmeste som dritt??
 
For å ta deg litt i forsvar ;) så er det vel slik at det man helst forteller om er de verste historiene når man er mest irritert. Han er sikkert ikke så verst;) fikk meg selv ett lite hakeslipp når jeg innså overfor min søster og mor hvor dårlig jeg framstilte samboeren min.. For jeg fortalte jo ikke hvor god og snill han var så de trodde jo jeg var sammens med ett troll hehe. Joda klart han er langt fra perfekt men det er ikke jeg heller;) bare ser det ikke på samme måte.
Lykke til hjemme;))

Ps; her hos meg er det litt min egen feil at han er slik han er.. Hvem ville vel hjulpet til i ett hjem hvor kjerringa går over og "rydder" etter han i oppvaskmadkin. For når han er flink så gjør han det jo ikke på min måte;) er blitt flinkere selv, ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp