LEI!

[*IdaMor*]

JA da kommer jeg med ett aldri så lite klageinnlegg! så vist du ikke liker klaging å surting, vil jeg anbefale å slutte og lese nå!

Vist du fortsetter å lese så er det på egen risiko

Kan jo ikke klage til andre som ikke er i samme situasjon, for da blir man jo halshuggd med det samme!
Om at det er da ikke lenge igjen, best for babyen å være inne (vet det altså ) Om at jeg må regne med plager, jeg lager jo tross alt ett nytt meneske.. osv! Jeg vet alt dette!

Det er idag 10 dager til lillerbor ikke lenger regnes som prematur! Altså da er jeg 37 uker! Og jeg synes han skal komme ut da!!! Er så dritt lei! Lei av å ikke kan få på meg sokker selv, lei av å ikke kunne ligge på ryggen eller magen! Lei av å ikke kunne gå skikkelig pga bekkenløsning! Lei av strekkmerker (vet dette er en bagatell altså) Lei av å ikke kunne se hvordan ting står til "der nede" haaha, føler ting vokser igjen! Lei av halsbrann! Lei av å gå og bekymre meg for at den lille i magen er frisk og har det bra! Lei av maserier og nedpress! Lei av at mannen har influensa, ligger i senga på loftet og tror han skal DØ!
Og at jeg er alene til å ta av meg en trassig 2 åring! Som hadde raseriannfall i mårres som varte i hele 10 min, fordi jeg ikke brukte rett skål da jeg lagde grøt til han...

Jeg teller virkelig ned dager nå altså, jeg vil virkelig at lillebror skal bli født i januar, så jeg må knipe att minst 6 dager til! Noe jeg ikke tror er noe problem, for jeg kommer sikkert til å gå til ut i februar..
Oppi alt dette har jeg fått svangerskaps-depresjon.. det hjelper ikke stort på humøret. Prøver å se lyst på ting men nå vil jeg bare ha gutten min ut, å inni armene mine <3

Håper på en måte at det ikke er bare jeg som føler det slik.. Men på den andre måten håper jeg virkelig ingen andre går irundt og føler det slik, for det unner jeg ingen!

Nå sitter jeg her med dålig samvittighet or at jeg har sagt dette til noen som helst! Føler det er litt tabu, å bli lei, sint og sur på slutten...

 

[Sane]

Føler virkelig med deg! Får dårlig samvittighet når jeg syter til samboeren men på en annen måte som må jeg bare ha det ut!!! Å få på seg sko og sokker er et mareritt, er nesten på gråten hver gang fordi det er så ubehagelig og vanskelig nattesøvnen er også elendig, det går men begynner å bli slitsomt å ikle finne noen gode stillinger. Dessuten er lunta mi mye kortere, noe som forsåvidt ikke burde være så unormalt når man ikke føler seg i topp form. Var forsåvidt heldig som ikke fikk bekkenløsning før i november men kommentarer som at "du går som du har gjort i buksa" eller "kjapp deg litt", som jeg sikkert hadde ledd av ellers, IKKE er spesielt hyggelige å høre nå. Å hvis jeg bjeffer tilbake så får jeg bare spørsmålet om hvorfor jeg er så sur. Av min egen mor altså... Da blir jeg sur! Jeg vagger vel ikke fordi jeg syns det er kult! Har forsåvidt hatt en fin graviditet jeg altså, men er den første i vennegjengen som er gravid så føler liksom ikke at jeg kan syte så mye til de heller for de forstår jo ikke hvordan det er. Bare det å være gravid er fjernt for de fleste av de, ennå vi blir 25. Sånn, da fikk jeg sytet litt å

 

[*IdaMor*]

Føler virkelig med deg! Får dårlig samvittighet når jeg syter til samboeren men på en annen måte som må jeg bare ha det ut!!! Å få på seg sko og sokker er et mareritt, er nesten på gråten hver gang fordi det er så ubehagelig og vanskelig nattesøvnen er også elendig, det går men begynner å bli slitsomt å ikle finne noen gode stillinger. Dessuten er lunta mi mye kortere, noe som forsåvidt ikke burde være så unormalt når man ikke føler seg i topp form. Var forsåvidt heldig som ikke fikk bekkenløsning før i november men kommentarer som at "du går som du har gjort i buksa" eller "kjapp deg litt", som jeg sikkert hadde ledd av ellers, IKKE er spesielt hyggelige å høre nå. Å hvis jeg bjeffer tilbake så får jeg bare spørsmålet om hvorfor jeg er så sur. Av min egen mor altså... Da blir jeg sur! Jeg vagger vel ikke fordi jeg syns det er kult! Har forsåvidt hatt en fin graviditet jeg altså, men er den første i vennegjengen som er gravid så føler liksom ikke at jeg kan syte så mye til de heller for de forstår jo ikke hvordan det er. Bare det å være gravid er fjernt for de fleste av de, ennå vi blir 25. Sånn, da fikk jeg sytet litt å

Ja er det ikke litt godt å få det ut? Nei det med venner som ikke har vært gravide selv.. det er et problem, for de sjønner jo IKKE! Ikke mannfolka heller! Skulle sett de hadde gått irundt å vagget som oss!
Men skulle jo tro at mamman din sjønte da, sjønner deg godt som blir sur jeg! Nei vi vagger ikke fordi at det er kult! Nei vi håper på at vi slipper overtid og at nurkene har tenkt seg ut snart! Blir missunnelig på de på forumet som har fått babyene sine i disse dager

 

[Babykos<3]

Føler med deg;/
Føler selv på alle plagene, men føler at jeg ikke kan prate høyt om dem, da alle rundt meg er så lei av klaging. Men hvor skal man da få utløp for det, om ikke hjemme?? #Frustert#
Kjenner meg igjen i så mange av de plagene dine, og har selv en toåring hjemme. Har bare lyst å bli normal igjen, slik at jeg orker å bøye meg for hjelpe toåringen med skoene, eller å ta klær ut av vaskemaskinen uten å føle at man kreperer, hihi
Synes slettes ikke det er så galmorøst å gå gravid iallefall, meeeen nå ser vi jo målet

 

[*IdaMor*]

Føler med deg;/
Føler selv på alle plagene, men føler at jeg ikke kan prate høyt om dem, da alle rundt meg er så lei av klaging. Men hvor skal man da få utløp for det, om ikke hjemme?? #Frustert#
Kjenner meg igjen i så mange av de plagene dine, og har selv en toåring hjemme. Har bare lyst å bli normal igjen, slik at jeg orker å bøye meg for hjelpe toåringen med skoene, eller å ta klær ut av vaskemaskinen uten å føle at man kreperer, hihi
Synes slettes ikke det er så galmorøst å gå gravid iallefall, meeeen nå ser vi jo målet

Ja det å kan hjelpe en toåring nå er ikke lett! Og ikke forstår de at vi har vansker med det heller... stakkar små Ja vi er nære men likevel så fjærnt!
Når har du termin?

 

[Sane]

En annen ting er jo at vi begynner å bli utålmodige og vil ha babyen på utsiden. Blir så irritert over kommentarer som "babyen kommer når den er klar" med et MEGET oppgitt tonefall. Ja, jeg er KLAR over det, men lov å glede seg eller? Mamma himler jo med øya når jeg nevner bringerbærbladte og modningsakkupunktur. Hva er galt med å prøve hvis det KAN gjøre fødselen enklere? Er ikke sikkert det er sånn men hvis? Da blir ho bare oppgitt av meg! Merker jeg har lagt meg opp mange meninger og hvordan jeg ønsker å gjøre det som folk ikke er enige i og det er så irriterende. Folk blir jo nesten irriterte over hvor naiv jeg er når jeg ikke har lagt opp planer for fødselen fordi jeg ønsker å ta det som det kommer (førstegangs) og hører fra svigermor at du kan ikke regne med at det ikke gjør vondt. Jeg bare "wtf"!!! Er så unødvendig, men takk Gud for at jeg ikke har fødselsangst! Dagens syt nr 2 hehe

 

[*IdaMor*]

En annen ting er jo at vi begynner å bli utålmodige og vil ha babyen på utsiden. Blir så irritert over kommentarer som "babyen kommer når den er klar" med et MEGET oppgitt tonefall. Ja, jeg er KLAR over det, men lov å glede seg eller?

Jeg klabber til den neste som sier dette til meg! Er syyykt iriterende! spiller ingen rolle for meg om den personen selv har godt gravid, hvert svagerskap er forskellig! Og så lenge man ikke går i mine sko, eller med mitt bekken for den slags skyld, så skal de bare ti stille

Synes det er fint at du "syter" sammen med meg

 

[Tuppehøna]

Kunne ikkje sagt meg meir enig... Du har all min sympati! Håpar me føder så snart rakettane er oppskotne!! Lykke til vidare!

 

[SofieKristinesMamma]

Hei
Her er du ikke alene i det hele tatt. Jeg har minst 4 uker igjen i denne tilstanden (som jeg kaller det) og er MØKKA lei. I tillegg til alle det vanlige plagene (bekkenløsning, halsbrann, kynnere, nedpress, utslitt, etc) har jeg blitt skikkelig forkjølet og føler meg helt forferdelig. Føler jeg har sytet og klaget i snart 8 mnd og føler sambo er lei av å høre på meg, men jeg har det ikke godt. Jeg har også fått svangerskaps-deprisjon og sliter vannvittig med å glede meg til det som kommer til å skje. Den siste tiden har jeg ønsket at det bare var oss tre (meg, sambo, og tulla på 2 år) men jeg er helt sikker på at når jeg har fått vesle prinsessa i armene så kommer gleden. Vi har ikke lang tid igjen, selv om det føles som en evighet. Dette skal vi klare Og vet du hva.....du kan klage og syte så mye du bare vil.....det har vi full rett til. Jeg fikk tom lov til å gå på i joggebukse på julaften siden jeg er høygravid, men da stod jeg bare å gråt og sa jeg så stygg ut. Ikke alle som gløder under en graviditet og er konstant lykkelig, det er faktisk flere som er deppa en glad, men det er kun de som er lykkelige som er åpne om tilstanden. Klarer jeg å holde ut så gjør du det Lykke til videre meg graviditeten. Klem fra meg

 

[*IdaMor*]

Hei
Her er du ikke alene i det hele tatt. Jeg har minst 4 uker igjen i denne tilstanden (som jeg kaller det) og er MØKKA lei. I tillegg til alle det vanlige plagene (bekkenløsning, halsbrann, kynnere, nedpress, utslitt, etc) har jeg blitt skikkelig forkjølet og føler meg helt forferdelig. Føler jeg har sytet og klaget i snart 8 mnd og føler sambo er lei av å høre på meg, men jeg har det ikke godt. Jeg har også fått svangerskaps-deprisjon og sliter vannvittig med å glede meg til det som kommer til å skje. Den siste tiden har jeg ønsket at det bare var oss tre (meg, sambo, og tulla på 2 år) men jeg er helt sikker på at når jeg har fått vesle prinsessa i armene så kommer gleden. Vi har ikke lang tid igjen, selv om det føles som en evighet. Dette skal vi klare Og vet du hva.....du kan klage og syte så mye du bare vil.....det har vi full rett til. Jeg fikk tom lov til å gå på i joggebukse på julaften siden jeg er høygravid, men da stod jeg bare å gråt og sa jeg så stygg ut. Ikke alle som gløder under en graviditet og er konstant lykkelig, det er faktisk flere som er deppa en glad, men det er kun de som er lykkelige som er åpne om tilstanden. Klarer jeg å holde ut så gjør du det Lykke til videre meg graviditeten. Klem fra meg

Svangerskaps depresjon er noe dritt! Klarer ikke å se lyst på noe, griner for alt! Pluss mere som du sikkert kjenner igjen..

Varmer så godt å få klage litt å få støtte tilbake <3 Vi får tro at alt blir mye bedre når nurkene våres kommer ut <3

Så ønsker jeg deg god bedring forkjølelse oppi det hele gjør ikke livet enklere!

 

[VeoVeo]

Du er langt ifra alene! Jeg har ikke termin før 30.januar og jeg er så utrolig lei. Samtidig som at samboer har begynt å gå meg på nervene fordi han blir så oppgitt når jeg syter og klager! Håper lillegutt kommer i midten av januar, men jeg tipper at jeg blir gående slik som dette til de må sette meg igang i februar!

 

[*IdaMor*]

Du er langt ifra alene! Jeg har ikke termin før 30.januar og jeg er så utrolig lei. Samtidig som at samboer har begynt å gå meg på nervene fordi han blir så oppgitt når jeg syter og klager! Håper lillegutt kommer i midten av januar, men jeg tipper at jeg blir gående slik som dette til de må sette meg igang i februar!

Jeg også håper gutten min kommer når jeg har bestilt han, den 6 januar Men har på følelsen av at jeg blir igangsatt den 7 februar istede

 

[wesila]

Tro meg, du er IKKE alene om å føle det slik! Bare noen få uker igjen bare møøøøkkkkk lei her også, var hos jordmor rett før jul, sf mål på 47 cm slå den

 

[Side]

Kan jo omtrent signere alle andres innlegg

Jeg er også lei, og for meg så mååå hun ikke komme i januar, nå som hun ikke kom på julaften er noen datoer i januar vi helst vil unngå også for andre i familien har bursdag da, men jeg er i dag 37 uker, så hun er jo ikke lenger prematur. Jeg har 3 uker igjen, og venter på en tlf eller brev om ingangsettelse. Så det blir jo spennende!

Jeg er også lei av å ikke sove godt på natta, gå rundt med smerter enten her eller der dagen lang. Nedpress, bekkenløsning og halsbrann bare for å nevne noe. Jeg gleder meg til å kunne sove normalt enten på rygg, mage eller siden. Jeg vil trene igjen, bevege meg, leke med sønnen min og da gå turer med frøkna som snart kommer til verden. Jeg vil ha babyen i armene og kose meg!!

 

[sogn78]

Du har ALL rett til å syte, føler veldig med deg, og alle dei andre som skriver her.
Eg for min del gledar meg til å vera ferdig å gå gravid, men på ein måte så håpar eg nesten det aldri tar slutt og. Føler meg absolutt ikkje klar til nattevåk, kolikk, grining, amming, eller fødsel for den saks skyld. Dessuten kvir eg meg til å måtte dela meg sjølv mellom to barn, ikkje berre kose meg med den eine guten eg har. Trur virkelig eit barn er som eit, mens to er som ti, som alle seier, og trur det blir forferdelig travelt og utmattande. Dessuten er eg livredd for fødsel, og for at sambo skal få fødselsdepresjon slik som sist!!!
Har berre såvidt begynt å gjera ting klart, for eg vil på ein måte ikkje at det skal skje, sjølv om eg har hatt to episodar der eg var sikker på at det var fødsel på gang. Da vart eg berre kvalm og dårlig av frykt og ba så tynt om at det berre var maserier (noko det heldigvis var).
No er det viktigaste at eg ikkje føder før januar, men om han vil vente til termin, så gjerne for meg altså, alle plager til tross

 

[*IdaMor*]

Eg for min del gledar meg til å vera ferdig å gå gravid, men på ein måte så håpar eg nesten det aldri tar slutt og. Føler meg absolutt ikkje klar til nattevåk, kolikk, grining, amming, eller fødsel for den saks skyld. Dessuten kvir eg meg til å måtte dela meg sjølv mellom to barn, ikkje berre kose meg med den eine guten eg har. Trur virkelig eit barn er som eit, mens to er som ti, som alle seier, og trur det blir forferdelig travelt og utmattande.

Er slik jeg føler det også! Er jo litt godt å vite at det er flere der ute som deler samme bekymringer. føler meg ikke så alene med alt da

 

[sogn78]

Er slik jeg føler det også! Er jo litt godt å vite at det er flere der ute som deler samme bekymringer. føler meg ikke så alene med alt da

Ja, det er godt å veta at eg ikkje er aleina, føler meg heilt tullete.