Lei og sliten... (Langt syt)

Kleo

Kleo

Glad i forumet
Samme dag jeg testet positivt med Knøtteliten døde pappa så det er fortsatt så vanskelig å glede seg over ting. Det er så mye som må fikses og ordnes.... Selge en dyr bil er ikke lett, få unna papirer og alt... Nå sitter jeg på nettet og prøver å finne en gravsten. Jeg er så sinna på pappa fordi han døde fra alt uten forvarsel. Mamma gjør jo også masse, men hu bruker ikke data og da er det lettere for meg å gjøre det. Hu ber meg ikke om det, men jeg føler jeg må og det er mye raskere med mailer og internett, enn brev og tusenvis av telefoner.
 
Kjenner jeg er så sliten i hodet og klarer liksom ikke å glede meg over Knøtteliten slik jeg håpet og gledet meg til.
 
Argghhhhh, bare ble litt mye for meg i dag og alt kom opp igjen. Føler liksom aldri jeg fikk sørget meg ferdig.
 
Sorry for syt dersom noen i det hele tatt leste dette.
 
I dag var jeg skikkelig lei meg og forbanna. Hyla og skreik da jeg var hjemme, men får jo så dårlig samvittighet etterpå, det er jo ikke mamma sin feil stakkars. Vi gråt begge to og jeg forklarte det ikke er henne jeg er sinna og lei på, men situasjonen. Hu har det jo heller ikke lett og vil ikke legge ting på meg, det gjør hu jo ikke, men jeg som tar det på meg siden hu er helt ubrukelig med data osv. Det er jo min egen feil, men samtidig synes jeg jo det er all right å kunne hjelpe og å gjøre de tinga.
 
Da han døde ble det så mye å ordne med en gang og det var masse familie som kom som man også skulle ta seg av så jeg tror ikke jeg fikk reagert ordentlig da. Jeg merker nå at jeg tenker mer og mer på det igjen og gjerne skulle tømt meg ordentlig med en gang. Jaja, hjelper litt å skrive og syte her i det minste da. Skal ikke være lett detta her gitt... (kanskje hormonene tuller med hjernen og vrir litt på alt også?!)
 
Skjønner godt at du må syte litt. Det hadde nok jeg også gjort i din situasjon. Er sikkert ikke så lett å være glad og trist på en gang og ha masse triste greier å ta seg av.
Sender en klem
 
Takke takk dere to... Nå tar jeg natta her og sover vekk fra alle surrete tanker. Sov godt alle sammen.
 
Huff, føler SÅ med deg snuppa!![&o]

Mistet selv pappa brått for drøyt 2 år siden. Det var rett før jul, og lillegutt var da 11 måneder. Siden pappa hadde ny samboer var det søstra mi og jeg som måtte fikse opp i alt, og siden jeg er eldst falt jo mye på meg. I tillegg holdt vi på med advokater og drit i 3/4 år i ettertid pga samboeren hans som tydligvis trodde de var gift [:'(]

Så jeg vet alt om hvordan det er å ikke få sørget..det var det rett og slett ikke tid til! Og oppi alt det andre holdt vi på å bygge hus, skaffe barnehageplass til guttungen, skaffe meg jobb etter permisjon...så det var stritt!

Mens det stod på var alt "greit", men fikk meg en smell ca 6 mnder etter at han døde...hadde bare lyst å krype under dyna og bli der..ting ble for mye. Og når vi endelig var ferdige med det praktiske, var det gått så mye tid at jeg følte at det var "for sent" å sørge skikkelig....da hadde liksom "sympatibølgen" lagt seg om du skjønner.

Kjenner jeg er utrolig sint på han om dagen som lot søsteren min og meg sitte igjen med alt dette. an hadde jo ikke vært en altfor aktiv far, så syntes IALLEFALL ikke vi fortjente dette. Mest skuffet er jeg over at han valgte å dra fra barnebarnet sitt fremfor samboern....at vi andre (familien) betydde så lite. (Han tok livet sitt). Men men..er jo hans tap igrunn!
Så hver gang jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke har besøkt grava på en stund tenker jeg bare "nei, faen heller!" [:@].....[8D]


Håper alt det praktiske snart ordner seg for deg/dere, og at du kan nyte tiden når gullet kommer!

STOOOR klem herfra!!
 
Tusen takk, dere er så søte og snille... Det er straks 6 mnd siden han døde og det er som du sier lite sympati å hente rundt omkring. Ikke det jeg er ute etter heller egentlig, men samtidig er det vanskelig at folk ikke forstår...
 
Jeg er også så utrolig sint på at han døde så alt for tidlig, men det var jo uventet og obduksjonen viste lungekreft med spredning og det visste ingen av oss noe om (ikke han heller). Han bare datt om å døde en tidlig morgen...
 
Mamma har jo penger og klarer seg (såvidt), men den dumme dyre bilen til pappa suger jo pengene hennes. Jeg føler så på at hu har dårlig råd pga bilen, men vi får jo ikke solgt den. Bilbutikkene vil ikke ta den inn å selge og på finn.no er det ikke noen som er intr nok... Bare bilen hadde blitt solgt så hadde mye vært annerledes...
 
Natti natt snupper. Regner med en bra dag i morgen.
 
Huff det hørtes utolig trist og vanskelig ut.[:(][:(] Kan ikke tenke meg hvor fælt det må være å miste pappaen sin, og akkurat når man er gravid i tillegg.[:(]
Har egentlig ikke noe fornuftig å si, men vil iallefall gi deg en stor trøsteklem!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp