Lei meg :(

[kosermeg]

I dag etter frokost blir jeg oppringt av tante som sier gratulerer med den store nyheten, jeg blir helt sjokk slagen og sier at dette er egentlig en hemmelighet, og at jeg setter pris på om hun ikke sier noe til kusinene mine, noe hun lover.
Hun og onkel var hos min mamma og pappa i går og da falt det dem naturlig å fortelle dem den store nyheten. Etter samtalen med tante ringte jeg mamma og ga henne huden full. jeg var kjempe sint og skuffa.  Dette er jo noe jeg vil fortelle selv og når jeg er klar.
Jeg tenkte å vente 1 mnd til.
Jeg slang på røret og begynte å grine. hun ringte meg opp igjen og sa jeg ikke måtte være lei meg og at dette bare er en hyggelig nyhet. ja det er hyggelig, men jeg vil si det selv.
Det er jo det som er halve gleden å se ansiktsutrykket på de du sier det til.

Er jeg urimelig?

 

[Skruf]

Du er absolutt ikke urimelig. Så lenge du ikke sier at de kan si det videre mener jeg det er en selvfølge at de ikke skal si noe. Jeg vil også fortelle det selv!

 

[Verra]

Jeg hadde reagert på akkurat samme måte!!

 

[Pletten]

Skjønner deg veldig godt! 

 

[Kaosgrl]

Jeg hadde nok regaert på samme måte.

Jeg er i dag 11+2 og vi har ikke fortalt noen om dette, nettopp fordi vi ikke ønsker at det skal komme ut til alle sammen enda. Vi kommer til å fortelle besteforeldre, onkler, tanker og nærmeste venner om 1 ukes tid. Vi kommer også til å fortelle at vi ikke ønsker at dette skal ut på facebook eller andre sosiale medier. Håper så inderlig folk respekterer det.

 

[NinaBeate88]

å nei e det sant!!! uff! ja nei dette er jo din nyhet! det er DU som skal fortelle! så ja klart du reagerer! det ville eg og gjort!

er vi som bestemmer når nyheten skal ut!
jeg ga mamma lov å fortelle det til et par av veninnene sine, siden de alle skulle bli besteforeldre.. og jeg regner med at de holder tett.. men jeg vet hvor lett det er å bare si det til en og ber de holde tett igjen.. så en venn av meg vet det nå gjennom hennes mor, som er mammas veninne.. så ja de klarte det tyligvis ikke.. da ble jeg litt irritert på mamma igrunn, for ho må jo si at de skal holde tett.. så flere som vet det nå..uten at jeg helt vet hvem..bygda e liten!

heldigvis bare ei uke igjen.. men likevel.. det er vi som skal si det når vi er klare!


så håper tanta di holder det hemmelig! ellers sprer det seg veldig fort! nei dette syns jeg var veldig leit! :( en kan lissom ikke ta det tilbake heller.. selv om jeg skjønner at mora di gleder seg..men likevel!

 

[Live2Learn]

Jeg hadde IKKE reagert sånn.. Jeg tenker bare at dine foreldre er såå utrolig stolt og glade på dine vegne at de ikke klarte å holde seg! 

Mamma gleder seg veldig og klarte ikke å holde seg, så hun fortalte det til onkel! 

Gjør ikke meg noe! :) De blir jo like glad uansett hvem som sier det! :) 

(jeg håper pappa skal si det til farmor, for det tør jeg ikke! Hun er litt dømmende! ;)) hehe

 

[-LeneMor-]

Jeg hadde også blitt irritert om noen av foreldrene våre hadde sagt det videre!

Værtfall i og med at jeg var veldig på dem om at dette var hemmelig
-og det hadde gjerne du også sagt til din mamma?

 

[FruAH]

Dette kommer til å bli litt langt så jeg logga meg på på PC'n...

Nei, og nei og nei Vet veldig godt hvordan du har det! Første gang jeg var gravid ville vi vente litt med og si det til foreldrene våre (var første barnebarnet på begge sider) men fortalte det vel i uke 6-7 for vi var jo stolte! Da kom det sure miner fra en onkel etterhvert om "at det hadde ikke de hørt noe om". Da sa mormoren min at det ikke var så rart fordi det var tidlig enda.

Det som irritererer meg noe grenseløst er at når man blir gravid, da er man plutselig allemannseie og man er en kake som alle SKAL ha en bit av!

Jeg synes også at jeg "måtte" fortelle det på jobb fordi jeg var så kvalm og kastet opp så kollegaene mine fikk mistanke. Det ødela faktisk noe av gleden min over å være gravid. Det skal være en hyggelig nyhet også blir det ødelagt...

Denne gangen fortalte jeg det til mamma samma dagen jeg tok testen fordi jeg var sykmeldt pga jobb og hvis det skulle gå galt. Sa at det var tidlig så hun måtte ikke si det til noen. Hun fortalte det til pappa (greit nok) og til mormor. Ja det kunne vært hyggelig det, MEN mormor har fortalt det til tanta mi, og plutselig får jeg melding av ei "tante" som ble inngifta for noen år siden at hun hadde hørt jeg var sykmeldt bla bla bla!!! Fra tanta mi! Gikk i taket! Og kjelleren...Dette er vår nyhet og skal være vår lykke, ikke alle andres.. Nå har visstnok ikke tanta mi sagt noe (skeptisk...) men det ødelegger min glede  Så blir jeg veldig skuffa over tanta mi, og mamma, men egentlig er det vel min egen skyld som var så godtroende å fortelle det til mamma... At vi skal på ultralyd imorgen, er det ihvertfall ingen av dem som vet!!! Er 11 uker imorgen og det er bare noen få som vet, slik at jeg slipper å tørke bæsj og skifte bleier...

Jeg forstår deg godt, det er lov å bli skuffa det er deres nyhet!

 

[Tonjemari]

Dette syns jeg faktisk var dårlig gjort av din mor! Dette var jo din nyhet å fortelle, ingen andres!

Jeg hadde blitt like skuffet som deg!

 

[Tripptrapptresko]

Jeg er helt sjokkert over at mammaene deres (din og FruAH) har fortalt det videre!!! Hvis man ikke kan stole på sin egen mor, hvem kan man da stole på!?

Hadde vært så utrolig lei meg og skuffet hadde det vært meg, og forstår godt reaksjonen din :'(

Her vil ikke mamma si det til bestevenninna si engang (som jeg kjenner godt) fordi hun vil jeg skal si det selv - selv om jeg har sagt hun får lov å si det. 

Man skal kunne stole 10405838 % på mamma'n sin...

 

[FruAH]

---

Supermamma* skrev:

Jeg er helt sjokkert over at mammaene deres (din og FruAH) har fortalt det videre!!! Hvis man ikke kan stole på sin egen mor, hvem kan man da stole på!?

Hadde vært så utrolig lei meg og skuffet hadde det vært meg, og forstår godt reaksjonen din :'(

Her vil ikke mamma si det til bestevenninna si engang (som jeg kjenner godt) fordi hun vil jeg skal si det selv - selv om jeg har sagt hun får lov å si det. 

Man skal kunne stole 10405838 % på mamma'n sin...

---

Jeg synes ikke det er så hyggelig når broren min og svigerinna mi sier at du må ikke si noe til henne! Det må du lære deg! Da blir jeg jo skuffa over meg selv som har sagt noe da.. Samtidig så mener jeg at man SKAL kunne fortelle ting til moren sin uten at det går videre! Så da bør jeg jo kunne bli skuffet over mamma!? Igårvar vi på ultralyd og jeg sendte bilde til brødrene og svigerinnene mine. Ingen visste at vi skulle. Mamma får bli litt lang i trynet når hun spør om vi skal på ultralyd og jeg kan si at der har vi vært!