Jeg skal også innrømme at det å gå gravid overhode ikke var slik jeg hadde sett for meg. Jeg var så dårlig de 12 første ukene at jeg bare lå hele tiden. Greide ikke lage mat eller noe. Har også slitt med store søvnproblemer hele svangerskapet, og har bare sovet 2 - 4 timer hver natt siden jeg ble gravid. Og jeg får ikke sove på dagen heller. Så jeg går i en tåkesky, er trøtt og uopplagt hele tiden. Har minimalt med energi, og ofte når jeg skal gjøre noe som krever krefter, blir jeg så sliten at jeg brister i gråt. Sliter også med masse blodtrykksfall og svimer av. Takler derfor dårlig å tusle rundt i butikker for å se på barneutstyr, feks, eller handle mat. Har heftig hjertebank som ikke har gitt seg, så nå blir jeg sendt til hjertespesialist for å sjekke om jeg har hjertefeil. Har fjernet en bit av livmorhalsen og står i fare for å føde for tidlig/abortere, så frykten sitter i bakhodet og jeg må ta det rolig.
Har også fått kløende utslett som dukker opp overalt på kroppen, og det er utrolig plagsomt. Så nå venter jeg bare på bekkenløsningen :0) hehe...
Forteller deg dette for å vise at jeg forstår hvordan det er å være sliten, trøtt, i dårlig form og fortvilet over at man ikke er i nærheten av å fungere normalt.
For at jeg skal ha det mest mulig bra, har jeg gått over til å fokusere på det positive. Det kunne vært mye verre. Jeg har en frisk og sprell levende baby inni meg, jeg vet at de fleste plagene vil gå over, jeg har en snill mann som viser stor forståelse for situasjonen min, jeg har gode venner som jeg har det veldig gøy sammen med, og for hver natt jeg sover 4 timer tenker jeg - yes, det er bedre enn 2. Også tror og håper jeg at ting vil bedre seg underveis. Og så lenge barnet i magen er frisk, skal jeg tåle alle disse frustrasjonene som kommer. Det er verdt det til slutt :0)
Håper du også klarer å finne noen positive ting i hverdagen din som kan muntre deg opp inntil formen din kommer seg. :0) God klem og god bedring :)