Aha! Da forstår jeg.Det er etter hverandre, men pga kronisk sykdom så har jeg ikke fast jobb, er kun tilkallingsvikar slik at jeg kan jobbe når formen er bra. Derfor er jeg mye hjemme, nå når mannen har perm.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Aha! Da forstår jeg.Det er etter hverandre, men pga kronisk sykdom så har jeg ikke fast jobb, er kun tilkallingsvikar slik at jeg kan jobbe når formen er bra. Derfor er jeg mye hjemme, nå når mannen har perm.
Som mange sier her så må du ut av huset og håpe på at han lærer. Om han ikke knytter seg til barna vil de heller ikke senere ha noe tilknytning til far og når de er selvstendige og kan velge selv så tror jeg ikke far kommer til å gjøre en innsats om ungene ikke ber han om det. Jeg hadde gjort alt for å tvinge kontakt, og jeg hadde satt ultimatum. Det er ikke sunt for barna å vokse opp i et hjem hvor de føler seg uønsket.
Beklager, jeg kan bare vurdere ut fra det du forklarer og du sier at ungen ligger og gråter og far spiller dataspill og ikke bryr seg og at han isteden for å hjelpe storesøster med lekser heller låser seg inn på rommet og spiller dataspill så virker det jo ikke som barna får oppmerksomhet fra far da.At han føler seg uønsket er å ta det litt langt syns jeg!
Men igår fikk jeg snakket skikkelig med han nok en gang, og tror han forstår litt mer at jeg vil han skal hjelpe til mer!
Som han sa, så var jeg kjempesur iforhold til sist jeg gikk gravid. Meen, sa jeg da, da gikk storesøster i barnehagen til kl 4, og jeg fikk hvile iløpet av dagen da, så det er jo klart at jeg var mer opplagt da! Nå er det full fres fra jeg står opp, leverer på skole, hjemme me minsten, og hente igjen i 12-tida for da er skolen ferdig. Så er det lekse, middag og jeg får ikke sjangs til å koble ut før kvelden - og da driter jeg litt i alt- da vil jeg slappe av!
Virket som han skjønte det da! Så får se nå de siste dagene!
Beklager å si det, men du er jo bare nødt for å si dette til han og ikke til oss!Advarsel, klaging
Men jeg er rett og slett dritlei av å ha pappaen hjemme i "pappaperm"…
de første to ukene var ok, selv om han for det meste holdt på med sitt, og jeg hadde mini som vanlig. Så ble han syk, og herregud for et syt og gnål fra han stod opp til han la seg, konstant!! I tre uker!! jeg holdt på å klikke!
Nå er det heldigvis bare noen dager igjen før han skal i jobb igjen!
Pappaen har fremdeles ikke tatt en trilletur på egenhånd, går jeg ut er det bare klaging når jeg kommer hjem over hvor sint minsten har vært.. Jaja, tenker jeg- engasjer deg LITT da, så går det faktisk veldig fint!
Hver dag sover han langt utpå dag, er ikke snakk om å vise initiativ. Blir jeg litt småirritert og spør om han ikke kan hjelpe til litt, han er jo tross alt hjemme i pappaperm, så blir han dritsur - og så er jeg visst alltid sur og ingenting er bra nok for meg.
Idag ble jeg bare superlei, skulle hjelpe storesøster med leksene, minsten var veldig urolig, men istedenfor å hjelpe til, ser han bare på oss og går han og spiller på dataen og lukker døra bare..
Kunne godt tenkt meg litt mer hjelp altså! I tillegg er jeg jo kjempekvalm, trøtt og hormonell, oh joy for en god kombinasjon!
Dagens utblåsning fra meg!
Hvorfor i alle dager skal pappaer ha ti uker pappaperm, når det er minimalt han er med den lille? Selv om han er i pappaperm er det jo jeg som gjør alt!