Hei, hei, alle dere som er på slutten av svangerskapet!
Jeg må si at jeg føler med dere nå, og dere er tapre! Var i deres situasjon for ikke mange ukene siden, og vet hvor pyton det er. Jeg gikk selv 8 dager over termin, og trodde jeg skulle gå på veggen (og det gjorde jeg nok også[;)]). Jeg gråt og gjorde alt(?) av kjerringråd: gå, løpe, ha sex, vaske leiligheten, kjøre i fartsdumper, gå i trapper etc. Men så bestemte jeg meg for at nå skal jeg nyte de siste dagene før vi får barn, og vips så kom han...
Jeg vet ikke om disse kjerringrådene funker jeg, man "bruker" de jo kun på slutten av svangerskapet, når ungen skal ut en eller annen gang likevel. Om det da er f.eks sexen eller det at ungen faktisk var klar for å se verden kan jo diskuteres.
Mitt råd er, hvis dere orker, finn på noe hver dag (gå på kino, gå ut å spis, gå turer etc), så går tiden fortere.
Lykke, lykke til alle sammen, jeg tenker på dere! Og det skal bli gøy med flere foreldre her inne!