Lei allerede....

Hei! Jeg syns det er skikkelig kjedelig å være gravid. Kvalme, bekkenløsning, prolaps, hormoner, ekstra kilo og lite energi. Vet det er verdt det og gleder meg bare til jeg er ferdig. Dette er min nr. 2 og siste mann. Mange føler nok at de "må" nyte, men det må være lov å være ærlig med seg selv og andre samtidig som man selvfølgelig er takknemlig for det man har i vente. Lykke til videre - over halvveis nå :)
Ja, enig! Bedre å være ærlig med seg selv om hvordan man har det enn å late som alt er rosenrødt. Lettet veldig etter sykehusbesøket, så fikk en ro og glede over graviditeten jeg ikke har kjent tidligere! Så håper det varer :D Lykke til videre du også<3
 
Nettopp kommet hjem fra timen på sykehuset nå. Jeg fikk faktisk samme legen som snittet meg under hasteks med storebror! Jeg trengte engang ikke å begrunne hvorfor jeg ville ha det, for hun skjønte meg veldig godt! Hun husket historien min bare ved å se på navnet mitt, og det skal godt gjøre siden det er i år 7 år siden. Så da var det ikke bare meg det ga inntrykk på. Hadde det vært opp til hun hadde jeg fått godkjent med en gang, men dem må diskutere i felleskap. Så hun sendte avgårde søknad også skal dem diskutere. Skal på ny kontroll av livmorhals og baby om 4 uker, så forhåpentligvis får jeg svar da! Så fantastsik deilig å endelig bli møtt med forståelse! JUBLER AV GLEDE! :D
Så herlig!! Håper virkelig du får det innvilget, sånn at du kan slappe helt av :-*
 
gå gravid er en stor skuffelse, drømt om det siden jeg var liten jente! Masse plager første 14 ukene, gikk så langt så jeg hatet det i perioder. Så fra 14-18 ca var jeg mer likegyldig fasen og jeg glemte ofte jeg var gravid. fra 18 og utover er det umulig å glemme, masse liv og vokser mye! Nå koser jeg meg, selv om det allerede er tungt og det er mye ubehag. Men hadde holdt å gå kun 1 gang, men skal man ha 2 så må man igjen engang til :p
Følte mye på det når jeg var så missfornøyd med å gå gravid. Hadde forventet på forhånd jeg skulle sveve på en rosa sky i 9 mnd av lykke :p
 
Jeg har aldri vært av den typen som har gledet seg eller virkelig ønsket å gå gravid. Hvis jeg hadde møtt en mann med barn fra før så tror jeg at jeg fint kunne hatt det som familie, uten å føde selv.
Men nå fant jeg meg en uten barn, som virkelig ønsker seg barn... Så da måtte vi jo lage noe da :P
Synes ikke det er det fineste i verden, på ingen måte. Sengeliggende i 2 og halv uke og vekselsvis delevis og helt sykemeldt er ikke akkurat drømmen. Formen var jo like varierende som Norsk sommervær.
Nå etter uke 19 så har det vært helt greit, stort sett. Magen synes og formen er grei. Men ligamentsmerter som er så kraftige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, følelsen av å ha på en 3 strl for liten mage som presser, dopauser, vondt i nakke og skuldre, sliter med å plukke opp ting, hevelse i ankler som ikke går ned... Altså det er ikke drømmen!
Synes heller ikke at sparking og bevegelse er så kos. Det er helt greit, og det er jo kjekt å vite at det er liv... Men de dagene det er så mye at det føles som jeg har blåmerker som blir slått på... ikke den koseligste følelsen.
Også er tempraturen min helt på ville vidder. Er så varm, og jeg som ikke tåler varme fra før av.

Jeg skal komme meg igjennom dette svangerskapet, og kan vurdere et til. Men jeg er virkelig ikke ei av de som nyter og koser meg max som gravid. Men føler ikke at folk synes det er greit når jeg sier det høyt.
 
Jeg har aldri vært av den typen som har gledet seg eller virkelig ønsket å gå gravid. Hvis jeg hadde møtt en mann med barn fra før så tror jeg at jeg fint kunne hatt det som familie, uten å føde selv.
Men nå fant jeg meg en uten barn, som virkelig ønsker seg barn... Så da måtte vi jo lage noe da :P
Synes ikke det er det fineste i verden, på ingen måte. Sengeliggende i 2 og halv uke og vekselsvis delevis og helt sykemeldt er ikke akkurat drømmen. Formen var jo like varierende som Norsk sommervær.
Nå etter uke 19 så har det vært helt greit, stort sett. Magen synes og formen er grei. Men ligamentsmerter som er så kraftige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, følelsen av å ha på en 3 strl for liten mage som presser, dopauser, vondt i nakke og skuldre, sliter med å plukke opp ting, hevelse i ankler som ikke går ned... Altså det er ikke drømmen!
Synes heller ikke at sparking og bevegelse er så kos. Det er helt greit, og det er jo kjekt å vite at det er liv... Men de dagene det er så mye at det føles som jeg har blåmerker som blir slått på... ikke den koseligste følelsen.
Også er tempraturen min helt på ville vidder. Er så varm, og jeg som ikke tåler varme fra før av.

Jeg skal komme meg igjennom dette svangerskapet, og kan vurdere et til. Men jeg er virkelig ikke ei av de som nyter og koser meg max som gravid. Men føler ikke at folk synes det er greit når jeg sier det høyt.
Jeg er litt motsatt, og har gledet meg veldig til dette. Men i løpet av disse 22 ukene, har jeg ikke likt det halvparten av tiden, og det syntes jeg skal være helt greit. Jeg sier ikke til folk som spør at det er fantastisk, for det syntes jeg ikke, ikke enda. Og jeg har blitt møtt med forståelse, og at noen syntes det er godt å høre at en graviditet ikke bare er lykkerus med blomster og glød :-) Det er lov å føle seg utilpass, og i mitt tilfelle feit og lite pen. Og det er lov å si det høyt <3 Noen syntes det er fantastisk, andre syntes det er et ork, alt er lov.
 
Back
Topp