Lei allerede....

[LilleTuppa]

Må få ut litt frustrasjon.. Er så lei av å gå gravid nå. Utgangspunktet gått gravid i nesten 9 mnd. Mistet i desember 11+3 og ble gravid like fort igjen, så skulle hatt termin om få dager. Men her sitter jeg da 22+2 og lei.

Sovet dårlig i mange uker, våkner med vondt hver morgen, ekstremt tungpustet, nervøs for fødsel(om jeg ikke får godkjent ks etter at jordmor mente at grunnlaget mitt var ikke noe man fikk godkjent planlagt ks for), mye kynnere generelt mye vondt i magen. Og energien er dårligere nå enn i første trimester.

Er så leit at jeg ikke klarer å kose meg med svangerskapet. Har prøvd og prøver virkelig, men det er noe hele tiden.
Og det ble enda værre etter at jeg ikke fikk noe medhold fra jm og ble bare møtt med at grunnlaget mitt ga ikke mulighet for ks.. ååh.

Flere som ikke klarer å nyte graviditeten her inne? Føler meg litt alene med tanken :/

 

[Vapp]

Jeg føler med deg!
Svangerskapet ble ikke som jeg hadde sett for meg, må stort sett være i ro for å ikke gå helt i kjelleren energimessig. Så fort jeg gjør litt mye (som to timer på jobb med lunsj) så er jeg helt tom og blir liggende. Føler jeg blir møtt med lite forståelse hos lege også, den ene sa så fint: mange venter lenge på å bli gravid og ville blitt glad for å få dine symptomer. Ble litt irritert, for det kom ikke helt rekende på ei fjøl til oss heller. Jeg opplever at det er så mye forventninger til at man skal være i toppform som gravid, og da er det ekstra kjipt når man ikke er det...

 

[LilleTuppa]

Jeg føler med deg!
Svangerskapet ble ikke som jeg hadde sett for meg, må stort sett være i ro for å ikke gå helt i kjelleren energimessig. Så fort jeg gjør litt mye (som to timer på jobb med lunsj) så er jeg helt tom og blir liggende. Føler jeg blir møtt med lite forståelse hos lege også, den ene sa så fint: mange venter lenge på å bli gravid og ville blitt glad for å få dine symptomer. Ble litt irritert, for det kom ikke helt rekende på ei fjøl til oss heller. Jeg opplever at det er så mye forventninger til at man skal være i toppform som gravid, og da er det ekstra kjipt når man ikke er det...

Egentlig litt godt å høre at det ikke bare er meg, føler meg egentlig stygg som ikke klarer å kose meg. Det var ikke akkurat noe allright å si??? I alledager for en lege......

Ja, man skal stråle og glede seg, ha forventinger og rett og slett være pigg... Håper egentlig at det kan snu snart, for det her overhode ikke noe særlig å ha det sånn. Jeg for min del skal på sykehuset for oppfølging av livmorhalsen til mandag og da skal jeg snakke med de ang KS, så jeg kanskje slipper å ta det med jm igjen. Går dag og natt å tenker på det, blir egentlig deprimert av tanken av å ikke møte forståelse!

 

[Midnattsol]

Huff.. Ganske lei æ og.. Syns det er dumt at lege og jordmor svarer sånn. Ikke bra vi får bare se frem mot det som kommer og hente frem tålmodighet, når energien er borte, bekken og kropp skranter.. Klem til dåkker

 

[Leetha]

Dere kommer nåkk til å bli veldig irritert på meg nå!
Men jeg elsker det! Nå begynner jeg å få gravid mage og kjenne daglig spark, det er så koselig!
MEN å gå gravid er pokker meg ikke en dans på roser!
Dette svangerskapet slo meg hardt i tryne forbå si det slik! Sist hadde jeg et perfekt svangerskap, sefølgelig ikke uten symptomer og plager, men de var milde nok at jeg klarte å ver i jobb helt frem til fødsel! I mitt håve hadde jeg sett for meg et like knirkefritt svangerskap, og det kunne tyde på at dette svangerskapet skulle bli enda bedre helt til jeg kom til uke 8!

Siden da hadde vert noe uansett!! Først blødninger, så kvalme (som enda sitter), så bekkenet (nå gjør jeg bekken øvelser som gjør hverdagen min mye letter) og nå er jeg helt utslitt og kan bli anpusten bare jeg går fra stue til kjøkken!
Jeg har vert sykemeldt i hele svangerskapet, aldri mindre enn 50%.

Til tross for at dette svangerskaoet har vert mye mer krevende både fysisk og psykisk så elsker jeg å være gravid, mye fordi jeg vet at jeg ikke skal gå slik resten av livet og at det bare er en kort periode av livet.
Vi er allr snart i mål, og vi kommer nermere for hver dag som går og det er sykt betryggende
Siden jeg bare er gravid i en begrenset tid av livet mitt så vill jeg nyte det, verfall når dette faktisk kan være siste svangerskap
Men forstår veldig fortvilelsen deres, jeg begyner å trives som gravid når det begynner å bli synlig at en er gravid og etter oul.

 

[Thessaniya]

Jeg er ikke der du er men jeg føler med deg jeg har siden siste dagen i graviditet nr 1 gladd meg sånn til neste graviditet (jeg fikk innvilget ks etter en rekke tunge samtaler den 13:e og våknet natt til 14:e med vannavgang, så jeg fikk bare en dag å nyte graviditeten )
Er ikke helt symptomfri da, det er varmt og slitsomt å være på jobb med altfor mye klær som skal skjule magen, jeg orker nesten ikke gå opp før trapper, tisser HELE tiden, halsbrann til tider og har begynt å få vondt i ryggen. Men jeg er glad for selve magen da går å stryker meg på den ofte og blir varm innom meg (nesten) hver gang jeg føler bevegelsene hennes

Nå trenger du ikke å fortelle meg grunnen til hvorfor du ønsker ks, men OM det er fordi du er redd for å føde syns jeg du skal ringe til føden. Si at du gruer deg noe sinnsykt og ønsker å få snakke med noen. Sier de "snakk med din jordmor" så si at du ikke føler du blir hørt av henne og ønsker å komme til noen annen.
Nå vet jeg ikke om det fungerer likt overalt, men her finnes det i hvert fall vanlige jordmødrer på sykehuset (går til helsestasjon til vanlig) og når jeg skal inn for angst-samtale i august er det med en jordmor på sykehuset.

Eller snakk med legen om det gjelder noe medisinsk?

Håper du får snakke med noen annen for det er ikke sunt for hverken deg eller babyen om du går å gruer deg og føler deg lei deg hele dagene

 

[Vapp]

Dere kommer nåkk til å bli veldig irritert på meg nå!
Men jeg elsker det! Nå begynner jeg å få gravid mage og kjenne daglig spark, det er så koselig!
MEN å gå gravid er pokker meg ikke en dans på roser!
Dette svangerskapet slo meg hardt i tryne forbå si det slik! Sist hadde jeg et perfekt svangerskap, sefølgelig ikke uten symptomer og plager, men de var milde nok at jeg klarte å ver i jobb helt frem til fødsel! I mitt håve hadde jeg sett for meg et like knirkefritt svangerskap, og det kunne tyde på at dette svangerskapet skulle bli enda bedre helt til jeg kom til uke 8!

Siden da hadde vert noe uansett!! Først blødninger, så kvalme (som enda sitter), så bekkenet (nå gjør jeg bekken øvelser som gjør hverdagen min mye letter) og nå er jeg helt utslitt og kan bli anpusten bare jeg går fra stue til kjøkken!
Jeg har vert sykemeldt i hele svangerskapet, aldri mindre enn 50%.

Til tross for at dette svangerskaoet har vert mye mer krevende både fysisk og psykisk så elsker jeg å være gravid, mye fordi jeg vet at jeg ikke skal gå slik resten av livet og at det bare er en kort periode av livet.
Vi er allr snart i mål, og vi kommer nermere for hver dag som går og det er sykt betryggende
Siden jeg bare er gravid i en begrenset tid av livet mitt så vill jeg nyte det, verfall når dette faktisk kan være siste svangerskap
Men forstår veldig fortvilelsen deres, jeg begyner å trives som gravid når det begynner å bli synlig at en er gravid og etter oul.

Så klart må man kunne si det!
Jeg er veldig glad i magen min, synes den har blitt riktig så fin og rund jeg har heldigvis lite plager utover det å ha lite energi nå, kun litt kvalme av og til og noen brekninger i løpet av dagen.

 

[LilleTuppa]

Jeg er ikke der du er men jeg føler med deg jeg har siden siste dagen i graviditet nr 1 gladd meg sånn til neste graviditet (jeg fikk innvilget ks etter en rekke tunge samtaler den 13:e og våknet natt til 14:e med vannavgang, så jeg fikk bare en dag å nyte graviditeten )
Er ikke helt symptomfri da, det er varmt og slitsomt å være på jobb med altfor mye klær som skal skjule magen, jeg orker nesten ikke gå opp før trapper, tisser HELE tiden, halsbrann til tider og har begynt å få vondt i ryggen. Men jeg er glad for selve magen da går å stryker meg på den ofte og blir varm innom meg (nesten) hver gang jeg føler bevegelsene hennes

Nå trenger du ikke å fortelle meg grunnen til hvorfor du ønsker ks, men OM det er fordi du er redd for å føde syns jeg du skal ringe til føden. Si at du gruer deg noe sinnsykt og ønsker å få snakke med noen. Sier de "snakk med din jordmor" så si at du ikke føler du blir hørt av henne og ønsker å komme til noen annen.
Nå vet jeg ikke om det fungerer likt overalt, men her finnes det i hvert fall vanlige jordmødrer på sykehuset (går til helsestasjon til vanlig) og når jeg skal inn for angst-samtale i august er det med en jordmor på sykehuset.

Eller snakk med legen om det gjelder noe medisinsk?

Håper du får snakke med noen annen for det er ikke sunt for hverken deg eller babyen om du går å gruer deg og føler deg lei deg hele dagene

Å, 1 dag ja, det var jo ikke store greiene
Jeg er glad for liv og det, men er bare alt det andre som er så mye sterkere. Føler at det fine forsvinner i alt det som er negativt, noe jeg overhode ikke vil! Takk for medfølelsen! Godt å vite at man ikke står helt på bar bakke her<3

Jeg mener at jeg har en virkelig god grunn for planlagt ks. Har ikke noen problemer med å fortelle Men kort fortalt.
Uke 30 med storebror hadde jeg f.v lekkasje, ringte føden og ble møtt med latter og at det ikke var mulig.
Uke 31 våknet tidlig med rier, ble lagt inn og lå nesten 4 døgn med rier. Fikk drypp for å stoppe, men virket motsatt og ble desto sterkere. Lå i bein-seteleie og vi ble enige om planlagt ks om vi ikke fikk stoppet fødsel.
Uke 31+3-4 Vannposen hang utefor og forsterlyden forsvant og det ble akutt ks

Kjæresten fikk ikke være med da det var midt under svineinfulensaen så han ble jaget på dør og mamma var den som fikk være, siden det var hun som ble med meg på føden da det startet.
Og ikke nok med at det ble narkose, så ble jeg også frarøvet den første tiden med storebror, siden foreldrene til kjæresten var der og mine, så når jeg lå på oppvåkning så satt de på intensiven med sønnen min... Og det hele var egentlig ekstremt traumatisk. Men har aldri fått noe samtale etter dette, jeg spørte men det ble glemt og aldri tatt opp igjen noe som kommer frem den dag i dag! Dette var altså kort fortalt. Jeg vil egentlig sårt føde vaginalt, men da må de love at jeg IKKE skal gå igjennom det samme en gang til. Og selvfølgelig kan dem ikke love det, så jeg føler jeg ikke har noe andre alternativ enn ks.

Skal på sykehuset til mandag for å måle livmorhals, så tar jeg det opp med den legen og håper på det beste! Så jeg slipper å ta det opp med jm igjen!

 

[LilleTuppa]

Huff.. Ganske lei æ og.. Syns det er dumt at lege og jordmor svarer sånn. Ikke bra vi får bare se frem mot det som kommer og hente frem tålmodighet, når energien er borte, bekken og kropp skranter.. Klem til dåkker

Ja, vi får håpe at det snur for oss snart, så vi kan nyte det vi også<3 STOR KLEM!

 

[LilleTuppa]

Dere kommer nåkk til å bli veldig irritert på meg nå!
Men jeg elsker det! Nå begynner jeg å få gravid mage og kjenne daglig spark, det er så koselig!
MEN å gå gravid er pokker meg ikke en dans på roser!
Dette svangerskapet slo meg hardt i tryne forbå si det slik! Sist hadde jeg et perfekt svangerskap, sefølgelig ikke uten symptomer og plager, men de var milde nok at jeg klarte å ver i jobb helt frem til fødsel! I mitt håve hadde jeg sett for meg et like knirkefritt svangerskap, og det kunne tyde på at dette svangerskapet skulle bli enda bedre helt til jeg kom til uke 8!

Siden da hadde vert noe uansett!! Først blødninger, så kvalme (som enda sitter), så bekkenet (nå gjør jeg bekken øvelser som gjør hverdagen min mye letter) og nå er jeg helt utslitt og kan bli anpusten bare jeg går fra stue til kjøkken!
Jeg har vert sykemeldt i hele svangerskapet, aldri mindre enn 50%.

Til tross for at dette svangerskaoet har vert mye mer krevende både fysisk og psykisk så elsker jeg å være gravid, mye fordi jeg vet at jeg ikke skal gå slik resten av livet og at det bare er en kort periode av livet.
Vi er allr snart i mål, og vi kommer nermere for hver dag som går og det er sykt betryggende
Siden jeg bare er gravid i en begrenset tid av livet mitt så vill jeg nyte det, verfall når dette faktisk kan være siste svangerskap
Men forstår veldig fortvilelsen deres, jeg begyner å trives som gravid når det begynner å bli synlig at en er gravid og etter oul.

Nei, du skal få lov til å nyte det og kose deg med svangerskapet! Jeg unner alle dere virkelig det! For jeg hadde det slik med storebror tross ekstrem bekkenløsning og prematur fødsel så var det PERFEKT og jeg storkoste meg! Og det er jo verdens beste følelse<3

Ja, tiden går plustelig veldig fort.

 

[Drømmer89]

Dere kommer nåkk til å bli veldig irritert på meg nå!
Men jeg elsker det! Nå begynner jeg å få gravid mage og kjenne daglig spark, det er så koselig!
MEN å gå gravid er pokker meg ikke en dans på roser!
Dette svangerskapet slo meg hardt i tryne forbå si det slik! Sist hadde jeg et perfekt svangerskap, sefølgelig ikke uten symptomer og plager, men de var milde nok at jeg klarte å ver i jobb helt frem til fødsel! I mitt håve hadde jeg sett for meg et like knirkefritt svangerskap, og det kunne tyde på at dette svangerskapet skulle bli enda bedre helt til jeg kom til uke 8!

Siden da hadde vert noe uansett!! Først blødninger, så kvalme (som enda sitter), så bekkenet (nå gjør jeg bekken øvelser som gjør hverdagen min mye letter) og nå er jeg helt utslitt og kan bli anpusten bare jeg går fra stue til kjøkken!
Jeg har vert sykemeldt i hele svangerskapet, aldri mindre enn 50%.

Til tross for at dette svangerskaoet har vert mye mer krevende både fysisk og psykisk så elsker jeg å være gravid, mye fordi jeg vet at jeg ikke skal gå slik resten av livet og at det bare er en kort periode av livet.
Vi er allr snart i mål, og vi kommer nermere for hver dag som går og det er sykt betryggende
Siden jeg bare er gravid i en begrenset tid av livet mitt så vill jeg nyte det, verfall når dette faktisk kan være siste svangerskap
Men forstår veldig fortvilelsen deres, jeg begyner å trives som gravid når det begynner å bli synlig at en er gravid og etter oul.

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg elsker at jeg er gravid, har venter på dette i 3 år nå og fryder meg hver gang jeg kjenner tulla sparker! Men har hatt et serdeles vanskelig svangerskap så langt... Ekstrem kvalme de første 15 ukene, blødninger og invalidiserende bekkenløsning siden slutten av uke 4. Klarer så vidt å komme meg litt rundt på krykker nå og er for det meste ganske isolert hjemme. Men jeg elsker å gå gravid Gleder meg over hver uke som går og for alle ting som blir klart til babyen kommer.
Har all grunn for å bli veldig deprimert, men jeg føler jeg ikke har lov til å bli det når jeg endelig er så heldig å vente en liten en. Er ikke alle dager jeg er like godt humør, men hjelper å snakke og gråte litt ut med gubben

 

[Leetha]

Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg elsker at jeg er gravid, har venter på dette i 3 år nå og fryder meg hver gang jeg kjenner tulla sparker! Men har hatt et serdeles vanskelig svangerskap så langt... Ekstrem kvalme de første 15 ukene, blødninger og invalidiserende bekkenløsning siden slutten av uke 4. Klarer så vidt å komme meg litt rundt på krykker nå og er for det meste ganske isolert hjemme. Men jeg elsker å gå gravid Gleder meg over hver uke som går og for alle ting som blir klart til babyen kommer.
Har all grunn for å bli veldig deprimert, men jeg føler jeg ikke har lov til å bli det når jeg endelig er så heldig å vente en liten en. Er ikke alle dager jeg er like godt humør, men hjelper å snakke og gråte litt ut med gubben

Off! Det er godt vi har de mannfolka!
Verfall me de hormonene vi har i kroppen for tiden, som kan gjøre at ting føles vondere/tøffere enn det vi normalt ville ha følt.

Det er fullt lov å gråte å ha dårlige dager når en er gravid! Det er en stor påkjenning på kroppen, og bare det at den ikke er slik den var før du ble gravid er nok til å sette igang tårestrømmen av og til (da tenker jeg sefølgelig alle vondtene vi kjenner på i graviditeten og at helt nornale ting blir en utfordring)

 

[Viktoria90]

Jeg er ekstremt frustrert for tiden selv, og klarer virkelig ikke å nyte graviditeten.. Det er mest fordi at jeg ikke kjenner spark enda 21+1, og har alt for mange bekymringer for det. Har vondt i korsryggen og magen, kvalmen kommer og går med smerter. Er ikke uutholdelig, men nok til at jeg er bekymret. Samtidig har jeg telefonskrekk, og vil ikke være til bry for noe.

Håper dette går over snart, og at jeg kan begynne å kjenne spark. Vil så gjerne kose meg med graviditeten.

 

[Sonniken]

Jeg er ekstremt frustrert for tiden selv, og klarer virkelig ikke å nyte graviditeten.. Det er mest fordi at jeg ikke kjenner spark enda 21+1, og har alt for mange bekymringer for det. Har vondt i korsryggen og magen, kvalmen kommer og går med smerter. Er ikke uutholdelig, men nok til at jeg er bekymret. Samtidig har jeg telefonskrekk, og vil ikke være til bry for noe.

Håper dette går over snart, og at jeg kan begynne å kjenne spark. Vil så gjerne kose meg med graviditeten.

Huff, forstår deg godt! <3 Jeg er ikke særlig glad i å ringe til legekontor og diverse selv heller ...

Har hatt litt ubehag til tider jeg også, men ikke så mye at jeg tenker at det er normalt, der er tross alt mye som skjer inni magen og ryggen. Smerter (hvertfall moderate) i korsrygg og mage er normalt, men man kan visst få hjelp til å begrense dette ved å arbeide med holdning og aktivitet hos fysioterapeut eller noe slikt..
Mer tydelige spark kjente jeg ikke før i uke 21-22 jeg heller. Er 24+2 nå, og det varierer litt her hvor tydelig de er, kommer helt an på om han sparker innover eller utover.. Og det er helst når jeg er i ro at jeg kjenner det, er jeg travel og farter rundt kjenner jeg det gjerne bare som en murring eller dirring i magen.

 

[Kristin90]

Jeg er ekstremt frustrert for tiden selv, og klarer virkelig ikke å nyte graviditeten.. Det er mest fordi at jeg ikke kjenner spark enda 21+1, og har alt for mange bekymringer for det. Har vondt i korsryggen og magen, kvalmen kommer og går med smerter. Er ikke uutholdelig, men nok til at jeg er bekymret. Samtidig har jeg telefonskrekk, og vil ikke være til bry for noe.

Håper dette går over snart, og at jeg kan begynne å kjenne spark. Vil så gjerne kose meg med graviditeten.

Jeg vet det er skummelt, men syns likevel du skal ta en telefon til legen eller jordmor imorgen. Det er ikke godt for deg å gå og bekymre deg slik. Mest sannsynlig så møter du en hyggelig person på telefonen som kan beroligge deg, eller sier at du kan komme inn på en sjekk. Det verste som skjer er at de svarer nei. Det er så mye bedre for deg å få snakket med noen som kan svare på det du bekymrer deg for

 

[Viktoria90]

Huff, forstår deg godt! <3 Jeg er ikke særlig glad i å ringe til legekontor og diverse selv heller ...

Har hatt litt ubehag til tider jeg også, men ikke så mye at jeg tenker at det er normalt, der er tross alt mye som skjer inni magen og ryggen. Smerter (hvertfall moderate) i korsrygg og mage er normalt, men man kan visst få hjelp til å begrense dette ved å arbeide med holdning og aktivitet hos fysioterapeut eller noe slikt..
Mer tydelige spark kjente jeg ikke før i uke 21-22 jeg heller. Er 24+2 nå, og det varierer litt her hvor tydelig de er, kommer helt an på om han sparker innover eller utover.. Og det er helst når jeg er i ro at jeg kjenner det, er jeg travel og farter rundt kjenner jeg det gjerne bare som en murring eller dirring i magen.

Jeg vet det er skummelt, men syns likevel du skal ta en telefon til legen eller jordmor imorgen. Det er ikke godt for deg å gå og bekymre deg slik. Mest sannsynlig så møter du en hyggelig person på telefonen som kan beroligge deg, eller sier at du kan komme inn på en sjekk. Det verste som skjer er at de svarer nei. Det er så mye bedre for deg å få snakket med noen som kan svare på det du bekymrer deg for

Heldigvis har jeg verdens snilleste kjæreste som sjekket opp alle vondtene mine, og vi fant egentlig ut at det ikke var noe å bekymre seg for. Hadde ei god natt, mindre ubehag i dag Men tror fortsatt jeg må manne meg opp å ringe, liker ikke at jeg ikke kjenner noe enda. Men dere er gode, begge to, tusen takk ❤

 

[LotteC]

Sniker litt fra november.. Angående planlagt ks så kan du si at du vil prate med en lege. Jeg fikk beskjed av min fastlege om å gjøre det hvis jm mente at jeg ikke hadde grunn nok. Vet ikke hvilket sykehus du tilhører, men på ahus der jeg skal føde har de et eget team som tar seg av slike problemstillinger ønsker deg masse lykke til! Dette får du til

 

[LilleTuppa]

Sniker litt fra november.. Angående planlagt ks så kan du si at du vil prate med en lege. Jeg fikk beskjed av min fastlege om å gjøre det hvis jm mente at jeg ikke hadde grunn nok. Vet ikke hvilket sykehus du tilhører, men på ahus der jeg skal føde har de et eget team som tar seg av slike problemstillinger ønsker deg masse lykke til! Dette får du til

Takk for tips! Hører med legen på sykehuset på mandag og om hun ikke vet så bestiller jeg time hos fastlegen Hører til kalnes

Tusen takk<3

 

[Ellie81]

Hei! Jeg syns det er skikkelig kjedelig å være gravid. Kvalme, bekkenløsning, prolaps, hormoner, ekstra kilo og lite energi. Vet det er verdt det og gleder meg bare til jeg er ferdig. Dette er min nr. 2 og siste mann. Mange føler nok at de "må" nyte, men det må være lov å være ærlig med seg selv og andre samtidig som man selvfølgelig er takknemlig for det man har i vente. Lykke til videre - over halvveis nå

 

[LilleTuppa]

Nettopp kommet hjem fra timen på sykehuset nå. Jeg fikk faktisk samme legen som snittet meg under hasteks med storebror! Jeg trengte engang ikke å begrunne hvorfor jeg ville ha det, for hun skjønte meg veldig godt! Hun husket historien min bare ved å se på navnet mitt, og det skal godt gjøre siden det er i år 7 år siden. Så da var det ikke bare meg det ga inntrykk på. Hadde det vært opp til hun hadde jeg fått godkjent med en gang, men dem må diskutere i felleskap. Så hun sendte avgårde søknad også skal dem diskutere. Skal på ny kontroll av livmorhals og baby om 4 uker, så forhåpentligvis får jeg svar da! Så fantastsik deilig å endelig bli møtt med forståelse! JUBLER AV GLEDE!