Håper også trådstarter har fått noen råd og innblikk i hvordan soving løses i ulike familier, og gjøre de valg som er best for dere.
Det virket som om det med legging og gråt/ikke gråt/ulike typer gråt er et veldig følelsesladet tema. Etter å ha lest igjennom alle innleggene finner jeg kun innlegg fra mammaer som ønsker det beste for barna sine og som setter barnet først. Har ennå til gode å lese om noen som forsømmer barna sine eller ignorerer barnets behov på noen måte - det jeg leser derimot er at alle har tatt veloverveide valg utifra barnets alder, personlighet ol og ingen som «kaster» barnet i senga, lukker døra og går. Er mamma til to flotte barn som har trengt helt ulik tilnærming til legging og søvn. Det barna mine har lært meg er at det finnes ikke EN rett måte å gjøre ting på , det må tilpasses. Som alle andre mammaer består min hverdag av prøving og feiling, det er vel det som nettopp gjør oss til gode mammaer tenker jeg! I min hverdag med to små barn som trenger trøst og omsorg fra mammaen sin har jeg ikke mulighet til å være to steder på en gang eller til enhver tid dekke det enkelte barns behov, uten at jeg tror at mine barn får ADHD, angst, depresjon el tilknytnings problemer av det. Tilbakemelding fra helsestasjon og barnehagen er heller det motsatte.
Tenker at hvis hver og en av oss deltar i debatten med ydmykhet og respekt (selv man ikke nødvendigvis er enig) vil rådene som gis bli mer tatt hensyn til - og ikke avfeid.
