Vanskelig å gi råd når man ikke kjenner barnet.. men det første som slo meg er at han sover for lenge på dagtid, og legger seg for tidlig, samtidig som det ikke er noen rutine på hvor lenge han sover i barnehagen.
Jeg hadde begynt med å korte mye ned på dagshvilen i barnehagen, eventuelt kutte den helt. Si at han maks sover i 30-45 minutter i barnehagen, og at dette er fast - dvs, du ber barnehagen om å vekke han etter 30 min. Han skal da aldri sove mer enn så lenge som du har bestemt. Han kan kanskje virke trett i begynnelsen, men det går seg nok fort til! Deretter ville jeg ha sett om det var nødvendig å justere leggetiden på kvelden. Kanskje han kan legges tidligst 19, kanskje bort mot 19.30. Men det er ikke sikkert dette er nødvendig når dere kutter dagshvilen.
Deretter ville jeg kutta ut alle disse forskjellige måtene du får han til å sove på. Velg én, og hold dere til denne. Legg han ned i senga, si til han at det er natt og at han nå skal sove. Visst han begynner å gråte, så sier du på en rolig og trygg måte at du skal være her med han til han sovner, og at du passer på han. Men at «det er natt, og nå skal du sove».
Jeg personlig ville ikke ha lagt meg ned i senga med han, for dette er noe som du kan risikere å måtte fortsette med lenge, og det er ikke noe som er nødvendig for en 2-åring. Jeg mener heller ikke at man skal trøste (som i å ta opp, gi klem og kose og dulle) når et barn gråter fordi det er leggetid. Da bekrefter du bare for barnet at leggetid er fæle greier, og at det er synd på det som må sove. Men du skal være der for han, snakke rolig til han og vise at leggetid er ikke noe farlig eller dumt. Hold han gjerne i hånda eller legg en hånd på magen/ryggen evt stryk han.
Gjør leggetid til en rutine hvor barnet vet akkurat hva det går til hver kveld. Si de samme ordene. Vær der, vis omsorg og gjør barnet trygt.