Leggetid... Hvor lenge er det OK å la barnet gråte?

Lykkeliten85

Betatt av forumet
vi har en tapp på 6mnder, som ser ut til å ha lakenskrekk.
Han hviler mye på dagtid, uten problemer. Men når kvelden kommer, vi ser han er trett, så skriker han helt hysterisk, helt til vi tar han opp igjen. Dette prøver vi flere ganger. Ammer i mellom "øktene".

Kan han ha blitt vandt med at vi tar han om han skriker? Bestemte meg i kveld for å ikke gi etter. Vi har kun gått inn å satt på uroen, og gitt han kluten. Men han skriker like hysterisk enda, etter 30min :sour:

Hvor lenge synes dere det er OK at de griner når de har passert 6mnder?

Noen tips?
 
Ville absolutt avsluttet eksperimentet tvert etter såpass lang tid og spesielt ved hysterisk gråt!

Syns ikke det er greit å la de være alene i det hele tatt ved hysterisk gråt ved annen type gråt kanskje noen få minutter!

Har du prøvd ulike metoder?
 
Ville absolutt avsluttet eksperimentet tvert etter såpass lang tid og spesielt ved hysterisk gråt!

Syns ikke det er greit å la de være alene i det hele tatt ved hysterisk gråt ved annen type gråt kanskje noen få minutter!

Har du prøvd ulike metoder?
Altså, vi gikk inn med jevne mellomrom...
og tok han opp igjen når 30min var gått.
Nå har han ligget med oss i sofaen fornøyd til nå. Men nå griner han her også, fordi han er trøtt...
Det er mer sån tretthetsgråt, men jeg nekter å gi etter gråt, vist du forstår? Kansje ikke så hysterisk, men hysterisk nok...


Vanligvis tar vi han etter max 5min.
Men da må vi ta legginga på ny i oftest 3 omganger før det funker....
Jeg synes ikke heller det er greit å la de ligge lengre. Men nå er han jo eldre, og vi begynner å bli veldig frustrerte. Tenkte å se om det gikk, men, nei...

Har prøvd å hjule han i søvn, som alltid funker på dagtid. Men på kvelden sovner han om jeg hjuler, men våkner max 5min etter vogna stopper, og gråter.
Har prøvd å amme i søvn, noe jeg måtte gjøre de første mndene. Men nå kan jeg sitte i 30min. Han sovner, men i det han dupper av, suger han seg fast igjen, og holder på slik i 30min...

Frustrert!
 
Vår lille sovna oppå oss det første året, av samme grunn...det var krevende, men heller det enn gråt og mistrivsel. Det går over, det er trøsten :) vi kjøpte en god stol og satt i, dempa lyset og så kunne vi legge han over i senga når han hadde sovna skikkelig. Det tok mye kortere tid enn å prøve å la han sovne gråtende, selv om det betød et solid innhogg i kveldstida vår en stund.
 
Ville absolutt avsluttet eksperimentet tvert etter såpass lang tid og spesielt ved hysterisk gråt!

Syns ikke det er greit å la de være alene i det hele tatt ved hysterisk gråt ved annen type gråt kanskje noen få minutter!

Har du prøvd ulike metoder?
Vimså gjerne ha kveld litt tidligere enn 22
Ville absolutt avsluttet eksperimentet tvert etter såpass lang tid og spesielt ved hysterisk gråt!

Syns ikke det er greit å la de være alene i det hele tatt ved hysterisk gråt ved annen type gråt kanskje noen få minutter!

Har du prøvd ulike metoder?
har også prøvd å sitte ved siden av senga, holde han i handa, stryke han. Men ingenting hjelper.
Har også prøvd å ta "bysse" han i søvn på rommet. Men han gir seg ikke før han får komme inn i stua igjen. Og da er han kjempeblid. Men fortsatt trøtt...
 
Altså, vi gikk inn med jevne mellomrom...
og tok han opp igjen når 30min var gått.
Nå har han ligget med oss i sofaen fornøyd til nå. Men nå griner han her også, fordi han er trøtt...
Det er mer sån tretthetsgråt, men jeg nekter å gi etter gråt, vist du forstår? Kansje ikke så hysterisk, men hysterisk nok...


Vanligvis tar vi han etter max 5min.
Men da må vi ta legginga på ny i oftest 3 omganger før det funker....
Jeg synes ikke heller det er greit å la de ligge lengre. Men nå er han jo eldre, og vi begynner å bli veldig frustrerte. Tenkte å se om det gikk, men, nei...

Har prøvd å hjule han i søvn, som alltid funker på dagtid. Men på kvelden sovner han om jeg hjuler, men våkner max 5min etter vogna stopper, og gråter.
Har prøvd å amme i søvn, noe jeg måtte gjøre de første mndene. Men nå kan jeg sitte i 30min. Han sovner, men i det han dupper av, suger han seg fast igjen, og holder på slik i 30min...

Frustrert!
Skjønner deg godt for vi hadde det lignende med storesøster. Det gikk seg bare plutselig til

Men denne er grei å lese https://www.abcnyheter.no/livet/2013/04/16/171459/ti-tips-som-far-barnet-til-sove-uten-grat
 
Vår lille sovna oppå oss det første året, av samme grunn...det var krevende, men heller det enn gråt og mistrivsel. Det går over, det er trøsten :) vi kjøpte en god stol og satt i, dempa lyset og så kunne vi legge han over i senga når han hadde sovna skikkelig. Det tok mye kortere tid enn å prøve å la han sovne gråtende, selv om det betød et solid innhogg i kveldstida vår en stund.
Ok, kansje det er verdt et forsøk...
Prøve å sette inn en stol, og teste.
Frem til nå har vi aldri latt han gråte så lenge. Får helt vondt. Men kjente i kveld, at nå må vi gjøre noe... fortvilt...

For å sitte på sengekanten å amme i 30min er ikke mye godt i ryggen. Setter jeg meg godt til rette i vår seng, blir det for mye bevegelse når jeg må legge han over, slik at han våkner.
 
Skjønner deg godt for vi hadde det lignende med storesøster. Det gikk seg bare plutselig til

Men denne er grei å lese https://www.abcnyheter.no/livet/2013/04/16/171459/ti-tips-som-far-barnet-til-sove
Skjønner deg godt for vi hadde det lignende med storesøster. Det gikk seg bare plutselig til

Men denne er grei å lese [URL]https://www.abcnyheter.no/livet/2013/04/16/171459/ti-tips-som-far-barnet-til-sove-uten-grat

-uten-grat[/URL]
Ok. Takk for tips! Skal lese den.
Håper virkelig snart det plutselig går over her også:p
 
Såg den var fra 2013. Men så har vi denne fra 2016. Jammen ikke lett å bli klok på...
http://www.vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000/394-studie-greit-a-la-babyen-grate-seg-i-sovn
Du vil alltid finne det du vil finne av forskning, men jeg syns det at det den artikkelen der baserer seg på er tynt grunnlag pga kort studie med veldig få deltagere.

Man vet at høye kortisol nivåer hos babyer ikke er bra, så om det finnes metoder som gjør at de sovner uten gråting burde man jo ihvertfall prøve.

Samt at hysterisk gråt alltid burde undersøkes, vet mange i forrige termingruppe hadde god effekt av opp og ned metoden
https://www.helsenett.no/index.php?...net-ikke-vil-sove&catid=90:familie&Itemid=514
 
Sniker fra September ;) Hatt noe erfaring med å begynne med få minutter (2-3 min) for deretter å gå inn igjen og legge ned på nytt. Gå ut og vente dobbelte av tiden for å gjenta prosessen. Tiden dobles hele tiden men har hatt effekt når det har blitt gjort
 
Ok, kansje det er verdt et forsøk...
Prøve å sette inn en stol, og teste.
Frem til nå har vi aldri latt han gråte så lenge. Får helt vondt. Men kjente i kveld, at nå må vi gjøre noe... fortvilt...

For å sitte på sengekanten å amme i 30min er ikke mye godt i ryggen. Setter jeg meg godt til rette i vår seng, blir det for mye bevegelse når jeg må legge han over, slik at han våkner.
Det viktigste tenker jeg er at en er komfortabel med måten en gjør ting på. Vi prøvde å gå ut og inn, det funka ikke, selv etter et par uker. Han trengte rett og slett den roen og tryggheten. Etterhvert kunne han sovne i senga med flaska si, da satt en av oss i stolen og leste/strikka/surfa nyheter, men det var nok at vi var der. Måtte konsentrere oss for å ikke la oss affisere av flørtinga (for den brukte han for alt det er verdt!) og da la han seg fort ned, ble jo kjedelig etterhvert-men dette var da han ble større. Fremdeles har vi kvelder innimellom der vi sitter hos han, men maks 10 minutter tar det før han sovner nå, han er fire år. Stort sett kunne vi legge han, gå ut og ha døra oppe og bare romstere litt rundt utenfor (brette klær etc) og så sovna han av seg selv.

Du må sitte godt når du ammer ja, viktig det!
 
Gråten er barnets måte å kommunisere på.
Hvor lenge hadde du latt partneren din hyle hysterisk før du kom løpende? (...)

Det er ikke "ok" å ignorere barnets signaler, ikke nå, ikke noengang.
Vær der til barnet sovner, samsov, amme 24/7, bære, bysse, synge.. Gjør hva enn barnet trenger, det har barnet prøvd å fortelle deg. Lytt. Det er det det er å være forelder.
 
Gråten er barnets måte å kommunisere på.
Hvor lenge hadde du latt partneren din hyle hysterisk før du kom løpende? (...)

Det er ikke "ok" å ignorere barnets signaler, ikke nå, ikke noengang.
Vær der til barnet sovner, samsov, amme 24/7, bære, bysse, synge.. Gjør hva enn barnet trenger, det har barnet prøvd å fortelle deg. Lytt. Det er det det er å være forelder.

Det er forskjell på en baby som hyler hysterisk og en baby som ikke er helt fornøyd med situasjonen. Når en baby nærmer seg seks måneder kan man tydelig høre om det er sutring/klaging eller om det er et behov-som-ikke-er-dekket-gråt. Det handler ikke om å ignorere barnets signaler, det handler om at vi som foreldre ofte vet bedre. for å si det sånn, hvis babyen protesterer på å sitte i bilstol så lar du ikke babyen sitte i fanget selv om det kanskje får det til å slutte å gråte. Så lenge man vet at bleia er tørr, magen er full og det ikke er noe som gjør vondt - så må vi som omsorgsperson lage noen rammer for hva vi må bestemme for babyen og hva babyen skal få regulere selv. Noen babyer klarer ikke å regulere soving og da må vi hjelpe til.

Så tilbake til TS, kan det været at babyen legges forsent? Jo trøttere min er, jo vanskeligere er han å legge. Da blir det mye kaving. Vår rutine har blitt følgende: stell og pysj, så går vi på rommet hans hvor han får en flaske med morsmelk (denne skal fases ut etterhvert). Så legges han i senga. noen ganger synger jeg nattasang (hvis han er urolig) andre ganger sier jeg bare god natt. Så setter jeg meg i en stol på rommet å venter på at han skal sovne. Noen ganger sover han med en gang, andre ganger må jeg bort å roe han. Enten bare gi smokken å sette meg igjen, eller stå ved senga mens jeg holder hånda mi på brystet hans til han roer seg så setter jeg meg igjen. Han kan sutre litt i det han sovner - så det er en balansegang å finne ut når man skal gå bort til senga og når man skal ignorere han.

Du må selv kjenne på hva du synes er greit mtp klaging og protestering fra babyen, og du og pappaen bør gjøre dere opp en mening om hvor grensen går før dere går igang med ny rutine. De første kveldene tar det kanskje litt tid og man står kanskje litt vel krokbøyd litt vel lenge over senga, men det vil bli lettere for hver kveld. Poenget er uansett at dere ikke forlater rommet. Ta han opp om han gråter, men bli på rommet og hold det mørkt.
 
Babyer skal ikke gråte seg selv i søvn!!!!!
Nei, jeg er jo helt enig. Men man blir bare så frustrert når man har prøvd alt...
Han griner selv om han har fått ny bleie, mat x-antall ganger, rap, jeg vet han ikke har vondt noen plass (siden han flirer hver gang vi tar han inn i stua igjen), griner også selv om jeg står ved siden av han, holder i handa, synger, trøster...
vi må liksom ta legginga på ny x-antall ganger hver kveld.
I dag holdt det med 2. Så jeg satser på det er noe som går over snart.

Og jeg vet jo at han er trett...
 
Gråten er barnets måte å kommunisere på.
Hvor lenge hadde du latt partneren din hyle hysterisk før du kom løpende? (...)

Det er ikke "ok" å ignorere barnets signaler, ikke nå, ikke noengang.
Vær der til barnet sovner, samsov, amme 24/7, bære, bysse, synge.. Gjør hva enn barnet trenger, det har barnet prøvd å fortelle deg. Lytt. Det er det det er å være forelder.
Nei, jeg er jo helt enig. Men man blir bare så frustrert når man har prøvd alt...
Han griner selv om han har fått ny bleie, mat x-antall ganger, rap, jeg vet han ikke har vondt noen plass (siden han flirer hver gang vi tar han inn i stua igjen), griner også selv om jeg står ved siden av han, holder i handa, synger, trøster...
vi må liksom ta legginga på ny x-antall ganger hver kveld.
I dag holdt det med 2. Så jeg satser på det er noe som går over snart.

Og jeg vet jo at han er trett...
 
Det er forskjell på en baby som hyler hysterisk og en baby som ikke er helt fornøyd med situasjonen. Når en baby nærmer seg seks måneder kan man tydelig høre om det er sutring/klaging eller om det er et behov-som-ikke-er-dekket-gråt. Det handler ikke om å ignorere barnets signaler, det handler om at vi som foreldre ofte vet bedre. for å si det sånn, hvis babyen protesterer på å sitte i bilstol så lar du ikke babyen sitte i fanget selv om det kanskje får det til å slutte å gråte. Så lenge man vet at bleia er tørr, magen er full og det ikke er noe som gjør vondt - så må vi som omsorgsperson lage noen rammer for hva vi må bestemme for babyen og hva babyen skal få regulere selv. Noen babyer klarer ikke å regulere soving og da må vi hjelpe til.

Så tilbake til TS, kan det været at babyen legges forsent? Jo trøttere min er, jo vanskeligere er han å legge. Da blir det mye kaving. Vår rutine har blitt følgende: stell og pysj, så går vi på rommet hans hvor han får en flaske med morsmelk (denne skal fases ut etterhvert). Så legges han i senga. noen ganger synger jeg nattasang (hvis han er urolig) andre ganger sier jeg bare god natt. Så setter jeg meg i en stol på rommet å venter på at han skal sovne. Noen ganger sover han med en gang, andre ganger må jeg bort å roe han. Enten bare gi smokken å sette meg igjen, eller stå ved senga mens jeg holder hånda mi på brystet hans til han roer seg så setter jeg meg igjen. Han kan sutre litt i det han sovner - så det er en balansegang å finne ut når man skal gå bort til senga og når man skal ignorere han.

Du må selv kjenne på hva du synes er greit mtp klaging og protestering fra babyen, og du og pappaen bør gjøre dere opp en mening om hvor grensen går før dere går igang med ny rutine. De første kveldene tar det kanskje litt tid og man står kanskje litt vel krokbøyd litt vel lenge over senga, men det vil bli lettere for hver kveld. Poenget er uansett at dere ikke forlater rommet. Ta han opp om han gråter, men bli på rommet og hold det mørkt.
Meget godt poeng!

Jeg vet jo at han har ny bleie, mett, rapet, ikke vondt noe sted osv osv. Og jeg vet han er trett.
Hjelper ikke å stå over senga å holde han, synge for han, stryke på han. Han griner til han får komme inn i stua, og da flirer han... En liten stund, til han begynner med tretthets-sutringa og gnir seg i øynene.
Virker rett og slett bare ut som han er så glad i alt som skjer, at han vil bare ikke legge seg...

I går satt vi inn en stol på rommet, satt der å ammet han, og la han direkte ned i senga etterpå. Vi tenkte etterpå "ja! Det funket! Hvorfor har vi ikke gjort dette før?" Helt til 30min hadde gått, så våknet han og grein igjen...

Prøvde det samme i dag uten hell. Tok han selvfølgelig med i stua igjen. Og trengte "kun" å legge han en gang til. Da gikk det uten en lyd.

Vi har også prøvd å justere på kl.slettet. Men enten det er tidlig eller seint, så må det x-antall prøvinger til...

De skulle kommet med oppskrift:p

Hadde det bare vært så lett som noen her i kommentarene mener at han gir uttrykk for, som samsoving, stryking, være på rommet osv...
Tro meg! Vi har prøvd... Det er ikke det han vil.
 
Back
Topp