Leggetid baby 8 mnd

[Taima]

Heisann!

Vi flytta jenta vår over på eget rom for ca. 1 uke siden. Fram til da sov hun i egen seng inne på vårt rom.
Jeg har alltid ammet henne rett før hun har lagt seg, men ikke alltid helt i søvn. Vi har aldri strevd noe særlig me å roe henne de gangene hun ikke har sovnet med en gang. Pappa'n har til og med vært ned og roet henne.

DET har endret seg nå for og si det slik!
Etter at vi flyttet henne på eget rom, har vi gjort ting akkurat som før. Spist kveldsmat, stelt på badet og ammet i mørket.
De første nettene gikk dette fint, men nå er det et lite mareritt. Jeg ammer henne, hun raper og er veeeeldig søvnig, og jeg legger henne ned i sengen sin, sammen med kosen sin og en bamse med white noise. Hun legger seg over på siden og jeg går ut. Hun klarer ikke da å sovne, men vrir seg, legger seg over på magen og styrer på. Dette gikk som sagt fint før. Jeg vet ikke hva det er, men det virker som at det å amme i søvn ikke fungerer mer. Og det er forsåvidt fint, fordi det er noe vi ønsker å slutte med.
Men jeg er så usikker på hvordan vi skal angripe denne leggingen.
Jeg ser for meg to alternativer;

1. Amme, stelle og og så legge henne. Lese bok, synge nattasang, si god natt og gå ut. Gå inn igjen og trøste når det trengs, for så å gå ut igjen.

2. Amme, stelle og så legge henne. Lese bok, synge nattasang, si godnatt og sitte der til hun sovner.

Jeg tror jeg liker nr. 1 best, fordi jeg ikke har lyst til å venne henne til å sitte med henne til hun sovner. Jeg synes rett og slett det høres slitsomt ut i lengden. Det er heller ikke noe jeg føler jeg kan få andre (som besteforeldre) til å gjøre når de skal passe henne.

Men dere som sitter inne med barnet til det har sovnet, sitter dere lenge? Hva med når barnet blir 4-5 år?
Og når dere sitter inne med det, sitter dere rett ved sengen eller litt unna?
Jeg er også litt usikker på om hun bare blir forstyrret og oppgiret når hun ser at jeg sitter med henne.

Tips tas i mot med takk!

 

[Sjokolade]

Ville prøvd nr 1 først. Unngå å ta henne ut av sengen når du roer henne, tilby vann å drikke. Hold henne i komforsonen. Blir hun veldig lei seg så knyttes det fort noe negativt rundt eget rom.
Er sikkert bare en fase dere må igjennom, så går det seg til

 

[Veivalsa]

Bare prøv deg frem, tenker jeg hvis hun ikke viser veldig uro, så ville jeg prøvd alternativ 1.

jeg brukte m y e tid på å gå inn og ut av rom osv., og til slutt sovnet han vel iblant når vi var nesten ute av rommet, men det ble ingen vane og vi så kraftige tilbakefall ved sykdom/ når vi hadde møtt nærhetsbehovet hans raskere fordi han var syk - altså at han etter en sykdomsperiode skjønte at mer nærhet var mulig og det ville han ha. Det betydde for meg at han ikke egentlig var klar for å ligge alene å sovne, så vi droppet etter en tid øvingen og satt ved siden av senga og holdt han i hånda. Det var hvertfall en periode på 1 år hvor det tok minst 1 time hver kveld. Det er ikke noe unormalt, og ikke noe jeg synes var så gøy å bruke tid på heller

Da barnet mitt slutta å sove på dagen, 2 år og 5 mnd, var han så trøtt at han sovna på 3 min hver kveld om han fikk ligge ved siden av oss i dobbeltsenga. Så bar vi han over og han sov hele natta i senga si. Dette vil jeg si var den enkleste perioden med legging.

Også, ved 3 år begynte han å bli så stor og trygg på eget rom og seng at vi introduserte tanken om at han kan ligge der og sovne. I starten var vi inne på rommet i en gjesteseng som står der, men etterhvert godtok han at vi måtte ned å gjøre husarbeid feks. Nå er legging aldri særlig styr, han er 3,5 år og sover hele natta i senga si og roer seg best i sin egen seng på natta hvis han skulle våkne. Han roper som regel etter oss et par gange før han sovner, eller står opp for å gå på do/late som han skal på do. Med andre ord, det riktige for oss var å slutte å stresse med at han skulle lære å finne søvn alene i egen seng på rommet sitt - når han virkelig var klar, skjedde det tilslutt av seg selv
Men såklart, hadde vi ikke oppmuntret han til at han kan sovne alene på rommet sitt, ville han nok at vi hadde ligget der fremdeles. Men han har heller ikke vist særlig stor motvilje eller vært lei seg fordi vi går ut av rommet.


Så bare prøv deg frem og se hva som skjer. Helt naturlig st babyen trenger mer støtte for å sovne i perioder, selv om det har vært enklere før.

 

[Stolt mamma]

Her har brukt alternativ nr 1 på alle tre. Gikk mye inn og ut i ca 1 uke, de første kveldene satt vi rett utenfor døra for vi gikk så mye inn og ut. Tok ikke opp av senga, men roet de i senga. Vi øvde på det samme på dagtid når de sov da. Etter en ukesstid var de så trygge at vi bare gikk inn å la i senga, ga nattakos og gikk ut. I det store og hele har det gått rimelig knirkefritt siden, med unntak av sykdom. I utviklingsperioder har vi hatt litt utfordring med oppvåkning på natt, men innsovning har som regel gått greit.

En mulighet hvis du opplever at alternativ 1 ikke fungerer er å gjøre en mellomting mellom 1 og 2. Dvs gradvis trekke deg ut av rommet. Når hun er rolig går du nærmere døra og stopper opp når hun begynner å skrike. Setter deg ned og roer fra der du sitter. Sitter der til hun roer seg for så å bevege deg nærmere døra igjen. Dette gjentas til du er helt utenfor døra.

 

[Gråspurv]

I 8-måneders alderen måtte mine to få velling på flaske istedet for å ammes for at de skulle sovne skikkelig.
Hvis jeg bare ammet hadde vi konstante oppvåkninger hele kvelden og baby som ikke roet seg ned. Jeg tror ikke de ble mette nok av bare morsmelk.

Begge to har hatt lengre perioder der jeg satt inne på rommet/utenfor på gangen sånn at jeg kunne snakke til de fra 3 års alder og fram til ca 5 år. Strikketøy eller bok har vært greit å ha da jeg satt på gangen for det kunne gå en time eller to.
En annen runde med mørkeredsel gjorde at yngste sov på madrass inne hos eldste i 8 mnd da hun var 7 år.

 

[Sillynelly]

Vår på 8,5 mnd flytta også på eget rom i forrige uke . Han sover foreløpig likedan som før da, bank i bordet. Han sov også i egen seng på vårt rom for det, og har vært flink til å sovne selv. Men de to siste månedene har han brukt mye lenger tid på å sovne på kvelden generelt, og hatt noe mer behov for støtte. Vi trur det skyldes både alder og tenner som jobber seg sakte frem. Kanskje kan det være slik his dere også?

Men vi benytter oss av metode 1, og opplever at det fungerer bra. Noen dager tar det tid, men han finner til slutt søvnen. Og mange dager sovner han helt av seg selv. Jeg tror man fort etablerer et behov dersom man sitter der til de sovner, og da er det mye vanskeligere å venne av. Vi gjør selvsagt unntak når han har vondt pga tenner e.l., da får han den trøsten han trenger. Men vi erfarer vel også at den faste rutinen ihht forslag 1 gjør at han tåler noen kvelder/netter med unntak fra regelen uten at han dermed forventer å bli plukket opp/få ligge inntil meg hver natt.

Lykke til med nytt rom! Det er rart og litt vemodig - men også deilig, både for store og små .

 

[Mia_mini]

Det er ikke noe problem å sitte der til ungen sover. Vi gjorde det med eldste og kommer til å gjøre det med neste.
Da sovnet hun mye fortere, og over tid kunne vi gå ut. Har gått helt fint.
Vi kunne legge slutte å sitte der helt i løpet av noen mnd. Nå er hun 3,5år og ligger og synger for seg selv før hun sovner