Med to barn har vi opplevd to veldig forskjellige barn når det gjelder det der.
Før vi fikk eldste var vi forberedt på samsoving og hadde kjøpt en ekstra bred dobbeltseng
På barsel på Rikshospitalet (under regi av overlege Gro Nylander! anbefalte de oss samsoving fordi det er bra for amming, tilknytning og søvnen til både mor og barn, og for barn som ammes forebygger det dessuten krybbedød. De beroliget meg med at mor ikke ruller over barnet (med mindre man har drukket) fordi man i søvnen er klar over at barnet er der og mor og barn har en spesiell kontakt.
Det fant jeg ut at stemte, MEN hun sov bedre i egen seng! Og jeg sov bedre når hun ikke sov ved siden av meg. Så da hun var ca. 3 mnd la vi henne i vuggen sin på kvelden, også havnet hun i vår seng ved første amming. Fra hun var 4 1/2 mnd sov hun i vugga hele natta. Hun har aldri vært spesielt kosete eller ønsket mye nærhet. Hun tok ikke smokk, sugde ikke på tommel/fingre, var ikke interessert i koseklut eller kosedyr osv.!
Så fikk vi lillesøster i sommer og hadde plutselig fått vårt eget levende lille kosedyr
Hun ville være inntil hele tida, helst ligge og trykke fjeset inn mot puppen min eller armen min, og bli båret i bæresjal eller sele. Ligge og kose. Masssee kosepupp, brukte og bruker puppen som smokk (hun kan ikke få vanlig smokk fordi vi har klippet tungebåndet hennes, da kan det gro feil). Hun liker å suge på fingre og tommel.
Vi hadde kjøpt Bedside crib denne gangen og den fungerer som oppbevaring (av gulpekluter osv.) og sengehest
så hun kan ligge på begge sidene av meg uten å dette ut. Men hun vil ligge helt inntil meg
Det gjør at vi egentlig sover ganske bra! Hun forsyner seg selv nesten, og vi sovner fort igjen etter amming. Veldig praktisk!
Kanskje fordi jeg har ei fra før som «nettopp» var baby men nå er 4 nyter jeg kosen og samsovingen. Jeg vet så godt at plutselig er tiden der hun sover med oss over. I de fleste kulturer sover barna med foreldrene til de er i førskolealder. Andre pattedyr sover også med barna ved siden av seg. Det er naturlig og biologisk.
Det betyr ikke at det ikke er greit å ikke samsove. Men om en merker at barnet ikke vil sove for seg selv og trenger nærheten til mamma (det der avhenger jo av barnets personlighet) vil foreldrene spare mye energi og krefter om de bare lar barnet få den nærheten det trenger. Og om mor sover veldig dårlig med baby ved siden av seg må man selvfølgelig finne en annen løsning. Viktigere for barn å ha en nogenlunde uthvilt mor enn en utslitt mor som samsover.
«Mamming» er viktigst og alle må finne ut hva som passer for seg, om det er samsoving eller ei, pupp eller flaske, osv. osv.