Legge to barn på 6 uker og 2 år når jeg er alene. Hjelp!

[Plipp-Plopp]

2-3 ganger i uka har mannen kveldsvakt og jeg er alene med baby og to-åring. Toåringen har alltid vært veldig avhengig av oss for å sove (ja, har virkelig prøvd både kampen, sitte ved senga, gå inn og ut, det har bare vært helt pyton og ikke virket). Toåringen bruker vanligvis ca én time på å sovne fra vi går på rommet til han sovner (inkludert boklesing).

Så, hvordan gjøre det med baby på slep, som også helst vil være sammen med mamma nesten hele tiden? Nå har jeg hatt to kvelder (med barnevakt for hjelp) hvor jeg har lagt meg med begge (jeg ligger i midten). Babyen sovner fort, problemet er eldste som begynner å styre etter 20-30 minutter og da selvfølgelig vekker baby. Og når baby er våken så kan jeg ikke snu meg og kose med toåringen for da vil baby begynne å sutre og gråte. Ikveld måtte jeg sette litt hardt mot hardt, og jeg "vant", men liker ikke straff/belønning.

Noen med erfaring og gode råd/oppmuntring?

 

[Veivalsa]

Min på 3 vil også at jeg ligger ved siden av han til han sovner. Etter vi kutta dagsoving tar det heldigvis ikke så lang tid, men det tar lenger tid når jeg må ha med babyen som nå er 3 uker han lurer på hva hun gjør, og blir veldig forstyrra om hun ikke er rolig. Men det går på et vis her. Selv om han har fått ligge tett inntil meg å sovne før skjønner han at jeg må sitte i senga med baby på puppen for eksempel. Jeg tenker de små er heldige som fortsatt får ha oss på rommet og at selv om de viser misnøye over at det ikke er akkurat som før, så vil det gå seg til og de vender seg til det nye konseptet med at mamma må roe baby samtidig som de skal sove.
Men min er jo yngre enn din så jeg har ikke hatt begge alene så innmari mange kvelder enda. Har dog tro på at det vil gå seg til selv om det kan føles urettferdig for storesøsknene

 

[HåpeSpire]

Har ingen erfaring selv, men kunne bæresele eller sjal vært til hjelp? Da hadde babyen fått vært tett på deg, og du har frie hender til å hjelpe toåringen. Eller kunne du lagt babyen til å sove i senga si før du legger toåringen?

 

[Kengu]

Legge babyen til å sove før 2 åringen?

 

[Snurri]

Har du prøvd å sette på bakgrunnsstøy? Så våkner kanskje ikke baby selv om 2-åringen styrer? Vi har en smålig bjeffete hund som innimellom setter igang noen runder med «vakthold». Bølgebrus og regn inne på soverommet har vært alfa og omega for å ikke vekke baby.

 

[Plipp-Plopp]

Min på 3 vil også at jeg ligger ved siden av han til han sovner. Etter vi kutta dagsoving tar det heldigvis ikke så lang tid, men det tar lenger tid når jeg må ha med babyen som nå er 3 uker han lurer på hva hun gjør, og blir veldig forstyrra om hun ikke er rolig. Men det går på et vis her. Selv om han har fått ligge tett inntil meg å sovne før skjønner han at jeg må sitte i senga med baby på puppen for eksempel. Jeg tenker de små er heldige som fortsatt får ha oss på rommet og at selv om de viser misnøye over at det ikke er akkurat som før, så vil det gå seg til og de vender seg til det nye konseptet med at mamma må roe baby samtidig som de skal sove.
Men min er jo yngre enn din så jeg har ikke hatt begge alene så innmari mange kvelder enda. Har dog tro på at det vil gå seg til selv om det kan føles urettferdig for storesøsknene

Fint å høre at vi er flere som bare må ta det som det kommer. Dette var første helga jeg måtte legge dem alene. Den andre kvelden var et styr pga. eldste som ikke hadde sovet lur og ble så grinete. Så da ble det tidlig legging som han jo nekta på, men da måtte jeg sette litt hardt mot hardt og si at hvis han ikke lå på puta si så måtte han være alene der. Sånn pleier jeg ALDRI å gjøre, men nå var jeg nødt. Ti minutter etter at han la seg ned sov han. Men nå har jeg startet prosjekt "lære å sove alene", men i en mye snillere variant. Etter å ha ligget med han en stund skal vi si at vi må på do eller lignende, og være ute noen minutter før vi går inn igjen. Så øke intervallet. Han aksepterer at vi er borte en kort stund. Hvis vi bare tar den tida det tar og gjør det i rolig tempo så vil han vel sovne av seg selv til slutt. Om det tar to uker eller to mnd er ikke så nøye, bare vi slipper tvang og hyling

 

[2 søte små]

Hadde samme utfordringer da vi fikk nr 2 da eldste var 18.5 mnd. Hadde noen kvelder alene hvor begge gråt hysterisk og ikke ville sovne, eldste skulle ligge klistret i armkroken, nr 2 skulle henge i puppen. Moren min kom og hjalp på de verste kveldene slik at de fikk roet seg og sovne. Nå har vi 3 stk, som er 2, 4.5 og 6 år, eldste vil gjerne at vi går ut av rommet, mellomste vil gjerne at vi sitter og holder han i hånden og minste er en akrobat og trenger stramme rutiner for å finne roen til å legge seg da hun til de grader skal teste grenser. Jeg er alene 2 uker i slengen, da har jeg lagt de I vår seng for å få alle til å sovne til en noenlunde grei tid. Sist mannen var borte la de seg i egne senger (de deler rom), la seg noenlunde greit bortsett fra minste som laget ett evig sirkus.

Her må vi til tider sette hardt mot hardt spesielt på minste for at hun skal sovne til en grei tid, eldste kan også fort bli med på leken og skal dra ut tiden mest mulig. Blir ikke alltid like godt mottatt, men her må funker det mest med de samme rutinene og grensesettingene. Sitter ofte inne med dem for det hjelper spesielt minste til å roe seg, merker det er lettere å legge dem alle alene når mannen er borte enn når han er hjemme - her han hjemme har minste blitt en skikkelig pappadalt og tester grenser ennå mer spesielt ovenfor meg mens eldste tester grenser mest ovenfor far.

 

[B]

Har to tette med under 19 mnd mellom. Mesteparten av tida er vi jo hjemme begge to, men det har skjedd at jeg er alene pga hans jobb eller utkalling til Sivilforsvaret.

nå er de 1,5 og 3 år,men ville gjort ca det samme som før. Lagt meg i "storsenga" med en unge på hver arm og prøvd å fortelle historie eller synge rolig og lavt til de sovner en etter en. Da minste var så lita, satt jeg med henne på fanget ved puppen mens jeg holdt andre armen rundt broren.

Den eldste av dine to er fremdeles så liten selv, og han har bare hatt småsøsken og baby i familien i seks uker. Nysgjerrigheten hans vil roe seg, og han finner en måte.

Du må gjøre det du er komfortabel med. For min del er det å faktisk sitte med begge to til de sovner, slik vi pleier å gjøre.

Det er en krevende periode nå når minste er så lita og forandrer seg så fort. Bare husk at tiden går fort og at du finner løsninger underveis. Det som virker vanskelig nå er plutselig lettere litt senere. Noe er det du og dere som løser, mens noe et det tida som løser fordi ungene vokser inn og ut av faser.

 

[Mymlen93]

Når jeg fikk mellomste var eldste 18mnd. Var alene hver kveld i over 6mnd. Det jeg gjorde var å gå inn med eldste, gi bok å si at hun kunne lese litt i den å så skulle jeg komme tilbake, så la jeg babyen til å sove, å når det var gjort var stort sett eldste allerede sovna

 

[Plipp-Plopp]

Har to tette med under 19 mnd mellom. Mesteparten av tida er vi jo hjemme begge to, men det har skjedd at jeg er alene pga hans jobb eller utkalling til Sivilforsvaret.

nå er de 1,5 og 3 år,men ville gjort ca det samme som før. Lagt meg i "storsenga" med en unge på hver arm og prøvd å fortelle historie eller synge rolig og lavt til de sovner en etter en. Da minste var så lita, satt jeg med henne på fanget ved puppen mens jeg holdt andre armen rundt broren.

Den eldste av dine to er fremdeles så liten selv, og han har bare hatt småsøsken og baby i familien i seks uker. Nysgjerrigheten hans vil roe seg, og han finner en måte.

Du må gjøre det du er komfortabel med. For min del er det å faktisk sitte med begge to til de sovner, slik vi pleier å gjøre.

Det er en krevende periode nå når minste er så lita og forandrer seg så fort. Bare husk at tiden går fort og at du finner løsninger underveis. Det som virker vanskelig nå er plutselig lettere litt senere. Noe er det du og dere som løser, mens noe et det tida som løser fordi ungene vokser inn og ut av faser.

Takk for utfyllende og motiverende svar, det høres veldig ut som der vi er nå. Faktisk kjenner jeg at den største utfordingen ikke er selve sengesituasjonen, men å gjøre eldste klar for senga mens babyen er på sitt mest slitne. Begge vil ha mammaen samtidig. Men bare siden jeg skrev innlegget merker jeg at baby er roligere og "tåler" mer, og storebror er mer vant. Men har ikke vært noe mer alene med dem siden da. Her om dagen hadde jeg henta storebror i barnehagen så han kunne komme tidlig hjem, og lillebroren sov. Så begynte storebror å hyle/protestere på noe (han er jo i den alderen), og da prøvde jeg å forklare at når han roper sånn så våkner lillebror og da må mamma gå og ta lillebror. Men bekreftet også følelsene hans altså, det var ikke sånn at han ikke skulle få være frustrert (feil kopp). Han skjønte det faktisk litt, men jeg fikk litt dårlig samvittighet fordi det føltes litt som en trussel (som jeg jo ikke mente). Men det går seg til, og vi setter lite grenser for han når det gjelder lillebror. Grensa går ved slå/gjøre ting som kan være skadelig.

 

[Plipp-Plopp]

Når jeg fikk mellomste var eldste 18mnd. Var alene hver kveld i over 6mnd. Det jeg gjorde var å gå inn med eldste, gi bok å si at hun kunne lese litt i den å så skulle jeg komme tilbake, så la jeg babyen til å sove, å når det var gjort var stort sett eldste allerede sovna

Ja vi har begynt så smått med å si at "mamma/pappa skal bare på do", men det tsr som regel ikke lang tid før han roper etter oss. Men vi sier til oss selv at det tar den tida det tar. Men det med å si at jeg skal legge lillebror var jo egentlig ganske greit, og hent sant, og sannsynligvis forståelig. Men det kan ikke ta for lang tid. Men lillebror er som regel grei å legge, ha slukner ofte ikke så lenge etter at pappaen går med storebror på soverommet.

Men i det lange løp hadde det uansett vært greit at de blir vant til å legges samtidig, og på samme rom. Jeg får litt motivasjon av å se at andre får det til

 

[Plipp-Plopp]

Hadde samme utfordringer da vi fikk nr 2 da eldste var 18.5 mnd. Hadde noen kvelder alene hvor begge gråt hysterisk og ikke ville sovne, eldste skulle ligge klistret i armkroken, nr 2 skulle henge i puppen. Moren min kom og hjalp på de verste kveldene slik at de fikk roet seg og sovne. Nå har vi 3 stk, som er 2, 4.5 og 6 år, eldste vil gjerne at vi går ut av rommet, mellomste vil gjerne at vi sitter og holder han i hånden og minste er en akrobat og trenger stramme rutiner for å finne roen til å legge seg da hun til de grader skal teste grenser. Jeg er alene 2 uker i slengen, da har jeg lagt de I vår seng for å få alle til å sovne til en noenlunde grei tid. Sist mannen var borte la de seg i egne senger (de deler rom), la seg noenlunde greit bortsett fra minste som laget ett evig sirkus.

Her må vi til tider sette hardt mot hardt spesielt på minste for at hun skal sovne til en grei tid, eldste kan også fort bli med på leken og skal dra ut tiden mest mulig. Blir ikke alltid like godt mottatt, men her må funker det mest med de samme rutinene og grensesettingene. Sitter ofte inne med dem for det hjelper spesielt minste til å roe seg, merker det er lettere å legge dem alle alene når mannen er borte enn når han er hjemme - her han hjemme har minste blitt en skikkelig pappadalt og tester grenser ennå mer spesielt ovenfor meg mens eldste tester grenser mest ovenfor far.

Jeg får bare mer og mer respekt for de med flere barn, det er jo litt av en logistikk. Ja her måtte jeg sette hardt mot hardt én kveld, men håper jeg slipper det igjen. Der var skikkelig kjipt. I kveld har mannen igjen kveldsvakt, men naboen skal komme og være med oss, så, det hjelper jo mye

 

[2 søte små]

Jeg får bare mer og mer respekt for de med flere barn, det er jo litt av en logistikk. Ja her måtte jeg sette hardt mot hardt én kveld, men håper jeg slipper det igjen. Der var skikkelig kjipt. I kveld har mannen igjen kveldsvakt, men naboen skal komme og være med oss, så, det hjelper jo mye

Ja ikke så lett alltid. Her må vi holde på rutiner ellers sklir det helt ut. Får minsten tulle for mye sklir det helt ut, og vi merker hun synes det er hysterisk morsomt når hun tror hun får bestemme hva som skal skje. Så her må vi være konsekvente på at leggetid er leggetid, så kan vi tulle og tøyse på dagen.

 

[Stolt mamma]

Har tre tette barn og vært mye alene med legging. Her måtte jeg rett og slett få inn gode leggerutiner tidlig og være konsekvent. Det høres kanskje strengt ut, men opplevde av min tydelighet og forutsigbarhet gjorde de små trygge.

 

[Emmeli]

Jeg satt ved siden av senga til eldste. Ammet nummer to, så sovnet han etter maten. Da la jeg han i bærebagen til vogna som jeg hadde rett ved beina. Så satt jeg der da, til førstemann også sovnet. For om nummer to da våknet, så var han jo rett ved meg, så da kunne jeg bare løfte han opp igjen for å gi han nærkontakt.
Må si jeg minnes tiden med legging av de to største som mye lettere enn å legge to babyer samtidig.