Legge barnet i egen seng

Twinkle*Star

Flørter med forumet
Til dere som har barn fra før eller akkuratt fått barn, har dere noe tips for å få ungen til å sove i egen seng? Hun er 1 uke og 2 dager gammel, men våkner opp og gråter hver gang jeg legger henne i sin egen seng. Både på kvelden og dagen må hun ha meg ved siden av for å kunne sove.
Får jo ikke gjort noe som helst hvis det fortsetter sånn.
 
VI gav veldig mye nærhet i starten med storebror, men han sov greit da vi la han fra oss også. 
Vi slet med å få han til å sove i vuggen på dagtid, men fant ut at vi la han helt anderledes der enn vi gjorde på sykehuset. 
Det som fungerte her var å pakke han godt inn i helseteppet og legge dynen godt rundt han over den (blir fort litt varmt da, men kan sikkert droppe dyna...), da ble han godt innpakket og lå slik han hadde ligget på sykehuset. 
Ellers vil jeg bare si at 1 uke er ikke så gammelt i en helt ny og skummel verden utenfor mammas mage, selvom jeg skjønner at det er litt kjedelig å ikke få gjort noe annet, men.
Har du bæresjal? Anbefaler det sterkt!
 
Det kan hjelpe å pakke babyen ganske strant inn i ett teppe som Fru H sier, også hvis du har noe som lukter som deg i sengen/vuggen kan det være betryggende. F eks om du sover med teppet til babyen en natt eller to?
 
Her så samsover vi med EmmethPå dagen kan han fint sove litt i vognbagen sin, men nekter plent og sove i vugga si, den er litt stor, så mulig han føler seg utrygg! Gi det litt tid. De små trenger masse nærhet, varme og hudkontakt! Her så sover han også på sofaen på dagen sammen med meg, får ikke gjort så mye, men prøver og hvertfall få støvsugd, tatt ut av oppvaskmaskina og rydda litt! Resten lar jeg være. Sambo er flink og hjelper til! 
 
Alexander måtte jeg pakke nøye inn og bysse godt og lenge hver gang han skulle sove på dagtid. Om natten sov han med oss ihvertfall de første 3-4 ukene - og sakte og sikkert lærte jeg han til å sove i egen seng. Da føles det også tryggere hvis de kjenner at de har noe rundt seg (et teppe eller noe) og gjerne noe som lukter av mamma.
 


mammatil2prinsesser&1prins skrev:
Her så samsover vi med EmmethPå dagen kan han fint sove litt i vognbagen sin, men nekter plent og sove i vugga si, den er litt stor, så mulig han føler seg utrygg! Gi det litt tid. De små trenger masse nærhet, varme og hudkontakt! Her så sover han også på sofaen på dagen sammen med meg, får ikke gjort så mye, men prøver og hvertfall få støvsugd, tatt ut av oppvaskmaskina og rydda litt! Resten lar jeg være. Sambo er flink og hjelper til! 

det er akkurat sånn hverdagen vår er og, er bare redd det blir vanskeligere å venne dem til å sove i egen seng senere. å pakke henne inn gjør henne bare forbanna hehe
 
Et så lite barn kan ikke "vennes" til å få får mye kos og nærhet, de sover tidsnok i sin egen seng! =)
 
Hermine nekta plent å ligge i "plastbalja" på sykehuset, men i sin egen seng går bra på natta, på dagen derimot illskriker hun om jeg legger henne fra meg, så da sover hun i armkroken eller litt i  vogna...hvis den rører på seg!
Hun har soveskinn i senga, så det er mykt og lunt der, så tuller jeg henne stramt inn i et teppe og pakker så dyna stramt rundt henne så hun ligger tett og godt, legger så gulpekluten vi har brukt hele dagen under hodet hennes så det lukter mamma der. Har det kaldt på soverommet så hun ikke skal bli for varm! Har i tillegg en Bedside Crib, så hun står helt inntil meg om natta og jeg har hodet mitt i høyde med hodet hennes og kan stryke henne på kinnet og ligge helt nært henne selv om hun ligger i egen seng. Synes den senga er genial, og verdt hver ei krone!!! 
 
Har aldri vært borti det med mine så langt, men hørt at det kan være en ide å legge ved en koseklut/skjerf (eller noe i den duren) men litt mamma-lukt på?
 
Back
Topp