enliterkjærlighet
Flørter med forumet
Ikke missforstå. Jeg er ei jente som virkelig har jobbet for livet og stått på fordi jeg er glad i å jobbe. Har jobbet mellom 70 og 90% utenom skolen gjennom hele videregående skole, og aldri har kroppen sagt et ord om å ta det med ro. Nå derimot, som jeg har blitt gravid, begynte jeg å blø tidlig i svangerskapet. Det har mer eller mindre gitt seg, men kommer tilbake så fort jeg stresser og er veldig fysisk aktiv. Da jeg tok opp dette med legen min for to uker siden og sa at jeg ville sykemelde meg gjorde hun det. To uker fikk jeg sykemelding for. Var tilbake der nå på mandag og fortalte at jeg ikke hadde blødd en dråpe siden sist vakt, men at jeg ville sykemelde meg videre siden jobben jeg har er psykisk og fysisk stressende og krever en del fysisk aktivitet. Da fortalte legen min meg at "jeg er ikke sikker på om jeg vil kunne forsvare sykemeldingen din på dette grunnlaget". Jeg følte meg som en hypokonder der jeg satt og følte meg alldeles ikke trodd. Prøvde å forklare henne at jeg har aldri i hele mitt liv bedt om en sykemelding for en bagatell, og at jeg synes det er flaut å be om det nå, men jeg ønsker dette barnet og vil gjøre alt for å beholde det. Gikk ut igjen med en dårlig følelse, selv om hjertet på babyen var stabilt og lå på 150.
Forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg gruer meg til å jobbe på grunn av blødningene som dukker opp med en gang, så for min del kan jeg godt være sykemeldt resten av sv.skapet.
Forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg gruer meg til å jobbe på grunn av blødningene som dukker opp med en gang, så for min del kan jeg godt være sykemeldt resten av sv.skapet.
