Har ingen spørsmål, må bare ventilere.
Hadde time til utredning i går på Haukeland. Mista først 3 ganger på rad i uke 6-7 i løpet av 1,5 år da vi prøvde på førstemann. Fastlege mente vi burde miste en gang til eller prøve et halvår til før han sendte henvisning til utredning. Jeg ble så sint og lei at vi gikk til Hausken. Utredning viste ingen funn, men de så noe som kunne være en polypp, som da ble fjernet ved hysteroskopi.
Ca 6 mnd etter ble vi gravide, og jeg brukte hcg-støtte og blodfortynnende fra IKM til uke 8 (påvist liv). Vellykka svangerskap.
I nov/des starta vi prøving på barn nr 2, og ble gravide på pp1. Hadde ikke rukket å få resepter som sist, og mista også denne i uke 6-7.
For å komme inn i det offentlige løpet måtte det henvises til utredning. Etter først å ha fått beskjed fra Haukeland om at de synes jeg burde gå privat gikk de omsider med på å ta meg inn. Timen var i går.
Fikk rett ut beskjed at siden jeg hadde hatt ett velkykka svangerskap, teller de kun én MA (den siste). Det gjør veldig vondt å sitte der å høre at jeg "kun har hatt en abort, og derfor ikke kvalifiserer til utredning eller ev. behandling" når min kropp og mitt følelsesliv har gått gjennom 4.
Før undersøkelsene gikk legen gjennom ulike årsaker til at enkelte mista tidlig gjentatte ganger, bl.a. hjerteformet livmor (noe jeg da svarte at jeg har).
Legen foretok først en ultralyd, og deretter vannscanning pga den hjerteformede livmoren. Alt så bra ut, bortsett fra det ho mente kunne være en større skillevegg eller noe anna. Ho var veldig usikker, tok mange bilder og sa at dette måtte diskuteres med kollegaer. Det som kunne være skilleveggen som danner hjerteformen så ut til å være større enn hva som synes på vanlig ultralyd.
Legen sa at hadde jeg kommet etter de 3 første MA-ene, så ville dette bli sjekket opp ytterligere, og muligens korrigert ved kirurgi. Men fordi jeg har født et barn, så "har det sikkert ikke noe å si". Jeg må i så fall miste minst en eller to ganger til før det vil være aktuelt å gå videre med!
Jeg vart helt satt ut, begynte å gråte og sa at jeg synes det er helt forferdelig at det å gå gjennom 4 aborter ikke skal være nok. Og at det er fryktelig vondt å for andre gang oppleve å få beskjed av lege om å "gå hjem og bli gravid igjen og miste igjen før noe kan vurderes gjort".
Har som sagt ingen spørsmål, jeg er bare så trist og lei og provosert.
Hadde time til utredning i går på Haukeland. Mista først 3 ganger på rad i uke 6-7 i løpet av 1,5 år da vi prøvde på førstemann. Fastlege mente vi burde miste en gang til eller prøve et halvår til før han sendte henvisning til utredning. Jeg ble så sint og lei at vi gikk til Hausken. Utredning viste ingen funn, men de så noe som kunne være en polypp, som da ble fjernet ved hysteroskopi.
Ca 6 mnd etter ble vi gravide, og jeg brukte hcg-støtte og blodfortynnende fra IKM til uke 8 (påvist liv). Vellykka svangerskap.
I nov/des starta vi prøving på barn nr 2, og ble gravide på pp1. Hadde ikke rukket å få resepter som sist, og mista også denne i uke 6-7.
For å komme inn i det offentlige løpet måtte det henvises til utredning. Etter først å ha fått beskjed fra Haukeland om at de synes jeg burde gå privat gikk de omsider med på å ta meg inn. Timen var i går.
Fikk rett ut beskjed at siden jeg hadde hatt ett velkykka svangerskap, teller de kun én MA (den siste). Det gjør veldig vondt å sitte der å høre at jeg "kun har hatt en abort, og derfor ikke kvalifiserer til utredning eller ev. behandling" når min kropp og mitt følelsesliv har gått gjennom 4.
Før undersøkelsene gikk legen gjennom ulike årsaker til at enkelte mista tidlig gjentatte ganger, bl.a. hjerteformet livmor (noe jeg da svarte at jeg har).
Legen foretok først en ultralyd, og deretter vannscanning pga den hjerteformede livmoren. Alt så bra ut, bortsett fra det ho mente kunne være en større skillevegg eller noe anna. Ho var veldig usikker, tok mange bilder og sa at dette måtte diskuteres med kollegaer. Det som kunne være skilleveggen som danner hjerteformen så ut til å være større enn hva som synes på vanlig ultralyd.
Legen sa at hadde jeg kommet etter de 3 første MA-ene, så ville dette bli sjekket opp ytterligere, og muligens korrigert ved kirurgi. Men fordi jeg har født et barn, så "har det sikkert ikke noe å si". Jeg må i så fall miste minst en eller to ganger til før det vil være aktuelt å gå videre med!
Jeg vart helt satt ut, begynte å gråte og sa at jeg synes det er helt forferdelig at det å gå gjennom 4 aborter ikke skal være nok. Og at det er fryktelig vondt å for andre gang oppleve å få beskjed av lege om å "gå hjem og bli gravid igjen og miste igjen før noe kan vurderes gjort".
Har som sagt ingen spørsmål, jeg er bare så trist og lei og provosert.
dette var veldig klønete formulert.
Ja, det samme tenker jo jeg. Selv om vi ikke vet årsaken til hvorfor det gikk bra den ene gangen eller hvorfor det gikk galt de fire andre gangene, så er jo faktum det at det har gått galt 4 av 5 ganger. Jeg trodde jo (i min naivitet?) at det faktisk betydde noe. Det er jo flere grunner til at man utreder etter 3 SA/MA, deriblant at man antar at det i mange tilfeller er underliggende årsaker til de gjentatte SA/MA. Vi kan jo ikke utelukke at grunnen til at det gikk bra den ene gangen nettopp var pga støttemedisinen. 
Men goidt at fastlegen henviste deg videre og at du fikk hjelp. Håper virkelig at du har lykkes nå 
