Jeg har tidligere fortalt om min frustrasjon etter min andre legekontroll. Nå har jeg heldigvis hatt kontroll hos jordmor sist, UL i november og så skal jeg til jordmor igjen i desember. Men når det gjelder ting som er relatert til helsen min så må jeg jo ta det med legen, og det er virkelig ikke noe gøy.
Min lege har nemlig bestemt seg for at graviditet ikke er en sykdom (duh, det vet vi jo ALLE!), men i det innebærer det at bekkenplager i uke 21 er umulig, det er altfor tidlig til at det går an å få plager (det samme sa han til meg tidlig i svangerskapet da jeg fortalte om smerter i hoftene når jeg ligger på siden). Jeg vet jo at dette ikke stemmer, har to venninner som er gravide og de har vært sykemeldte/hatt gradert sykemelding/gått til behandling osv siden ca uke 12.
Plagene jeg har hatt med hoftene har vært levelige, for om dagen, på jobb, og sånn ellers har jeg ikke vært plaget noe særlig, og det har jeg bare vært glad for. Forrige uke var jeg gåen i ryggen pga lange dager med inspeksjonsrunder der jeg gikk og bar på en iPad som jeg noterte på, og da gikk jeg til legen på torsdag og fortalte at jeg var helt gåen i ryggen og at jeg var litt engstelig for bekkenplager da jeg kjente noe i korsryggen. Og det var da jeg fikk slengt i ansiktet igjen at graviditet ikke er en sykdom, at det umulig kunne være bekkenplager så tidlig i svangerskapet og at jeg heller skulle få to dager sykemelding for å slappe av slik at ryggen kom seg. Jeg var selvsagt glad for de to dagene for det hjalp virkelig, ryggen kom seg, men nå har jeg for real begynt å kjenne det i halebeinet/korsryggen og litt nedover bak på rumpen, i tillegg til hoftene på natten. Kjenner det spesielt etter å ha sittet i kontorstolen på jobb, når jeg reiser meg og når jeg har gått/stått lenge. Jeg har 100% stilling, kontorjobb. Og nå kvier jeg meg virkelig for å ta kontakt med legen, jeg vet jo hva han kommer til å si. Han er en slik person som ikke lytter noe særlig, han bare prater og er belærende og man kommer ikke til. Jeg vet jo at han tar feil, og han virker ikke særlig kompetent når det gjelder svangerskap.
Hadde noen av dere skrevet dette innlegget, så hadde jeg sikkert svart at dere skulle tatt det opp med legen osv, men jeg ser virkelig håpløst på den løsningen i mitt tilfelle. Så hva gjør jeg? Har dere opplevd noe lignende? Har dere tips til hvordan jeg skal angripe dette? Har dere tips til tilrettelegging på jobben som kan hjelpe? Mine venninner sier at det er ikke mye som kan tilrettelegges på jobb, for det er ikke alltid det hjelper å stå ved pulten heller. Har tenkt at jeg må ta det opp med jordmor, men hva kan hun gjøre? Kan jeg sende henne på legen haha.. Eller må jeg bare gå til en privat klinikk? Burde jeg bytte lege? Blæh, det er virkelig kjipt. Jeg er jo så redd for at jeg bare går og gjør dette verre ved at jeg ikke får behandling eller tilrettelegging.
Min lege har nemlig bestemt seg for at graviditet ikke er en sykdom (duh, det vet vi jo ALLE!), men i det innebærer det at bekkenplager i uke 21 er umulig, det er altfor tidlig til at det går an å få plager (det samme sa han til meg tidlig i svangerskapet da jeg fortalte om smerter i hoftene når jeg ligger på siden). Jeg vet jo at dette ikke stemmer, har to venninner som er gravide og de har vært sykemeldte/hatt gradert sykemelding/gått til behandling osv siden ca uke 12.
Plagene jeg har hatt med hoftene har vært levelige, for om dagen, på jobb, og sånn ellers har jeg ikke vært plaget noe særlig, og det har jeg bare vært glad for. Forrige uke var jeg gåen i ryggen pga lange dager med inspeksjonsrunder der jeg gikk og bar på en iPad som jeg noterte på, og da gikk jeg til legen på torsdag og fortalte at jeg var helt gåen i ryggen og at jeg var litt engstelig for bekkenplager da jeg kjente noe i korsryggen. Og det var da jeg fikk slengt i ansiktet igjen at graviditet ikke er en sykdom, at det umulig kunne være bekkenplager så tidlig i svangerskapet og at jeg heller skulle få to dager sykemelding for å slappe av slik at ryggen kom seg. Jeg var selvsagt glad for de to dagene for det hjalp virkelig, ryggen kom seg, men nå har jeg for real begynt å kjenne det i halebeinet/korsryggen og litt nedover bak på rumpen, i tillegg til hoftene på natten. Kjenner det spesielt etter å ha sittet i kontorstolen på jobb, når jeg reiser meg og når jeg har gått/stått lenge. Jeg har 100% stilling, kontorjobb. Og nå kvier jeg meg virkelig for å ta kontakt med legen, jeg vet jo hva han kommer til å si. Han er en slik person som ikke lytter noe særlig, han bare prater og er belærende og man kommer ikke til. Jeg vet jo at han tar feil, og han virker ikke særlig kompetent når det gjelder svangerskap.
Hadde noen av dere skrevet dette innlegget, så hadde jeg sikkert svart at dere skulle tatt det opp med legen osv, men jeg ser virkelig håpløst på den løsningen i mitt tilfelle. Så hva gjør jeg? Har dere opplevd noe lignende? Har dere tips til hvordan jeg skal angripe dette? Har dere tips til tilrettelegging på jobben som kan hjelpe? Mine venninner sier at det er ikke mye som kan tilrettelegges på jobb, for det er ikke alltid det hjelper å stå ved pulten heller. Har tenkt at jeg må ta det opp med jordmor, men hva kan hun gjøre? Kan jeg sende henne på legen haha.. Eller må jeg bare gå til en privat klinikk? Burde jeg bytte lege? Blæh, det er virkelig kjipt. Jeg er jo så redd for at jeg bare går og gjør dette verre ved at jeg ikke får behandling eller tilrettelegging.
lykke til!
