lavtliggende morkake
- Trådstarter kek85
- Opprettet
I forrige svangerskap lå morkaken delvis over åpningen, men trakk seg akkurat langt nok opp innen uke 35 at jeg kunne føde vaginalt i uke 37 :)
jeg fikk en extra ul i uke 32 på sykehuset, hadde litt tettere oppfølging med jordmor pga bittelitt småblødinger. Ble sendt på sykehuset uke 36+1 etter en liten blødning dagen før - da hadde jeg hatt mye kynnere i noen uker som egentlig bare ble sterkere og sterker og var knapt pause mellom slagene, hele døgnet... Da alt ble målt og sjekket på sykehuset valgte de å ta henne ut, morkaken låg fortsatt i veien (dvs den har delt seg, men en "bit" av den tjukke delen låg fortsatt foran åpningen) de var redde for styrt blødning hjemme, og da hadde det vært fare for både meg og Andrea.
Men fikk fortalt av alle "hele tiden" at den som regel flytter på seg og da et fåtall som må taes ut med keisersnitt. Overlegen på sykehuset sa at med meg så hadde den nedre del grodd fast så det var veldig vanskelig å ta henne ut (hun ble født med en del blåmerker) og det var sjeldent de såg!
Så tenk positivt, men ikke la den tanken om keisersnitt fare helt bort, for muligheten om at det må gjøres er jo der.
Men fikk fortalt av alle "hele tiden" at den som regel flytter på seg og da et fåtall som må taes ut med keisersnitt. Overlegen på sykehuset sa at med meg så hadde den nedre del grodd fast så det var veldig vanskelig å ta henne ut (hun ble født med en del blåmerker) og det var sjeldent de såg!
Så tenk positivt, men ikke la den tanken om keisersnitt fare helt bort, for muligheten om at det må gjøres er jo der.
Jeg hadde en kjempe finopplevelse av keisersnittet/fødselen min!! De var kjempe flinke å snakke med meg , forklare hva som skjedde til en hver tid og tok veldig godt vare på oss. Selv om det høres brutalt ut at frøkna kom ut med blåmerker. MEN, hun hadde ikke kunne kommet ut "normalt" så har ikke hatt noe valg !!
Jeg har ingenting i mot å få denne med keisersnitt heller , men det er jo risiko med operasjoner da og i tillegg har jeg da ei frøken på 22 mnd som jeg ikke kan være like aktiv med , så fort etter operasjonen.
At morkaka var i veien ble oppdaget v ord ul, selv om jeg hadde vært på flere priv ul før det!
Men igjen, i de fleste tilfeller så flytter morkaken på seg senere i svangerskapet, for de som d ikke har gjort det på - så har man jo ingen valg, d er jo ingen åpning å komme utav... :) og ungen må jo ut....:)
Jeg har ingenting i mot å få denne med keisersnitt heller , men det er jo risiko med operasjoner da og i tillegg har jeg da ei frøken på 22 mnd som jeg ikke kan være like aktiv med , så fort etter operasjonen.
At morkaka var i veien ble oppdaget v ord ul, selv om jeg hadde vært på flere priv ul før det!
Men igjen, i de fleste tilfeller så flytter morkaken på seg senere i svangerskapet, for de som d ikke har gjort det på - så har man jo ingen valg, d er jo ingen åpning å komme utav... :) og ungen må jo ut....:)
kek85
Elsker forumet
Det er ikke opplevelsen i seg selv jeg er skeptisk til. Jeg liker på ingen måte sykehus og bare tanken på en operasjon gjør at eg blir kvalm og svimmel.. Jeg er også i risiko sonen for prematur fødsel(fødte 6 uker for tidelig forrige gang) så er jo litt spent på hvordan de løser det med planlagt keisersnitt i såtilfelle.
Men må jeg så ma jeg.. Mest sannsynlig så flytter den på seg som du sier, så jeg tenker positive flytte tanker for tiden..
april 2011 og april 2013
Forelsket i forumet
Hadde det sist, men den flyttet seg før uke 32.. eneste ekstra var ul i uke 32 for å se om den hadde flytta seg.. her ble det hastesnitt etter et døgn i fødsel, etter spontan vannavgang i uke 36, men det hadde ingenting med morkaka å gjøre... Forøvrig blir jeg ikke lei meg om det blir ks denne gangen også, det var en drøm å få komme opp etter ørten timer med rier, epidural som tok følelsa i beina, lystgass jeg ble kvalm av og drypp som ikke hjalp..
Jeg har også lavtliggende og foranliggende morkake, så håper virkelig at den flytter på seg. I mitt tilfelle ble det hastekeisersnitt sist, og selv om det gikk greit, så føler jeg meg veldig "snytt" for selve fødselsopplevelsen. Jeg vil så gjerne oppleve fødsel vaginalt. Sist fikk jeg ikke rier engang før jeg ble hentet av ambulansen, så jeg har veldig lyst til å bare oppleve alt på denne gangen. Men skjønner jo at barnets beste, og om det faktisk er mulig å føde vaginalt, går foran, så blir det KS igjen, så er jo tross alt det viktigste at barnet kommer ut 