Hei, kommer fra annen terminklubb, men har relevante erfaringer - så satser på at det er greit at jeg svarer litt.
Først:
Ikke bekymre deg så mye! Det går bra. Sist gang jeg var gravid krisemaksimerte jeg på dette punktet... Jeg hadde en lege som sa at "det er ikke noe å bry seg om før senere" og fulgte ikke opp noe særlig. Jeg byttet lege omkring uke 12 fordi jeg ikke følte meg sett og ivaretatt, hverken fysisk eller psykisk. Første time hos ny lege endte med henvisning til endokrinolog på sykehuset som fulgte meg resten av svangerskapet. Det var veldig greit.
Da jeg kom til sykehusspesialisten satte han meg stort sett opp 50% i dose med en gang og konstaterte at jeg mest trolig var mildt undermedisinert allerede før svangerskapet. Den voldsomme økningen gjorde jo at jeg var bekymret for om barnet i magen hadde slitt noe i løpet av de første månedene av graviditeten. Men både vekst og andre trivselsindikatorer viste et normalutviklet barn. Nå er barnet 12 år, og det har *aldri* (som i aldri-aldri!) vært noe som har tydet på at den slappe oppfølgingen tidlig i svangerskapet har gjort noe som helst skade. JEG derimot, var jo zombie. Sov kanskje 16 timer i døgnet de første månedene.
Anyways. Vi spoler 12 år og jeg blir gravid for andre gang. Har i mange år levd på stabil dose og stort sett ikke merket noe til stoffskiftet.
Denne gangen har jeg et helt annet forhold til diagnosen, medisinen og det å være gravid. Jeg husker så smått at endokrinologen den gang sa at om jeg ble gravid igjen, kunne jeg øke dosen selv med en gang jeg testa positivt. Hvor mye han sa, husker jeg ikke. Jeg googla litt, og endte med å lese meg frem til at ca 20-30% kunne tas med en gang man testa positivt.
Jeg økte da, på egenhånd, med 20% på ukesdosen og informerte legen om det på første kontroll i uke 9.. Første blodprøve var litt feil, så jeg måtte øke med en halv tablett til i uka. Denne dosen har jeg holdt meg på siden den gang (uke 28). Total doseøkning er nå på 30% i uka.
Jeg tar blodprøver hver 4. uke, hadde et normalutviklet foster på UL og føler meg som et normalt menneske som attpåtil har hatt veldig gode andre tester i svangerskapet (blodtrykk, vektutvikling, blodprosent og jernlager, etc).
Alt i alt tar jeg det ganske med ro mtp stoffskiftet og det at svangerskapet skal gå bra.
Stor klem!
Håper du finner en formel som funker for deg.
Vil tro det kommer til å gå veldig fint med frøet i magen din, hvis du får justert dosen