Hei
Her kan jeg svare deg en del, da jeg har levd lenge med lavt stoffskifte, og også har gjennomgått et svangerskap. I alle svangerskap kan stoffskifte synke noe, fordi du og foster skal dele dette. Noen kan også ha forbigående hypotyreose (lavt stoffskifte) under svangerskapet, som går tilbake av seg selv etter fødsel.
Høyst sannsynlig har dette sunket i løpet av svangerskapet ditt, da verdiene dine ikke har større avvik enn du skriver her, men det ville jeg snakket med legen om. Det anbefales i svangerskap å ha en TSH under 2 (normalt ved lavt stoffskifte bør den medisineres under 1). For meg høres det ut som du burde starte på en bitteliten dose medisiner, for å få TSH ned, og FT4 litt opp. Sa ikke legekontoret noe på verdiene dine? Jeg tenker at her burde de gjøre et tiltak med å få verdiene mer optimale, i tillegg til å mulig også henvise deg til kontroll ved sykehuset.
Det aller vanligste ved lavt stoffskifte i svangerskap (om man blir gravid, og ikke mister) er at fosterveksten kan bli noe lavere enn normalt. Alle jentene i min familie har lavt stoffskifte, og ingen av oss har hatt fostervekt over 2500gram. Det er ikke farlig, men burde følges med på. Hvordan dette er med lavt stoffskifte utviklet under svangerskapet er jeg usikker på, men målet med verdiene bør være det samme.
Hvis stoffskiftet er VELDIG lavt i starten av svangerskapet, KAN det være uheldig for fosterets utvikling. Personlig gikk jeg med en TSH på 22 frem til uke 24 i svangerskapet, fordi stoffskiftet mitt er vanskelig å justere. Min datter er tilsynelatende helt frisk, sett bort fra at hun kom for tidlig av andre grunner enn stoffskiftet. Hun var liten av vekst for alderen, men frisk og fikk god score etter fødsel. Det finnes en usikkerhet rundt om hun kan ha en mild grad av cp, men det kan også ha kommet av andre komplikasjoner under svangerskapet.
Stoffskifte skal være en del av blodprøvene som tas, mener jeg, så jeg ville nok bedt om en utskrift av de andre blodprøvesettene som er tatt også, om jeg var deg. Og jeg ville tatt en samtale med legen. Dessverre kan endel fastleger veldig lite om stoffskifte sykedom. Jeg som hadde dette før jeg ble gravid, ble derfor fulgt opp på sykehuset til det var stabilt, med ul og blodprøver. I tillegg anbefales det å ta blodprøver hver 4. uke om stoffskiftet er lavt i løpet av svangerskapet, for å holde det stabilt og under kontroll.
Det kan være alvorlig, og det er viktig for fosterutvikling med godt stoffskifte under svangerskapet, men her spiller også grader av lavt stoffskifte inn, og hvor ille det er. Jeg vil anbefale deg som sagt å ta en samtale med legen din, for jeg mener at dette bør tas tak i. I tillegg ville de sett på OUL om utviklingen var dårlig, eller om fosteret hadde dårlig vekst. Hvordan var resultatene etter OUL? Du kan nok senke skuldrene dine, for høyst sannsynlig er alt i orden med den lille. Men allikevel burde stoffskiftet ditt følges opp, og de burde jobbe for en TSH under 2 i det minste. FT4 bør også være høyere. Hvordan føler du deg i formen? Det er og viktig oppi det hele. Lavt stoffskifte gir treg cellefunksjon, og alt går gjerne litt på tomgang.
Du skal ikke hive deg rundt å starte på tabletter, uten å ha hatt en samtale med legen, eventuelt sykehuset. Det kan være minst like ille. I og med at moren din har lavt stoffskifte, så er du utsatt for å utvikle dette om det er en autoimmun type, og ikke pågrunn av operasjon eller liknende. Så det kan være en fordel at det følges opp etter svangerskapet også
Vi er 4 damer med veldig lavt stoffskifte i familien som har fått barn. I flere av svangerskapene har det vært dårlig regulert. Bestemor fødte prematurt 6 uker før tiden, med lav fostervekst på 1700g. I tillegg 2 barn til rundt termin på mellom 2500g og 3000g. Jeg fødte prematurt 6 uker før tiden, men av andre grunner enn stoffskifte. Hadde allikevel lav fostervekst på 1600g. Tante fødte 2 uker før tiden med fostervekst på 2500g, mamma fødte meg 2 uker før tiden med fostervekst på 2200g og søsteren min ble født til termin med fostervekst på 2400g. MEN poenget mitt er at ingen av oss har opplevd verken dødfødsel, eller hjerneskade
Derimot veldig små babyer, som i utgangspunktet har vært helt friske
Derav tenker jeg du kan senke skuldrene, og ikke frykte det aller verste da det er sjeldent.
