Hei
Du skriver at progesteronet likevel ikke gikk opp selv om du fikk støtte. Hvilken støtte gjorde at det omsider gikk opp? Bare veldig nysgjerrig siden jeg snart skal ha EL og er redd for at progesterone crinone gel ikke vil fungere når jeg nå skal prøve igjen.
Bare for å presisere: Jeg tok ikke progesteron i lutealfasen. I lutealfasen (8dpo/D22) var verdien fin, godt over minsteverdi i referanseområdet. Legger også til at jeg fra positiv test på IKM tok hcg-støtte (ovitrelle). Dette gjorde jeg også da jeg var gravid med datteren. (Har hatt litt lave hcg-verdier de andre gangene jeg har vært gravid, og jeg ble derfor satt på det "just in case". Kunne ikke skade). I tillegg fikk jeg blodfortynnende (Klexane). Fra 5+6 i dette svangerskapet startet jeg på Crinone (progesteron). Alt av støttemedisin er foreskrevet av privat gynekolog. Det offentlige har ikke ville hjulpet med noe.
Her er mine verdier av de jeg har funnet tilbake til:
8DPO: progesteron 22 (referanseområdet: >15)
4+0: progesteron 80 (hcg 258)
4+3: progesteron 80 (hcg 1300)
5+0: progesteron 61 (hcg 5070)
5+2: progesteron 58 (hcg 7904)
5+6: progesteron 59,5 (hcg 28 750)
6+2: progesteron 53,8 (hcg 47 667)
Kan legge til at progesteron som utgangspunkt skal øke mye i starten av svangerskapet. Altså en bratt stigning. Utflatning eller reduksjon KAN bety at det er skjedd en SA/MA eller det kan være årsak til at man får SA/MA. Jeg ble derfor bekymret når jeg først hadde reduksjon/utflatning, og at jeg ikke kom særlig opp selv med crinone. Samtidig kan det godt hende at effekten ble bedre f.eks. fra uke 7. Da målte jeg ikke.
Jeg tror jeg hadde en måling til etter dette, men finner ikke prøvesvaret.. Deretter tok jeg ikke flere prøver, da hcg gjerne flater ut fra rundt uke 6, og prøvene gjerne skaper mer bekymring enn beroligelse. I tillegg var jeg allerede satt på progesteronstøtte, og tenkte at vi gjerne ikke fikk gjort mer med den biten om den fortsatte å synke eller være "lav". Det var også midt i fellesferien, og den private gynekologen var på ferie, og Haukeland og fastlege ville ikke hjelpe. Så jeg var i grunn nødt til å prøve å fokusere på andre ting. Hadde jo også sett bankende hjerte på TUL 5+6, og prøvde å slå metil ro med det hvert fall er lovende (selv om jeg normalt mister på et senere tidspunkt). Hadde ny TUL 8+0. Det var megavanskelig, og fryktelig lange dager frem til 8+0 og videre til ny TUL 10+0, men tida går heldigvis uansett hvor langsomt det enn måtte føles.