Hei, ønsker å høre fra noen som har lignende erfaringer både positive og negative.
Forrige uke var jeg på tidlig ultralyd pga dårlig magefølelse, manglende symptomer og litt lav hcg stigning (steget fra 5803 til 8131 på 2 døgn).
Jeg skulle i utgangspunktet være mellom 6+5 og 7+0 på det tidspunktet.
På ultralyden så de ett lite embryo som målte 5mm (tilsvarende uke 5+5). Jeg vet når eggløsning var og i forhold til når jeg testet positivt så kan ikke være noe kortere enn 6+5.
I epikrisen står det at embryo har noe «bradykard hjerteaksjon» (har googlet meg frem til at det betyr at hjerteslagene var lav/treig). Det står også at plommesekken er noe sammenklemt.
Det virket ikke som at de som tok ultralyden ville gi meg noen forhåpninger hverken den ene eller andre veien. Jeg selv har hatt og har en dårlig magefølelse mest pga hcg’en og pga utviklingen har vært kortere enn forventet.
Jeg har ingen smerter, har ikke blødd noe og de siste dagene har jeg begynt å fått masse symptomer på graviditeten. Er kvalm, ømme pupper, svimmel og trøtt osv. Pga symptomene som plutselig har kommet og siden jeg ikke har noen smerter/blødninger klamrer jeg meg selvsagt til ett lite håp om at det KAN gå bra. Men prøver også å være realistisk å forberede meg på at det ikke går veien denne gangen. Vi har prøvd i 1 år nå så denne er så etterlengtet
Er det noen som har noen lignende erfaringer der det enten har gått bra, eller der det har endt med SA/MA?
Har ny time på ultralyd på mandag, men synes det er så vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet… Hvor lenge pleier de å praktisere «vente å se, ny kontroll» osv før de kan konkludere med at det ikke kommer til å ende med ett vellykket svangerskap? Har googlet så mye og virker som det bare går en vei med de som har litt lav hcg stigning og blir satt tilbake på tidlig ultralyd. Så synes det er så vondt å skulle gå å vente å kjenne på alle disse symptomene dersom det likevel ikke kommer til å bli noe av.
Forrige uke var jeg på tidlig ultralyd pga dårlig magefølelse, manglende symptomer og litt lav hcg stigning (steget fra 5803 til 8131 på 2 døgn).
Jeg skulle i utgangspunktet være mellom 6+5 og 7+0 på det tidspunktet.
På ultralyden så de ett lite embryo som målte 5mm (tilsvarende uke 5+5). Jeg vet når eggløsning var og i forhold til når jeg testet positivt så kan ikke være noe kortere enn 6+5.
I epikrisen står det at embryo har noe «bradykard hjerteaksjon» (har googlet meg frem til at det betyr at hjerteslagene var lav/treig). Det står også at plommesekken er noe sammenklemt.
Det virket ikke som at de som tok ultralyden ville gi meg noen forhåpninger hverken den ene eller andre veien. Jeg selv har hatt og har en dårlig magefølelse mest pga hcg’en og pga utviklingen har vært kortere enn forventet.
Jeg har ingen smerter, har ikke blødd noe og de siste dagene har jeg begynt å fått masse symptomer på graviditeten. Er kvalm, ømme pupper, svimmel og trøtt osv. Pga symptomene som plutselig har kommet og siden jeg ikke har noen smerter/blødninger klamrer jeg meg selvsagt til ett lite håp om at det KAN gå bra. Men prøver også å være realistisk å forberede meg på at det ikke går veien denne gangen. Vi har prøvd i 1 år nå så denne er så etterlengtet
Er det noen som har noen lignende erfaringer der det enten har gått bra, eller der det har endt med SA/MA?
Har ny time på ultralyd på mandag, men synes det er så vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet… Hvor lenge pleier de å praktisere «vente å se, ny kontroll» osv før de kan konkludere med at det ikke kommer til å ende med ett vellykket svangerskap? Har googlet så mye og virker som det bare går en vei med de som har litt lav hcg stigning og blir satt tilbake på tidlig ultralyd. Så synes det er så vondt å skulle gå å vente å kjenne på alle disse symptomene dersom det likevel ikke kommer til å bli noe av.