Lav AMH. Høy FSH. Lite egg og IVF. Klarer jeg å få barn allikevel?

[Snusepus]

Da var det min tur til å lage en dagbok.
Jeg og min partner-in-crime har bare forsøkt å få barn i 4 måneder, men etter en sjekk hos Medicus fikk jeg påvist svært lave eggreserver. Jeg har en AMH på 3.3 og en FSH på 19 og skal i gang med IVF og nedfrysing av egg. Det haster å få barn! I en alder av 36 kjenner jeg allerede på hastverket nok fra før av, men nå tror jeg at jeg er i ferd med å få hastverk-overdose.

Jeg har alltid, gjennom alle mine tidligere forhold også, hatt en rar og ekkel følelse av at jeg aldri skal få egne barn. At noe har vært galt med kroppen min. Hvorfor og hvordan den følelsen oppstod vet jeg ikke – men å få bekreftet at noe faktisk har vært galt var utrolig merkelig å kjenne på.

Så her starter reisen min. Det blir en dagbok om det å starte med IVF for første gang, å ha lave egg reserver, men også om den berømte magefølelsen. Som jeg nå har innsett at jeg skal lytte mer til.

Jeg starter med å dele noen innlegg jeg skrev for meg selv, for noen uker siden. Litt skummelt å dele det med resten av verden men kanskje vil reisen kjennes mindre ensom ut. Hvis noen skulle synes bablingen min er interessant: takk for at dere følger med. Hvis noen tilfeldigvis skulle sitte i samme situasjon: del gjerne noen erfaringer, om dere har lyst. Det vil jeg sette pris på.

 

[Snusepus]

Innlegg # 1: Den ekle magefølelsen.

November 2023. PP3.
Det var skikkelig rart å få følelsen bekreftet. Følelsen av at noe har vært galt med kroppen min. Jeg har egentlig aldri hatt noen grunn til å tro at noe har vært galt. Syklusene har vært normale. Mensen har vært normal. Ingen unormale blødninger eller sterke menssmerter. Ingen i min familie har slitt med å få barn – heller tvert imot. Så hvordan og hvorfor den følelsen oppstod, vet jeg ikke. Men den var visst ekte, og kanskje skulle jeg ha lyttet til den tidligere.

Jeg og min forlovede ble stormforelsket i hverandre da jeg var 35. Hadde akkurat kommet ut av atter et ulykkelig og mislykket forhold og trodde aldri jeg skulle finne kjærligheten igjen, og hvis jeg noensinne skulle finne den så ville det være for sent å få barn.
Men så dukket han opp da. Helt ut av det blå. Verdens BESTE mann. Kjekkeste, fineste, smarteste og mest omtenksomme mannen jeg noensinne har møtt. Etter et par måneder flyttet han til min by. Etter knappe 5 måneder sammen hadde vi kjøpt hus og blitt forlovet. Etter 10 måneder sammen kastet jeg p-pillene.
Alt var fint og trygt og riktig, men den ekle følelsen var der fortsatt. Trodde kanskje den skulle gi seg da jeg fant den rette, men nei. Jeg måtte få ro i sjelen og få sjekket meg selv. Så da satte vi oss i bilen og kjørte 7t til Trondheim.

Beskjeden fra Medicus var ganske knusende. Jeg hadde en AMH på knappe 3.3pmol/l og en FSH på 19. Altså hadde jeg kjempelave eggreserver. Legen fant også en muskelknute i livmoren min. Den burde bli operert bort.
Det hastet.
Han henviste oss til IVF. Planen er å fryse ned egg til barn nr 2. Dagen etterpå fikk vi svar fra St. Olavs om at vi var tilbudt behandling. Shit altså. Det gikk fort….

Jeg gråt på hotellrommet den helgen. Planen var å dra å se etter ting og tang til barnerommet, men nå føltes det ut som en uoppnåelig drøm. Jeg hadde VISST at noe var galt. Men jeg viste ikke at det var dette. Jeg hadde ikke trodd at vi skulle i gang med IVF. Jeg viste ingenting om hvordan det fungerte. Og hva med evnen min til å bli gravid på egenhånd? Er eggene mine bra? Er de dårlige? IVF virker så voldsomt …

Vi dro ut for å handle mat. Det var vanskelig å holde tårene tilbake der vi vandret rundt på kjøpesenteret. Folk må ha trodd jeg var kjemperar.

Så fikk jeg en umiddelbar trang til å kjøpe noe til vårt fremtidige barn. Jeg kjøpte en liten, grønn babylue. Nå ligger den på kommoden på soverommet.
Jeg skal ikke gi opp.


Innlegg # 2: Fantasi eller virkelighet?

Desember 2023. PP3.
Jeg jobber som illustratør. Rettere sagt barnebokillustratør. Det har ikke akkurat gjort livet lettere. Hverken før eller etter at jeg fikk beskjeden fra Medicus.
Skal jeg tegne bøker for alle andre sine barn, men aldri få egne barn selv? Det er en tanke som har dukket opp ofte de siste årene og tatt meg til mange mørke steder. Min absolutt største frykt har vært å ikke få barn.
Når jeg er trist og tenker disse tingene, er det som om ansiktene på barna jeg tegner blir forvridde. Godheten forsvinner, smilene ser ikke ekte ut. Noen ganger synes jeg de rett slett ser sinnsykt freaky ut. Nesten skumle.
Noen dager klarer jeg ikke tegne i det hele tatt.

Det gjør det heller ikke lett for meg å skille fantasi fra virkelighet. Hjernen min er en ekspert på å dikte opp scenarioer. Jeg har tross alt trent den til å gjøre det i over 10 år.
Hva er fantasi og hva er virkelig? Hva er tanker som jeg bare dikter opp, og hva er magefølelser jeg bør lytte til? Jeg hadde trodd at den ekle magefølelsen bare var en fantasi, og derfor skyvet den vekk i alle år. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke.

Samtidig som den ekle magefølelsen sakte, men sikkert begynte å ta form for rundt 10 år siden, dukket det også opp et navn i hodet mitt. Et guttenavn. En del av meg bare vet at jeg skal få en liten gutt. Men er det fantasi eller virkelighet?



Innlegg # 3: Mensen kom for tidlig for FØRSTE GANG EVER i mitt liv!

Desember 2023. PP4.
I dag rister jeg knyttneven opp mot himmelgudene og er sint. Endelig har jeg funnet en mann som ønsker barn med meg også skal kroppen min begynne å svikte NÅ? Akkurat i det jeg skal i gang med å prøve å bli gravid så skal syklusen min bli føkka! Ikke et år tidligere, eller 6 mnd tidligere. Nei akkurat nå. Omtrent nøyaktig på min 36 bursdag.

Jeg er sint, skuffa og redd. Hva om den aldri blir normal igjen?

Jeg leser at det er typisk for kvinner med «diminished ovarian reserves» å oppleve at syklusen er unormal og blir forkortet. Det er vistnok ikke bra for fertiliteten fordi når eggløsningen kommer for tidlig så er ikke eggene modne nok eller av bra nok kvalitet.
Min eggløsning kom på dag 11 denne syklusen. Mensen kom på dag 24(!!!). Aldri har syklusen min vært så kort. Min syklus er vanligvis 28-30 dager lang.

Jeg håper og ber om at det bare er et engangstilfelle. At det bare er grapefruktjuicen. Jeg ELSKER grapefruktjuice og denne syklusen hadde jeg drukket flere glass med ferskpresset juice om dagen. Jeg hadde lest et sted at det økte østrogennivået og dermed kunne få kroppen til å produsere mer eggløsningslim, og da var det jo bare å drikke i vei… Nå i ettertid fant jeg ut at grapefruktjuice også er et omdiskutert kjerringråd (med lite vitenskapelig tyngde bak seg) som visstnok også skal bidra til å få i gang eggløsning tidligere.

Jeg skal IKKE drikke grapefrukt-juice neste gang!

 

[Snusepus]

Innlegg # 4: Min onkel er en spåmann?

Desember 2023. PP5.
24.12. "Ja til neste år er det mer liv i huset på juleaften" sier min onkel kryptisk mens han tar meg i hånda på vei ut. Forstod ikke hva han mente og lo bare litt kleint. Men mamma hørte hva han sa og forstod med en gang hva han mente. "Ja det sa han til meg også før jeg viste at jeg var gravid med din lillebror! Jeg krangla og nekta og mente jeg var alt for gammel, men han hadde rett" sier mamma. Ble umiddelbart helt svett. Jeg hadde hatt eggløsning kl 03.30 på julemorgenen den 24 des og jeg og min samboer hadde lagt inn alle aksjer vi kunne denne perioden.
"Hun vet det ikke nå, men hun kommer til å vite det snart" sier han igjen.
....Er min lavmælte, pensjonerte elektriker-onkel en spåmann? Har han en unik evne til å sanse når kvinner er gravide? Har hørt ryktene om han da jeg var yngre men hadde aldri forventet å høre det selv. Også på selveste juleaften! Ble glad, redd, skeptisk! Tørr jeg tro på det? Nei det er for fjernt. Sånt kan man umulig vite. Men lov å håpe? Ææææh nå er forventingene alt for høye!
Tenk om det ble skapt en liten julebaby i dag.
Jeg drømmer og fantaserer.
... Og er evig takknemlig at min syklus er tilbake til normalen. (For jeg har ikke drukket grapefrukt juice).

Innlegg # 5: Luretest!

Januar 2024. PP5
Dag 10 DPO i dag. I går tok jeg en test og kunne ikke tro mine egne øyne da jeg så en pitteliten svaaaaak strek. Adrenalinet pumpet som bare det. Samboer så den også!
Et snev av lykkerus streifet og hjernen begynte med en gang å forutsi 50000 scenarioer der jeg takker min onkel for verdens beste julegave-spådom, der jeg annonserer graviditeten på facebook og skriver at jeg trodde aldri jeg kom til å bli gravid og er takknemlig for mitt lille mirakel, der jeg kjøper mamma-klær og vagler som en glad and, der jeg skriver i dagboka om at alle mine kjipe forutsigelser ikke stemte.
Trodde ikke det var mulig å tenke så mange ting samtidig.

Klarte nesten ikke sove i natt og ventet spent på å ta en ny test i dag. Men to kritthvite tidligstester senere så vente Snusepus tilbake til virkeligheten, og den rosa skyen svevde videre...
Skuff!
Luretest!
Hva kunne det vært? Bare en skyggestrek? Men i går trodde jeg at jeg kunne skimte en svak rosa nyanse der.

Klarer ikke å slutte å håpe. Prøver igjen i morgen.

Samme dag hadde vi møte med St. Olavs. Jeg starter IVF i februar. Kanskje bare greit å ikke bli gravid før den tid? Så jeg får fryst end noen egg før det er tomt der inne.
Men så er det en del av meg som bare har lyst til å vite om jeg i det hele tatt er i stand til å bli gravid.
Aldri vært det. Aldri vært i nærheten en gang.

Under:
9DPO morgen
9 DPO kveld (strek!)
10 DPO ettermiddag

 

[Sandwich]

Spennende i et par dager til da! Det kan jo hende onkelen din får rett om at det blir i ÅR uansett - det krysser vi fingre og tær for!

 

[Daisybloom]

Så fint og ærlig du forteller Hvordan går det med deg?