MilliVanilli
Forumet er livet
[:)]
Takk for gode svar og PMer![:)]
Takk for gode svar og PMer![:)]
Langt klage innlegg! *borte*
- Trådstarter MilliVanilli
- Opprettet
MilliVanilli
Forumet er livet
ORIGINAL: Marlu
Så leit at du har det sånn [&o]
Kan egentlig ikke sette meg inn i det du går gjennom, men kanskje du og samboeren din burde snakke litt ut om ting? Siden du sliter med dårlig samvittighet... Du trenger nok ikke ha det [:)]
Synd at dere på vente så lenge på prøverør og at dere må helt til Trondheim. Men når den tid kommer, altså når dere får barn (og det er jeg sikker på dere klarer på en eller annen måte til slutt) Så kan jeg garantere deg at det er verd all den tid det har tatt- kanskje en mager trøst, men det er jo sant [:)]
Og hvis du har det virkelig, virkelig ille, kanskje du burde snakke med en proffesjonell? Det kan jo hjelpe, du kan jo hvertfall ikke gå rundt å ha det sånn.
Håper det går bedre etterhvert [:)]
Tusen takk for svar[:)] Vi MÅ ikke til Tr.heim, det er om vi ønsker privatforsøk, for og få litt fortgang[:)]
Ble tilbudt og snakke med noen,som en coach liksom,tror det var en sosionom eller miljøterapaut når jeg ble syk,for og lære og takle det, men takka nei for jeg hadde nok sagt at dette går bra[:)] Gjorde det da men...
Håper jeg får oppleve og bli mamma,tiden leger alle sår får man håpe, og jeg er og sikker på at det er veldig verdt det når man forhåpentligvis er blitt mamma, er bare vanskelig og se for seg hvor sinnsykt bra den "premien" er[:)]
Uff ikke noe kjekt å lese at du har det sånn i det hele tatt...
Skjønner at all prøvingen tar på for håpe at 2010 blir ett enda bedre år for
dere.
Kanskje du burde prøve å oppsøke profesjonell hjelp?Jeg går selv til psykolog
og det har hjulpet meg masse.
Masse lykke til videre og stor klem til deg
Skjønner at all prøvingen tar på for håpe at 2010 blir ett enda bedre år for
dere.
Kanskje du burde prøve å oppsøke profesjonell hjelp?Jeg går selv til psykolog
og det har hjulpet meg masse.
Masse lykke til videre og stor klem til deg
stor klem til deg kjære snuppa mi!!!! [:)]
og jeg må bare si en ting; jeg ringte klinikken for å si at vi ikke trengte hjelp allikevel og da sa hun; flott, da sender jeg journalen din ned en etasje også ligger du der. skulle noe skje, ja, ikke at det er større sjanse med deg enn andre, men sjansen er jo der, så ringer du bare og vi henter den opp igjen. det er ikke sånn at du får ny ventetid på å få hjelp [:)]
tenkte på dette med deg med en gang! det er jo porsgrunn som sa dette da, men det er jo ikke privat så det burde jo være samme regel. kanskje du skal undersøke det?
jeg forstår at det må være utrolig vondt å vente på å få hjelp igjen!!!!
mnd føles jo som år når man venter på et lite mirakel og enda verre for deg sikkert som klarte å bli gravid i sommer [:o] jeg kan ikke få gjort så særlig mye for deg akkurat og jeg som nygravid er sikkert den siste du gidder å snakke til nå, men jeg er her for deg altså!!!!!!!!!!!!!!! [:)]
det må være vondt med sykdommen din også!!!
skulle så veldig gjerne ha sett at du ble frisk, kunne studere og komme deg i jobb veldig snart [:D][:D][:D]
kort oppsummert; med alt jeg vet om deg og ditt liv så forstår jeg utrolig godt at du sliter litt nå!
jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp jeg og ta det derfra! [:)]
lykke til!
klem!!
og jeg må bare si en ting; jeg ringte klinikken for å si at vi ikke trengte hjelp allikevel og da sa hun; flott, da sender jeg journalen din ned en etasje også ligger du der. skulle noe skje, ja, ikke at det er større sjanse med deg enn andre, men sjansen er jo der, så ringer du bare og vi henter den opp igjen. det er ikke sånn at du får ny ventetid på å få hjelp [:)]
tenkte på dette med deg med en gang! det er jo porsgrunn som sa dette da, men det er jo ikke privat så det burde jo være samme regel. kanskje du skal undersøke det?
jeg forstår at det må være utrolig vondt å vente på å få hjelp igjen!!!!
mnd føles jo som år når man venter på et lite mirakel og enda verre for deg sikkert som klarte å bli gravid i sommer [:o] jeg kan ikke få gjort så særlig mye for deg akkurat og jeg som nygravid er sikkert den siste du gidder å snakke til nå, men jeg er her for deg altså!!!!!!!!!!!!!!! [:)]
det må være vondt med sykdommen din også!!!
skulle så veldig gjerne ha sett at du ble frisk, kunne studere og komme deg i jobb veldig snart [:D][:D][:D]
kort oppsummert; med alt jeg vet om deg og ditt liv så forstår jeg utrolig godt at du sliter litt nå!
jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp jeg og ta det derfra! [:)]
lykke til!
klem!!
hei kjære deg!
Ser at vi har mye til felles..
Vi begynte som prøvere når jeg var 20 år. Mannen 28.
For oss tok det 7 1/2 år før vi klarte det.. Og jeg kjenner meg så igjen i dine beskrivelser.. Jeg ble mer og mer bitter.. Ingen rundt oss forstod hvordan det slet på oss/meg å gjennomføre prøverør etter prøverør å få negative tester.. Jeg klarte ikke glede meg over at andre ble gravide, bittert at veninner som hadde sagt at de aldri skulle ha barn plutselig satt med 2 barn hver.., jeg ble humørsyk, deprimert..
Jeg og lurte på hva min verdi var. Følte meg mislykket som menneske og som kvinne. Jeg klarte jo ikke å bli gravid... det mest naturlige som kvinner har blitt i hundrevis av år.. En kvinne skal være mamma, det å bli mamma var MITT mål med livet.. Og hva skulle jeg leve for om jeg ikke ble mamma?
Men som oftest satt jeg på meg et smil, den falske masken, og lata som om alt var bra..
Jeg ble den som alltid sa ja til å være barnevakt og gjerne også ba om å få være barnevakt. Jeg koste meg med barna, men slet med å forholde meg til de voksne..
Nå høres det ut som om jeg bare var negativ, og selvfølgelig var ikke hver dag sånn... I de årene hadde jeg jobb i bhg, og utrolig hyggelige kollegaer. Det hjalp mye..
Har du venner du kan snakke med om dette? Venner du kan treffe på dagtid?
Er det mulig for deg å undersøke muligheten for å få en coach nå? Som nå kan hjelpe deg med å takle og godta at du ikke kan jobbe nå, og lære deg at du er et verdifullt menneske, sel vom dere sliter med å få barn.
Vi var først 3 ganger i Danmark, på privat klinikk. Skulle egentlig på Rikshospitalet, men reglene ble endret 1 mnd etetr at vi fik godkjent dekning fra NAV (på den tiden var det full dekning på prøverør). Plutselig kostet 1 forsøk 30 000!!!
Da reiste vi til Danmark. Kjempeflott klinikk, og billigere (selv med reise og overnatting) enn å ta det i Norge.
Vi har jo brukt noen år på alle disse forsøkene. Måtte jo spare oss penger og.
Etter 3 mislykkede forsøk i Danmark,ga vi litt opp igjen.. 1 år senere fikk vi høre om Porsgrunn, (da var reglene blitt sånn som de er nå) og der klarte vi det på 2. forsøk..
Vi endte opp med et lån på 90 000.. Har vært mye surt, og innimellom krangling rundt det å bruke så mye penher.. Men jeg klarte ikke gi opp.. Og idag kan vi bare si at det var jo verdt det.. Det er surt at man må sette seg i gjeld for å få oppfylt ønske om barn, når andre kan ta 1 tur i køya og så være gravid. men.. barna våre var verdt det.
Jeg forstår også det du skriver ang å være syk og ikke kan bidra. Jeg går på rehabiliteringspenger nå, og føler på det samme som deg. Men her har også mannen gått på attføring, så vi vet begge at livet kan man ikke alltid kontrollere...
Kjempegodt å høre at mannen din er så støttende!! STOL på det han sier, og legg fra deg de vonde følelsene!
GI ALDRI OPP!! Det var umulig for meg å gi opp.. men jeg hadde sagt at etter 6 forsøk orket jeg ikke mer. Var igjennom 4 hormon (pergo og sprøyter) før vi satt igang med prøverørene. Så kroppen har fått merket alle hormonene.. men vi klarte det jo på det 5. førsøket.
Husk at du ER et verdifullt menneske! Du har like mye verd som alle andre mennekser. Du er ikke mislykka!! Din verdi ligger inni deg, ikke utenpå.
Ønsker dere masse lykke til!! Forstår at du synes det er lenge til evt IVF kan starte.. men kanskje du skal bruke tiden på å takle følelsene dine. Bygge deg opp.
Varm klem fra meg
Ser at vi har mye til felles..
Vi begynte som prøvere når jeg var 20 år. Mannen 28.
For oss tok det 7 1/2 år før vi klarte det.. Og jeg kjenner meg så igjen i dine beskrivelser.. Jeg ble mer og mer bitter.. Ingen rundt oss forstod hvordan det slet på oss/meg å gjennomføre prøverør etter prøverør å få negative tester.. Jeg klarte ikke glede meg over at andre ble gravide, bittert at veninner som hadde sagt at de aldri skulle ha barn plutselig satt med 2 barn hver.., jeg ble humørsyk, deprimert..
Jeg og lurte på hva min verdi var. Følte meg mislykket som menneske og som kvinne. Jeg klarte jo ikke å bli gravid... det mest naturlige som kvinner har blitt i hundrevis av år.. En kvinne skal være mamma, det å bli mamma var MITT mål med livet.. Og hva skulle jeg leve for om jeg ikke ble mamma?
Men som oftest satt jeg på meg et smil, den falske masken, og lata som om alt var bra..
Jeg ble den som alltid sa ja til å være barnevakt og gjerne også ba om å få være barnevakt. Jeg koste meg med barna, men slet med å forholde meg til de voksne..
Nå høres det ut som om jeg bare var negativ, og selvfølgelig var ikke hver dag sånn... I de årene hadde jeg jobb i bhg, og utrolig hyggelige kollegaer. Det hjalp mye..
Har du venner du kan snakke med om dette? Venner du kan treffe på dagtid?
Er det mulig for deg å undersøke muligheten for å få en coach nå? Som nå kan hjelpe deg med å takle og godta at du ikke kan jobbe nå, og lære deg at du er et verdifullt menneske, sel vom dere sliter med å få barn.
Vi var først 3 ganger i Danmark, på privat klinikk. Skulle egentlig på Rikshospitalet, men reglene ble endret 1 mnd etetr at vi fik godkjent dekning fra NAV (på den tiden var det full dekning på prøverør). Plutselig kostet 1 forsøk 30 000!!!
Da reiste vi til Danmark. Kjempeflott klinikk, og billigere (selv med reise og overnatting) enn å ta det i Norge.
Vi har jo brukt noen år på alle disse forsøkene. Måtte jo spare oss penger og.
Etter 3 mislykkede forsøk i Danmark,ga vi litt opp igjen.. 1 år senere fikk vi høre om Porsgrunn, (da var reglene blitt sånn som de er nå) og der klarte vi det på 2. forsøk..
Vi endte opp med et lån på 90 000.. Har vært mye surt, og innimellom krangling rundt det å bruke så mye penher.. Men jeg klarte ikke gi opp.. Og idag kan vi bare si at det var jo verdt det.. Det er surt at man må sette seg i gjeld for å få oppfylt ønske om barn, når andre kan ta 1 tur i køya og så være gravid. men.. barna våre var verdt det.
Jeg forstår også det du skriver ang å være syk og ikke kan bidra. Jeg går på rehabiliteringspenger nå, og føler på det samme som deg. Men her har også mannen gått på attføring, så vi vet begge at livet kan man ikke alltid kontrollere...
Kjempegodt å høre at mannen din er så støttende!! STOL på det han sier, og legg fra deg de vonde følelsene!
GI ALDRI OPP!! Det var umulig for meg å gi opp.. men jeg hadde sagt at etter 6 forsøk orket jeg ikke mer. Var igjennom 4 hormon (pergo og sprøyter) før vi satt igang med prøverørene. Så kroppen har fått merket alle hormonene.. men vi klarte det jo på det 5. førsøket.
Husk at du ER et verdifullt menneske! Du har like mye verd som alle andre mennekser. Du er ikke mislykka!! Din verdi ligger inni deg, ikke utenpå.
Ønsker dere masse lykke til!! Forstår at du synes det er lenge til evt IVF kan starte.. men kanskje du skal bruke tiden på å takle følelsene dine. Bygge deg opp.
Varm klem fra meg
Huff altså... D e itj måte på ka man ska slit me i live. Kan jo kom me den standard klisjeen at d som ikke ødelegge dæg, gjør dæg sterker. Å d trur æg forsåvidt på. Men når man møte så my motgang i live sitt, så e d forståeli at d går innpå en.
D e nok veldi vanli å føl d sånn som dæg. Året 2009 va et skikkeli dåli år, sjøl om æg fikk dattra mi, så skjedd d så utroli my negativt å, med sykdom å uventa dødsfall. Å av å t så skjønne man itj koss man ska kom sæg opp av senga.
Mitt tips e kanskje å få dæg en hobby du like. Scrapping kanskje, eller nå lignende. Et eller anna som du hell dæg opptatt me, sånn at du tenke på litt anna ting enn baby å sykdom.
Korr stor hjelp d her e, vettitj æg, men sende dæg ihvertfall en klem, å si at før eller senar, så går d oppover igjen, for når man e på bunn, så e d kun en vei å gå, å d e oppover.
D e nok veldi vanli å føl d sånn som dæg. Året 2009 va et skikkeli dåli år, sjøl om æg fikk dattra mi, så skjedd d så utroli my negativt å, med sykdom å uventa dødsfall. Å av å t så skjønne man itj koss man ska kom sæg opp av senga.
Mitt tips e kanskje å få dæg en hobby du like. Scrapping kanskje, eller nå lignende. Et eller anna som du hell dæg opptatt me, sånn at du tenke på litt anna ting enn baby å sykdom.
Korr stor hjelp d her e, vettitj æg, men sende dæg ihvertfall en klem, å si at før eller senar, så går d oppover igjen, for når man e på bunn, så e d kun en vei å gå, å d e oppover.
MilliVanilli
Forumet er livet
ORIGINAL: Windy
hei kjære deg!
Ser at vi har mye til felles..
Vi begynte som prøvere når jeg var 20 år. Mannen 28.
For oss tok det 7 1/2 år før vi klarte det.. Og jeg kjenner meg så igjen i dine beskrivelser.. Jeg ble mer og mer bitter.. Ingen rundt oss forstod hvordan det slet på oss/meg å gjennomføre prøverør etter prøverør å få negative tester.. Jeg klarte ikke glede meg over at andre ble gravide, bittert at veninner som hadde sagt at de aldri skulle ha barn plutselig satt med 2 barn hver.., jeg ble humørsyk, deprimert..
Jeg og lurte på hva min verdi var. Følte meg mislykket som menneske og som kvinne. Jeg klarte jo ikke å bli gravid... det mest naturlige som kvinner har blitt i hundrevis av år.. En kvinne skal være mamma, det å bli mamma var MITT mål med livet.. Og hva skulle jeg leve for om jeg ikke ble mamma?
Men som oftest satt jeg på meg et smil, den falske masken, og lata som om alt var bra..
Jeg ble den som alltid sa ja til å være barnevakt og gjerne også ba om å få være barnevakt. Jeg koste meg med barna, men slet med å forholde meg til de voksne..
Nå høres det ut som om jeg bare var negativ, og selvfølgelig var ikke hver dag sånn... I de årene hadde jeg jobb i bhg, og utrolig hyggelige kollegaer. Det hjalp mye..
Har du venner du kan snakke med om dette? Venner du kan treffe på dagtid?
Er det mulig for deg å undersøke muligheten for å få en coach nå? Som nå kan hjelpe deg med å takle og godta at du ikke kan jobbe nå, og lære deg at du er et verdifullt menneske, sel vom dere sliter med å få barn.
Vi var først 3 ganger i Danmark, på privat klinikk. Skulle egentlig på Rikshospitalet, men reglene ble endret 1 mnd etetr at vi fik godkjent dekning fra NAV (på den tiden var det full dekning på prøverør). Plutselig kostet 1 forsøk 30 000!!!
Da reiste vi til Danmark. Kjempeflott klinikk, og billigere (selv med reise og overnatting) enn å ta det i Norge.
Vi har jo brukt noen år på alle disse forsøkene. Måtte jo spare oss penger og.
Etter 3 mislykkede forsøk i Danmark,ga vi litt opp igjen.. 1 år senere fikk vi høre om Porsgrunn, (da var reglene blitt sånn som de er nå) og der klarte vi det på 2. forsøk..
Vi endte opp med et lån på 90 000.. Har vært mye surt, og innimellom krangling rundt det å bruke så mye penher.. Men jeg klarte ikke gi opp.. Og idag kan vi bare si at det var jo verdt det.. Det er surt at man må sette seg i gjeld for å få oppfylt ønske om barn, når andre kan ta 1 tur i køya og så være gravid. men.. barna våre var verdt det.
Jeg forstår også det du skriver ang å være syk og ikke kan bidra. Jeg går på rehabiliteringspenger nå, og føler på det samme som deg. Men her har også mannen gått på attføring, så vi vet begge at livet kan man ikke alltid kontrollere...
Kjempegodt å høre at mannen din er så støttende!! STOL på det han sier, og legg fra deg de vonde følelsene!
GI ALDRI OPP!! Det var umulig for meg å gi opp.. men jeg hadde sagt at etter 6 forsøk orket jeg ikke mer. Var igjennom 4 hormon (pergo og sprøyter) før vi satt igang med prøverørene. Så kroppen har fått merket alle hormonene.. men vi klarte det jo på det 5. førsøket.
Husk at du ER et verdifullt menneske! Du har like mye verd som alle andre mennekser. Du er ikke mislykka!! Din verdi ligger inni deg, ikke utenpå.
Ønsker dere masse lykke til!! Forstår at du synes det er lenge til evt IVF kan starte.. men kanskje du skal bruke tiden på å takle følelsene dine. Bygge deg opp.
Varm klem fra meg
Tusen takk Windy, det var liksom akkurat noe sånn her jeg trengte... Det endte jo i barn for dere,selv om jeg ser det ble en tøff start:(
Jeg kommer ALDRI til og gi opp, det er mitt mål og min drøm for livet å få mitt eget barn,får jeg bare ett,har jeg fått alt jeg har bedt om,resten er en bonus[:)]
Tenker og at jeg må prøve få rydda opp i alt i hodet og gjøre seg klar til at kroppen kan motta IVF behandling,for det sa IVF legen så fint, at hodet må være med. Og med bekymringer for alt, så har ikke det vært bare bare.
Men skal virkelig prøve[:)]
Jeg er og den som elsker å være barnevakt, elsker og tilbringe tid med guddøttrene mine,for bare følelsene for de er jo overveldende![:)]
Har venner jeg kan snakke om dette med ja, til en viss grad i allefall, de som er ikke prøvere forstår ikke helt,og jeg orker ikke legge ut til de som ikke vil forstå hvordan det virkelig føles... Dessuten har to av de venninnene jeg står nærmest termin i disse dager, og forstår ikke hvordan det er og slite,eller sammenligner det med ventetid på fødsel,for det er grusomt det også.
tusen takk for mange gode ord, og det gleder meg og lese at dere har lyktes![:)]
MilliVanilli
Forumet er livet
ORIGINAL: racesnuppsi
stor klem til deg kjære snuppa mi!!!! [:)]
og jeg må bare si en ting; jeg ringte klinikken for å si at vi ikke trengte hjelp allikevel og da sa hun; flott, da sender jeg journalen din ned en etasje også ligger du der. skulle noe skje, ja, ikke at det er større sjanse med deg enn andre, men sjansen er jo der, så ringer du bare og vi henter den opp igjen. det er ikke sånn at du får ny ventetid på å få hjelp [:)]
tenkte på dette med deg med en gang! det er jo porsgrunn som sa dette da, men det er jo ikke privat så det burde jo være samme regel. kanskje du skal undersøke det?
jeg forstår at det må være utrolig vondt å vente på å få hjelp igjen!!!!
mnd føles jo som år når man venter på et lite mirakel og enda verre for deg sikkert som klarte å bli gravid i sommer [:o] jeg kan ikke få gjort så særlig mye for deg akkurat og jeg som nygravid er sikkert den siste du gidder å snakke til nå, men jeg er her for deg altså!!!!!!!!!!!!!!! [:)]
det må være vondt med sykdommen din også!!!
skulle så veldig gjerne ha sett at du ble frisk, kunne studere og komme deg i jobb veldig snart [:D][:D][:D]
kort oppsummert; med alt jeg vet om deg og ditt liv så forstår jeg utrolig godt at du sliter litt nå!
jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp jeg og ta det derfra! [:)]
lykke til!
klem!!
Kan være at forskjellen er at dere hadde jo søkt IVF og skulle ringe inn medisiner, vi var jo der for og sende søknad.
Fikk epikrisen i dag, og det står det at vi var tatt inn til samtale for og søke prøverør, men pga at det ikke lengre var "primær infertilitet" eller noe(at man aldri har blitt gravid) lengre pga spontan graviditet i juni, blir vi igjen satt opp til time 8-10 mnd seinere... var der i oktober,så er jo lett å telle seg frem![:'(]
Men takk for gode ord Race[:)]
ORIGINAL: MilliVanilliåhh, så utrolig kjedelig at det er sånn!! [:(][:o]
ORIGINAL: racesnuppsi
stor klem til deg kjære snuppa mi!!!! [:)]
og jeg må bare si en ting; jeg ringte klinikken for å si at vi ikke trengte hjelp allikevel og da sa hun; flott, da sender jeg journalen din ned en etasje også ligger du der. skulle noe skje, ja, ikke at det er større sjanse med deg enn andre, men sjansen er jo der, så ringer du bare og vi henter den opp igjen. det er ikke sånn at du får ny ventetid på å få hjelp [:)]
tenkte på dette med deg med en gang! det er jo porsgrunn som sa dette da, men det er jo ikke privat så det burde jo være samme regel. kanskje du skal undersøke det?
jeg forstår at det må være utrolig vondt å vente på å få hjelp igjen!!!!
mnd føles jo som år når man venter på et lite mirakel og enda verre for deg sikkert som klarte å bli gravid i sommer [:o] jeg kan ikke få gjort så særlig mye for deg akkurat og jeg som nygravid er sikkert den siste du gidder å snakke til nå, men jeg er her for deg altså!!!!!!!!!!!!!!! [:)]
det må være vondt med sykdommen din også!!!
skulle så veldig gjerne ha sett at du ble frisk, kunne studere og komme deg i jobb veldig snart [:D][:D][:D]
kort oppsummert; med alt jeg vet om deg og ditt liv så forstår jeg utrolig godt at du sliter litt nå!
jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp jeg og ta det derfra! [:)]
lykke til!
klem!!
Kan være at forskjellen er at dere hadde jo søkt IVF og skulle ringe inn medisiner, vi var jo der for og sende søknad.
Fikk epikrisen i dag, og det står det at vi var tatt inn til samtale for og søke prøverør, men pga at det ikke lengre var "primær infertilitet" eller noe(at man aldri har blitt gravid) lengre pga spontan graviditet i juni, blir vi igjen satt opp til time 8-10 mnd seinere... var der i oktober,så er jo lett å telle seg frem![:'(]
Men takk for gode ord Race[:)]
håper virkelig du klarer å holde hodet over vannet og får deg et realt løft en av de nærmeste dagene [:)]
