Nå trenger jeg egentlig bare å høre om dette er normalt eller ikke, for jeg sitter med veldig blandede følelser.
Jeg ble lagt inn på føden i et døgn pga fare for prematur fødsel -nebbing, kortere livmorhals, smerter og blødninger. Ikke noe superdramatisk, men for å følge med på hvor fort alt utvikler seg og eventuelt sende meg til et sykehus med nyfødtintensiv. Jeg kom inn på sykehuset kl 8 og var ferdig med alt av undersøkelser og prøver kl 9.30.
Så satt jeg der, til kl 16. Ingen innom, bare meg på et pasientrom som så i veggen og prøvde å glemme smertene og bekymringene. Jeg var helt alene på hele fødeavdelingen, så forutenom det som er av usynlig arbeid hadde de allverdens med tid til meg. Ingen kommer innom, ingen forteller meg hvor jeg kunne finne mat, toalett måtte jeg lete meg frem til selv. Når mannen min kom spurte jeg ene jordmora om jeg ikke kunne dra hjem og komme tilbake i morgen istede, fikk til svar at de måtte observere meg lengre. Men observering av en pasient går vel utpå å faktisk se til pasienten også? Mener ikke de skal sitte hos meg konstant, men å la meg være helt alene i et døgn synes jeg var veldig lite kult. Følte jeg var der til bry for dem, at de ikke gadd når de først hadde en rolig vakt. Endte med at jeg fikk dra hjem på perm, men må innrømme at det frister lite å dra tilbake med eventuell forverring når jeg ikke føler jeg blir tatt på alvor..
Måtte bare syte litt, for i dag har ikke vært en særlig god dag!
Jeg ble lagt inn på føden i et døgn pga fare for prematur fødsel -nebbing, kortere livmorhals, smerter og blødninger. Ikke noe superdramatisk, men for å følge med på hvor fort alt utvikler seg og eventuelt sende meg til et sykehus med nyfødtintensiv. Jeg kom inn på sykehuset kl 8 og var ferdig med alt av undersøkelser og prøver kl 9.30.
Så satt jeg der, til kl 16. Ingen innom, bare meg på et pasientrom som så i veggen og prøvde å glemme smertene og bekymringene. Jeg var helt alene på hele fødeavdelingen, så forutenom det som er av usynlig arbeid hadde de allverdens med tid til meg. Ingen kommer innom, ingen forteller meg hvor jeg kunne finne mat, toalett måtte jeg lete meg frem til selv. Når mannen min kom spurte jeg ene jordmora om jeg ikke kunne dra hjem og komme tilbake i morgen istede, fikk til svar at de måtte observere meg lengre. Men observering av en pasient går vel utpå å faktisk se til pasienten også? Mener ikke de skal sitte hos meg konstant, men å la meg være helt alene i et døgn synes jeg var veldig lite kult. Følte jeg var der til bry for dem, at de ikke gadd når de først hadde en rolig vakt. Endte med at jeg fikk dra hjem på perm, men må innrømme at det frister lite å dra tilbake med eventuell forverring når jeg ikke føler jeg blir tatt på alvor..
Måtte bare syte litt, for i dag har ikke vært en særlig god dag!