Labambie
- Trådstarter Søtnos*
- Opprettet
Hei, så koselig med egen tråd og greier!
Jeg er vel fortsatt litt der at jeg tar litt avstand fra hele svangerskapet. Det lar seg ikke så lett gjøre, når jeg er så kvalm at jeg snart klikker... Jeg forbereder meg mentalt til ny ultralyd på onsdag den 29.februar. Enten så er det en liten bamsemums der da, eller så er det noe som har sluttet å vokse. Det vil tiden vise.
Jeg tok forresten en test i dag, bare på gøy. Og den ble jo nesten svart istedet for blå :-P
Så det er tydeligvis greit sånn sett. Har også fått svangerskapet bekreftet av lege, fått det berømmelige helsekortet osv. Allikevel har jeg en fryktelig angst og redsel inni meg, om at dette kanskje ikke går bra.
Og hvis det ikke går bra denne gangen, tviler jeg på at det blir flere forsøk. Jeg hadde virkelig glemt hvor "herlig" det er å være gravid. Jeg er utslitt, jeg er kvalm og jeg har mange vondter. Og joda, jeg vet det er verdt det på slutten. Allikevel har jeg et liv og en familie å ta meg av frem til jeg kommer dit også. Det er sikkert litt som å banne i kirka, det jeg nettopp sa, men jeg vet mange tenker litt på samme måte. At man brått angrer seg litt for at man i det hele tatt er gravid, man tenker "din lille parasitt som gjør meg syk" osv... Så kanskje jeg kan like gjerne si jeg har det litt sånn.
Svangerskap er ikke alltid en dans på roser, og jeg finner svært lite (eller ingenting) positivt i å ikke fungere i det livet jeg lever... Selvom det er aldri så verdt det på slutten.
Så takk for at jeg fikk klage litt. :-)
Jeg er vel fortsatt litt der at jeg tar litt avstand fra hele svangerskapet. Det lar seg ikke så lett gjøre, når jeg er så kvalm at jeg snart klikker... Jeg forbereder meg mentalt til ny ultralyd på onsdag den 29.februar. Enten så er det en liten bamsemums der da, eller så er det noe som har sluttet å vokse. Det vil tiden vise.
Jeg tok forresten en test i dag, bare på gøy. Og den ble jo nesten svart istedet for blå :-P
Så det er tydeligvis greit sånn sett. Har også fått svangerskapet bekreftet av lege, fått det berømmelige helsekortet osv. Allikevel har jeg en fryktelig angst og redsel inni meg, om at dette kanskje ikke går bra.
Og hvis det ikke går bra denne gangen, tviler jeg på at det blir flere forsøk. Jeg hadde virkelig glemt hvor "herlig" det er å være gravid. Jeg er utslitt, jeg er kvalm og jeg har mange vondter. Og joda, jeg vet det er verdt det på slutten. Allikevel har jeg et liv og en familie å ta meg av frem til jeg kommer dit også. Det er sikkert litt som å banne i kirka, det jeg nettopp sa, men jeg vet mange tenker litt på samme måte. At man brått angrer seg litt for at man i det hele tatt er gravid, man tenker "din lille parasitt som gjør meg syk" osv... Så kanskje jeg kan like gjerne si jeg har det litt sånn.
Svangerskap er ikke alltid en dans på roser, og jeg finner svært lite (eller ingenting) positivt i å ikke fungere i det livet jeg lever... Selvom det er aldri så verdt det på slutten.
Så takk for at jeg fikk klage litt. :-)
2barns mor
Elsker forumet
Jeg føler med deg, og håper ting ordner seg for deg, og at alt står bra til med spiren :)
. Husk og oppdatere oss etter UL da.