Labambie

Hei hei! Takk som spør! [:D] Det går veldig veldig fint! Stingene er fjernet, og livet går seg sakte tilbake til normalen. Lever på mosa mat nå da. I morgen er det innføring av normalkost. Jeg hiiiger etter knekkebrød med leverpostei og agurk! [:D]

Vekten gikk veldig ned i starten, men har stått stille noen dager nå da. Men merker det på centimeter at det går nedover allikevel. Spennende dette.
 
Så godt at alt føles bra! Svigerinna mi tok nylig denne operasjonen, og hun er halve jenta igjen. Hun sier at livskvaliteten ikke kan sammenlignes. Nå løper og trener hle tiden fordi det ikke er vondt i alle ledd og bare koser seg.

Knekkebrød var forresten det første hun spiste etter most mat perioden, og det funka supert for henne.

Lykke til videre, må være godt å ha kommet hit! [:)]
 
ORIGINAL: *naftaline*

Så godt at alt føles bra! Svigerinna mi tok nylig denne operasjonen, og hun er halve jenta igjen. Hun sier at livskvaliteten ikke kan sammenlignes. Nå løper og trener hle tiden fordi det ikke er vondt i alle ledd og bare koser seg.

Knekkebrød var forresten det første hun spiste etter most mat perioden, og det funka supert for henne.

Lykke til videre, må være godt å ha kommet hit! [:)]


Så bra for svigerinna di! [:D][:D] Kan godt tenke meg det føles fantastisk når man først kommer dit! [:D] Hvor lang tid brukte hun på vektnedgangen?
 
Jeg synes det er så spennende å lese om hvordan det går med deg, så jeg er glad hver gang noen lager en sånn tråd [:D] Mannen min har endelig bestemt seg for å la seg operere, så vi regner med det blir rimelig raskt, men han er så redd og ser nesten bare negative sider av saken og ser ganske mørkt på det. Så veldig godt at du sier at det faktisk går greit! [:)]
 
Å så spennende[:)]. Visste ikke du var operert.
Jeg kjenner ei... jeg var der da hun fikk brevet om innvilget operasjon innen et år eller noe, og hun gråt og var så lykkelig.
Nå er det vel 1/2 - 1 år siden operasjonen og hun er liten blitt. Halve jenta igjen. Gikk ganske så fort etterhvert, og jo mer hun gikk ned jo mer klarte hun å bevege på seg. Hun slet med veldig veldig vonde knær pga vekta bl.a. Og hun er så lykkelig over hele greia såvidt jeg vet... man ser jo hun lyser. Lykke til videre Labambie. Stå på.[:)]
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg synes det er så spennende å lese om hvordan det går med deg, så jeg er glad hver gang noen lager en sånn tråd [:D] Mannen min har endelig bestemt seg for å la seg operere, så vi regner med det blir rimelig raskt, men han er så redd og ser nesten bare negative sider av saken og ser ganske mørkt på det. Så veldig godt at du sier at det faktisk går greit! [:)]


Så bra! Skal han ta det privat eller offentlig? Jeg sto på venteliste i 2 år før jeg ble operert. Iallefall på Bærum sykehus har de veeeldig bra opplegg i forkant, de har startkurs som går over 8 uker.

Foreløpig har jeg ingenting negativt å si om det. Sånn bortsett fra at jeg ikke likte meg det døgnet på sykehuset, og litt luftsmerter og null energi i etterkant. Husk at det er svært lite alvorlige komplikasjoner med operasjonen, selvom det er en stor mageoperasjon. [:)]
 
ORIGINAL: TonjeJenta

Å så spennende[:)]. Visste ikke du var operert.
Jeg kjenner ei... jeg var der da hun fikk brevet om innvilget operasjon innen et år eller noe, og hun gråt og var så lykkelig.
Nå er det vel 1/2 - 1 år siden operasjonen og hun er liten blitt. Halve jenta igjen. Gikk ganske så fort etterhvert, og jo mer hun gikk ned jo mer klarte hun å bevege på seg. Hun slet med veldig veldig vonde knær pga vekta bl.a. Og hun er så lykkelig over hele greia såvidt jeg vet... man ser jo hun lyser. Lykke til videre Labambie. Stå på.[:)]


Tusen takk! [:D]
 
Jeg har tenkt på deg[:)] Så bra det går fint!! Håper du oppdaterer underveis[;)]
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: *naftaline*

Så godt at alt føles bra! Svigerinna mi tok nylig denne operasjonen, og hun er halve jenta igjen. Hun sier at livskvaliteten ikke kan sammenlignes. Nå løper og trener hle tiden fordi det ikke er vondt i alle ledd og bare koser seg.

Knekkebrød var forresten det første hun spiste etter most mat perioden, og det funka supert for henne.

Lykke til videre, må være godt å ha kommet hit! [:)]


Så bra for svigerinna di! [:D][:D] Kan godt tenke meg det føles fantastisk når man først kommer dit! [:D] Hvor lang tid brukte hun på vektnedgangen?


Jeg er litt usikker, men tror det er et halvt år siden operasjonen, og hun går fortsatt ned. Men er vel ikke langt unna matchvekt. Hun har alltid vært veldig aktiv, men det er jo så mye morsommere å trene når man slipper å ha vondt.

Masse lykke til fremover!
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: KristineBirgitte

Jeg synes det er så spennende å lese om hvordan det går med deg, så jeg er glad hver gang noen lager en sånn tråd [:D] Mannen min har endelig bestemt seg for å la seg operere, så vi regner med det blir rimelig raskt, men han er så redd og ser nesten bare negative sider av saken og ser ganske mørkt på det. Så veldig godt at du sier at det faktisk går greit! [:)]


Så bra! Skal han ta det privat eller offentlig? Jeg sto på venteliste i 2 år før jeg ble operert. Iallefall på Bærum sykehus har de veeeldig bra opplegg i forkant, de har startkurs som går over 8 uker.

Foreløpig har jeg ingenting negativt å si om det. Sånn bortsett fra at jeg ikke likte meg det døgnet på sykehuset, og litt luftsmerter og null energi i etterkant. Husk at det er svært lite alvorlige komplikasjoner med operasjonen, selvom det er en stor mageoperasjon. [:)]


Det er offentlig, sykehuset i Bodø. Han har stått på venteliste litt over to år, så fikk han beskjed sist juni at de beregnet operasjon i august.. så fikk han panikk og trakk seg. Så ringte de her en dag og lurte på om han hadde tenkt noe mer på det, for han stod fortsatt "fremst" i køen (altså ikke fremst i køen selvfølgelig, men han var ikke sist i køen igjen), så hvis han bare bestemte seg kunne det gå rimelig raskt.

Det jeg synes har vært det dummeste med hele prosessen her er at det har vært veldig lite informasjon fra sykehuset. De sier omtrendt "google det" [8D] Men samtidig virker de både flinke og seriøse, de legene han har møtt med, så jeg prøver å suge til meg alt av info jeg kan finne for å berolige ham litt. Jeg er så redd for at han skal dø, så jeg har vært veldig for operasjon (da han har prøvd alt fra ketolyse til "fat camp" til kostholdsplan og ingenting fungerer for ham i lengden), men det er så mye skrekkhistorier når man begynner å lete på internett etter saklig informasjon at jeg skjønner godt han er redd. Men altså, thumbs up for at du forteller så ærlig hvordan det er for deg! [:)]
 
Back
Topp