LilleNos
Forelsket i forumet
Ble en litt mer actionfylt lørdagskveld enn vi hadde bestilt..
På lørdagsmorningen var jeg på jobb og fikk litt krampe nederst til høyre i magen, gikk over etter fem minutter. Senere på kvelden satt vi og spiste lasagne og plutselig fikk jeg så vondt i magen at jeg seriøst trodde jeg skulle stryke med! Måtte holde meg oppe i sofaen og gråt og tuta som bare det, så samboern ringte 113. Kom rett inn til lege som undersøkte meg og tok masse prøver.
Så sa de jeg måtte legges inn fordi jeg hadde altfor lavt blodtrykk, og så fikk jeg væske gjennom veneflon i hånda. Vi var skikkelig redde for om alt var bra med babyen, men kjente det var magevondt og ikke "livmorvondt". Det var vanskelig å puste for var så intense smerter! Etter enda flere prøver ble vi sendt på ultralyd for å sjekke de indre organene mine. Legen trodde det hadde vært et gallesteinsanfall? Hehe javel. Steinen hadde passert og etterhvert følte jeg meg litt bedre, bare øm og fjern.
Men det beste av alt, vi fikk se babyen som var blitt mye større! Lå der og sparka og herja og var helt nydelig! [:D] legen var ikke noe ekspert på å ta ul av fostre men han undersøkte litt for moro skyld. Så hjertet slo og prøvde å se mellom beina på den men han kunne ikke se så godt. Han så hvertfall ikke noen tissefant, så mest sannsynlig er det ei jente! [:)]
Ouff, teite lørdagskvelden! Er skikkelig redd for å få sånn igjen, gjorde så innihelvetes vondt i flere timer! Men fikk hvertfall se babyen igjen!! [:D] <3
På lørdagsmorningen var jeg på jobb og fikk litt krampe nederst til høyre i magen, gikk over etter fem minutter. Senere på kvelden satt vi og spiste lasagne og plutselig fikk jeg så vondt i magen at jeg seriøst trodde jeg skulle stryke med! Måtte holde meg oppe i sofaen og gråt og tuta som bare det, så samboern ringte 113. Kom rett inn til lege som undersøkte meg og tok masse prøver.
Så sa de jeg måtte legges inn fordi jeg hadde altfor lavt blodtrykk, og så fikk jeg væske gjennom veneflon i hånda. Vi var skikkelig redde for om alt var bra med babyen, men kjente det var magevondt og ikke "livmorvondt". Det var vanskelig å puste for var så intense smerter! Etter enda flere prøver ble vi sendt på ultralyd for å sjekke de indre organene mine. Legen trodde det hadde vært et gallesteinsanfall? Hehe javel. Steinen hadde passert og etterhvert følte jeg meg litt bedre, bare øm og fjern.
Men det beste av alt, vi fikk se babyen som var blitt mye større! Lå der og sparka og herja og var helt nydelig! [:D] legen var ikke noe ekspert på å ta ul av fostre men han undersøkte litt for moro skyld. Så hjertet slo og prøvde å se mellom beina på den men han kunne ikke se så godt. Han så hvertfall ikke noen tissefant, så mest sannsynlig er det ei jente! [:)]
Ouff, teite lørdagskvelden! Er skikkelig redd for å få sånn igjen, gjorde så innihelvetes vondt i flere timer! Men fikk hvertfall se babyen igjen!! [:D] <3
