Lørdag

[sukkersnusk]

Nei blir nok minimalt med gulvsitting for tiden kan sitte litt i små mengder, men da får jeg veldig vondt i bekkenet og høyre hofte.. hvertfall nå som vi har tatt vekk lekematta og det blir direkte på gulvet.. Ellers er formen fin.. bare dette stygge bekkenet er jo så synd at du allerede NÅ får vondt i bekken! du er jo ikke så langt på vei akkurat

Nei, jeg gruer meg veldig til å si fra til arbeidsgiver

 

[Anita87]

Skjønner det ja, er veldig spent på den selv. Jeg håper det blir planlagt ks for min del, men skjer det ikke så skjer det ikke.

Hadde du no komplisert fødsel eller noe sist eller? jeg får hvertfall ikke planlagt ks, for her kommer dem ut i full fart hahaha

 

[Anita87]

Nei, jeg gruer meg veldig til å si fra til arbeidsgiver

forstår det.. men må man, så må man

 

[sukkersnusk]

forstår det.. men må man, så må man

Ja, det er ikke noe å gjøre med

 

[sukkersnusk]

Hadde du no komplisert fødsel eller noe sist eller? jeg får hvertfall ikke planlagt ks, for her kommer dem ut i full fart hahaha

Fødselen endte i hs sist, etter 33 timer uten noe fremgang, og jenta mi hadde nesten ikke puls, samt ingen hadde informert oss hvordan hun hadde det. Ikke den mest dramatiske fødselen, men ille nok for min del, og ønsker ikke samme opplevelsen igjen.

 

[Fru H]

Fødselen endte i hs sist, etter 33 timer uten noe fremgang, og jenta mi hadde nesten ikke puls, samt ingen hadde informert oss hvordan hun hadde det. Ikke den mest dramatiske fødselen, men ille nok for min del, og ønsker ikke samme opplevelsen igjen.

Jeg skjønner deg veldig godt!!
Likevel vil jeg oppfordre deg til å ha vaginal fødsel i tankene likevel..
Når alt går som det skal er dette klart bedre for mor og barn, og du kommer deg mye fortere i ettertid..
Jeg var så usikker da jeg gikk med Eskil pga fødselen/hastesnittet jeg hadde med Teodor. Jeg fikk veldig god oppfølging fra sykehuset og de var tydelige på at terskelen for å avgjøre snitt denne gangen ville være mye lavere for å ikke drøye alt så lenge om det ble sist.
Jeg selv håper jo på å få føde vaginalt, men skjønte at om ks var løsningen måtte det bare bli slik.
Det var også veldig usikkert under hele forløpet, hvordan det skulle ende med å gå, men til slutt kom han ut "rette" veien, med litt hjelp av sugekopp, og det var en helt fantastisk fødsel jeg aldri ville vært foruten!
Mener ikke å bagatellisere opplevelsen din, altså, håper ikke du tror det.
Men jeg er hvertfall veldig glad for at jeg så muligheten for å få en bedre opplevelse denne gangen, og hele tiden tenke at det faktisk kunne gå bedre enn sist

 

[Anita87]

Fødselen endte i hs sist, etter 33 timer uten noe fremgang, og jenta mi hadde nesten ikke puls, samt ingen hadde informert oss hvordan hun hadde det. Ikke den mest dramatiske fødselen, men ille nok for min del, og ønsker ikke samme opplevelsen igjen.

Dramatisk NOK forstår deg godt at du vil ha planlagt ks denne gangen, og tror nok du får det for det må ha vært skremmende å få vite noe sånt heldigvis gikk jo alt bra

 

[sukkersnusk]

Dramatisk NOK forstår deg godt at du vil ha planlagt ks denne gangen, og tror nok du får det for det må ha vært skremmende å få vite noe sånt heldigvis gikk jo alt bra

Ja, alt endte godt Hun utvikler seg som hun skal så tror ikke hun har fått noen skade paga oksygenmangel.

 

[sukkersnusk]

Jeg skjønner deg veldig godt!!
Likevel vil jeg oppfordre deg til å ha vaginal fødsel i tankene likevel..
Når alt går som det skal er dette klart bedre for mor og barn, og du kommer deg mye fortere i ettertid..
Jeg var så usikker da jeg gikk med Eskil pga fødselen/hastesnittet jeg hadde med Teodor. Jeg fikk veldig god oppfølging fra sykehuset og de var tydelige på at terskelen for å avgjøre snitt denne gangen ville være mye lavere for å ikke drøye alt så lenge om det ble sist.
Jeg selv håper jo på å få føde vaginalt, men skjønte at om ks var løsningen måtte det bare bli slik.
Det var også veldig usikkert under hele forløpet, hvordan det skulle ende med å gå, men til slutt kom han ut "rette" veien, med litt hjelp av sugekopp, og det var en helt fantastisk fødsel jeg aldri ville vært foruten!
Mener ikke å bagatellisere opplevelsen din, altså, håper ikke du tror det.
Men jeg er hvertfall veldig glad for at jeg så muligheten for å få en bedre opplevelse denne gangen, og hele tiden tenke at det faktisk kunne gå bedre enn sist

Hva hendte under din fødsel med førstemann?

Hvis det blir vanlig fødsel så skal jeg nok klare det, så har ikke helt utelukket noe, men jeg kommer til å forsøke å få ks. Men det er med langt fra lett hjerte, for jeg vil selvfølgelig oppleve å føde et barn, og jeg er redd komplikasjoner under operasjoner. Vi får se hva som skjer

 

[sukkersnusk]

Nei, tror det er tannkjøttet..

Huff stakkars, ville tatt han med til tannlegen for sikkerhetsskyld jeg.

 

[IrisM]

Jeg skjønner deg veldig godt!!
Likevel vil jeg oppfordre deg til å ha vaginal fødsel i tankene likevel..
Når alt går som det skal er dette klart bedre for mor og barn, og du kommer deg mye fortere i ettertid..
Jeg var så usikker da jeg gikk med Eskil pga fødselen/hastesnittet jeg hadde med Teodor. Jeg fikk veldig god oppfølging fra sykehuset og de var tydelige på at terskelen for å avgjøre snitt denne gangen ville være mye lavere for å ikke drøye alt så lenge om det ble sist.
Jeg selv håper jo på å få føde vaginalt, men skjønte at om ks var løsningen måtte det bare bli slik.
Det var også veldig usikkert under hele forløpet, hvordan det skulle ende med å gå, men til slutt kom han ut "rette" veien, med litt hjelp av sugekopp, og det var en helt fantastisk fødsel jeg aldri ville vært foruten!
Mener ikke å bagatellisere opplevelsen din, altså, håper ikke du tror det.
Men jeg er hvertfall veldig glad for at jeg så muligheten for å få en bedre opplevelse denne gangen, og hele tiden tenke at det faktisk kunne gå bedre enn sist

Jeg hadde en tøff første fødsel som endte med at storebror ble dratt ut med sugekopp. Jeg mistet over en liter blod og det hele ble rimelig dramatisk. Han var blå og livløs når han kom ut.

Alle sier andremann går lettere, så jeg var veldig optimistisk, og håpet jeg skulle få en naturlig fødsel på ABC klinikken med lillebror. Der gikk imidlertid fødselen enda dårligere, og endte med hastesnitt.

Jeg er positivt innstilt til å føde vaginalt med neste, men er veldig spent! Begge guttene mine var over 4 kg når de ble født og jeg er bare 155 cm, så guttene har nok rett og slett vært litt store for bekkenet mitt. Ved neste svangerskap håper jeg de kan foreta nærmere undersøkelser for å i større grad forutse om normal fødsel vil være mulig. Noen ganger går det bare ikke, selv om det kan føles som et nederlag.

 

[Anita87]

Ja, alt endte godt Hun utvikler seg som hun skal så tror ikke hun har fått noen skade paga oksygenmangel.

nei har nok ikke det da ble nok sikkert tatt ut i tide og godt er det!

 

[Fru H]

Hva hendte under din fødsel med førstemann?

Hvis det blir vanlig fødsel så skal jeg nok klare det, så har ikke helt utelukket noe, men jeg kommer til å forsøke å få ks. Men det er med langt fra lett hjerte, for jeg vil selvfølgelig oppleve å føde et barn, og jeg er redd komplikasjoner under operasjoner. Vi får se hva som skjer

SOm sagt, jeg skjønner deg kjempegodt!

Med Teodor var det nok flere faktorer som gjorde at det gikk som det gikk.
Fødselsforløpet hadde veldig dårlig fremgang, jeg tror ikke jeg fikk mer enn 0,5 cm mer åpning fra vi kom inn kl 21 på kvelden, til han var operert ut 21.30 neste kveld, til tross for at de tok vannet OG gav med drypp i løpet av den tiden.
Riene var intense, men tydeligvis lite virkningsfulle!
Han var en stor gutt; 4880 gram og 54 cm, og var i tillegg stjernekikker - han lå med panna først i stedet for bakhodet. Eller - jeg har fått fortalt at mange babyer gjør det, men de roterer jo i løpet av åpningsfasen, så han var vel ikke ferdig rotert, som de kaller det. Han kom dermet ikke langt nok ned og stanget til slutt i bekkenet mitt, noe som opplevdes som en ri som aldri stoppet! Hjerterytmen hans var helt ok under hele seansen, men litt hast ble det jo likevel.
Denne gangen var vi på ekstra vekstkontroll og fikk oppfølging av gyn og beskjed om at fødselen min ville bli sett på som en "prøvefødsel". Et forsøk på å føde vaginalt.
Og ved dårlig/ingen fremgang skulle det raskere vurderes snitt, enn sist!
Lege/gyn og ekstra folk gikk i gangene og stod klare om det skulle bli nødvendig, og jeg ble sjekket ofte og nøye og informert hele tiden om hva de tenkte (da jeg fikk Teodor var det ingen som sa noe om at de vurderte snitt, før jeg kom inn på operasjonsstua og legene sa "vi har vært i kulissene noen timer og var spente på om du kom....!")
På et tidspunkt så det ut til at det ble snitt igjen, da jeg lå på 5 cm åpning veldig lenge uten at det skjedde noe. Men plutselig hadde jeg 8,5 cm og mannen måtte ringe mamma som LØP hjemmefra for å rekke fødselen
Eskil var heller ikke helt ferdig rotert, men litt mer enn broren. Så jeg måtte først presse han ned før det var klart for at han skulle kunne komme ut. Jeg fikk heller ikke pressrier, men pga at hjerterytmen hans begynte å bli en smule sløv, ble det avgjort at jeg skulle presse på vilje og få hjelp med sugekopp. Det var veldig rart, for jeg hadde jo sett for meg å få pressetrang, men det gjorde jeg ikke og de måtte si fra når jeg skulle presse. Og så plutselig var han ute - lille, store Lillebror!

 

[Fru H]

Jeg hadde en tøff første fødsel som endte med at storebror ble dratt ut med sugekopp. Jeg mistet over en liter blod og det hele ble rimelig dramatisk. Han var blå og livløs når han kom ut.

Alle sier andremann går lettere, så jeg var veldig optimistisk, og håpet jeg skulle få en naturlig fødsel på ABC klinikken med lillebror. Der gikk imidlertid fødselen enda dårligere, og endte med hastesnitt.

Jeg er positivt innstilt til å føde vaginalt med neste, men er veldig spent! Begge guttene mine var over 4 kg når de ble født og jeg er bare 155 cm, så guttene har nok rett og slett vært litt store for bekkenet mitt. Ved neste svangerskap håper jeg de kan foreta nærmere undersøkelser for å i større grad forutse om normal fødsel vil være mulig. Noen ganger går det bare ikke, selv om det kan føles som et nederlag.

Så synd at det har blitt slik ved fødslene dine! Nei, det er umulig å vite hvordan det går!
Jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg fikk beskjed om at det ble snitt igjen om det ikke skjedde noe på en halvtime da jeg hadde hatt 5 cm åpning veldig lenge med Eskil. Samtidig følte jeg veldig på at det var jo den eneste måten også, å få han ut på, og det gikk bra sist, selvom jeg brukte tid på å komme meg etter operasjonen...

 

[sukkersnusk]

SOm sagt, jeg skjønner deg kjempegodt!

Med Teodor var det nok flere faktorer som gjorde at det gikk som det gikk.
Fødselsforløpet hadde veldig dårlig fremgang, jeg tror ikke jeg fikk mer enn 0,5 cm mer åpning fra vi kom inn kl 21 på kvelden, til han var operert ut 21.30 neste kveld, til tross for at de tok vannet OG gav med drypp i løpet av den tiden.
Riene var intense, men tydeligvis lite virkningsfulle!
Han var en stor gutt; 4880 gram og 54 cm, og var i tillegg stjernekikker - han lå med panna først i stedet for bakhodet. Eller - jeg har fått fortalt at mange babyer gjør det, men de roterer jo i løpet av åpningsfasen, så han var vel ikke ferdig rotert, som de kaller det. Han kom dermet ikke langt nok ned og stanget til slutt i bekkenet mitt, noe som opplevdes som en ri som aldri stoppet! Hjerterytmen hans var helt ok under hele seansen, men litt hast ble det jo likevel.
Denne gangen var vi på ekstra vekstkontroll og fikk oppfølging av gyn og beskjed om at fødselen min ville bli sett på som en "prøvefødsel". Et forsøk på å føde vaginalt.
Og ved dårlig/ingen fremgang skulle det raskere vurderes snitt, enn sist!
Lege/gyn og ekstra folk gikk i gangene og stod klare om det skulle bli nødvendig, og jeg ble sjekket ofte og nøye og informert hele tiden om hva de tenkte (da jeg fikk Teodor var det ingen som sa noe om at de vurderte snitt, før jeg kom inn på operasjonsstua og legene sa "vi har vært i kulissene noen timer og var spente på om du kom....!")
På et tidspunkt så det ut til at det ble snitt igjen, da jeg lå på 5 cm åpning veldig lenge uten at det skjedde noe. Men plutselig hadde jeg 8,5 cm og mannen måtte ringe mamma som LØP hjemmefra for å rekke fødselen
Eskil var heller ikke helt ferdig rotert, men litt mer enn broren. Så jeg måtte først presse han ned før det var klart for at han skulle kunne komme ut. Jeg fikk heller ikke pressrier, men pga at hjerterytmen hans begynte å bli en smule sløv, ble det avgjort at jeg skulle presse på vilje og få hjelp med sugekopp. Det var veldig rart, for jeg hadde jo sett for meg å få pressetrang, men det gjorde jeg ikke og de måtte si fra når jeg skulle presse. Og så plutselig var han ute - lille, store Lillebror!

Det høres ut som en veldig tøff fødsel det også, enda godt alt ender bra
Betryggende fødsel nr 2,hvis det kunne være en prøvefødsel, kanskje det hadde vært noe for meg.
Litt lik fødsel som min egentlig, for hun stagnerte også i bekkenet, lurer på om jeg har litt trangt bekken.

 

[Fru H]

Det høres ut som en veldig tøff fødsel det også, enda godt alt ender bra
Betryggende fødsel nr 2,hvis det kunne være en prøvefødsel, kanskje det hadde vært noe for meg.
Litt lik fødsel som min egentlig, for hun stagnerte også i bekkenet, lurer på om jeg har litt trangt bekken.

Hvor stor var hun?
Jeg var hos gyn før vi startet prøvingen på nummer to og spurte om han kunne gi meg henvisning til bekkenmåling. Dette var samme gyn/lege som opererte ut Teodor, han jobber privat på si. Han mente det var tullete å måle bekkenet, da han mente det hadde lite å si pga de andre faktorene ved fødselen. At størrelsen til Teodor og hodeleiet var mer enn grunn nok for at det gikk som det gikk. Det beroliget meg jo, med tanke på å kunne føde vaginalt igjen, samtidig som jeg etterhvert også skjønte at Lillebror kom til å bli stor
Det gikk jo likevel veldig bra

 

[sukkersnusk]

Hvor stor var hun?
Jeg var hos gyn før vi startet prøvingen på nummer to og spurte om han kunne gi meg henvisning til bekkenmåling. Dette var samme gyn/lege som opererte ut Teodor, han jobber privat på si. Han mente det var tullete å måle bekkenet, da han mente det hadde lite å si pga de andre faktorene ved fødselen. At størrelsen til Teodor og hodeleiet var mer enn grunn nok for at det gikk som det gikk. Det beroliget meg jo, med tanke på å kunne føde vaginalt igjen, samtidig som jeg etterhvert også skjønte at Lillebror kom til å bli stor
Det gikk jo likevel veldig bra

Nasse veide 3650, så hun var ganske gjennomsnitt. Sier du det ja, det beroliget meg også litt.

 

[Fru H]

Nasse veide 3650, så hun var ganske gjennomsnitt. Sier du det ja, det beroliget meg også litt.

Du burde få en samtale med gyn og jordmor så fort som mulig, for å slippe å tenke på alt dette alene

 

[sukkersnusk]

Du burde få en samtale med gyn og jordmor så fort som mulig, for å slippe å tenke på alt dette alene

Ja, må vel ta tak i det snart, har ikke bestilt 12 ukers kontroll enda heller