lære seg å ta igjen...

[*Carine*]

Håvard er en ganske forsiktig og rolig unge. Han oppsøker ikke trøbbel for å si det sånn. Barnehagen forteller at det daglig er "konflikter" der andre barn tar fra Håvard leker, og i stedet for å ta igjen/si ifra så begynner han å gråte. Dette gir seg så snart han får vilja si/får noe annet å leke med.

Barnehagen mener han må lære seg å ta igjen, og prøver å ikke bryte inn så han lærer seg hva han skal gjøre for å beholde tingene han holder på med. MEN syns han har begynt å lugge og bite litt... Ikke i sinne, men i lek hjemme med oss. Jeg sier ifra at biting og lugging ikke er lov og at det gjør vondt. Men så tenker jeg litt, hvordan skal man ta igjen som liten 2-åring da? Redd for at han blir "slem" for å takle de andre ungene...

Dette ble litt rotete og kanskje ikke så lett å fortstå, men lurer litt hvordan det er med deres barn og hvordan de takler dette? Hvordan leker de med andre barn og deler leker?

 

[Benjamin sin mamma]

Benjamin tar lekene så rett som det er, men er en forsiktig unge...

i barnehagen har han blitt bitt kraftig 2 ganger, og nylig blitt kloret på tvers av hele ansikte, men har aldri gjort noe igjen... og det er eg glad for.. det betyr kanskje at han skjønner at vold ikkje er en løsning.. han går bare å tar en annen leke, eller å tar tilbake leken og går bort..

 

[*Carine*]

syns det er vanskelig som mor å råde han til noe, for vet ikke hva som funker på andre toåringer[:)]
vondt å bare skulle sitte på sidelinjen å la han takle dette på egenhånd også, i frykt både for å få en unge som er slem med andre, eller blir biti eller klort av andre....

men tenker jeg får lære han å være en snill gutt, og at man kommer lengst med det... så får vi håpe han finner en løsning i barnehagen uten at han blir lei seg hver dag...

 

[Sukkertopp]

Hørtes veldig rart ut for meg.[8|] Ikke rart at en del barnehagegutter får for skarpe albuer hvis det er slik de oppdrar dem. Er det der vanlig? Jeg ville likt veldig dårlig om min gutt ikke fikk veiledning i bedre oppførsel hvis han stjal leker eller annet, fordi en eller annen hadde tenkt ut at ofret skulle lære seg å ta igjen selv. Skal 2-åringer ordne opp selv, og lage seg sine egne sosiale regler? Hva er det de vil oppnå? Lord of the flies i miniversjon?

Vi har egentlig hatt forbausende lite lekestjeling eller annen knuffing blant Felix sine lekekamerater. Hvis noen prøver å ta en leke som en annen ikke vil gi fra seg, så blir de stoppet av foreldrene. Virker som de fleste har samme regler. Leketyven blir forklart at den andre har den leken nå, og hvis han vil ha den må han finne noe annet først, og spørre om ofret vil bytte. Felix er nok litt forsiktig, slik som også Håvard høres ut, og har aldri noensinne sagt nei til å bytte når noen da kommer med en annen leke til ham.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis er den perfekte måten å gjøre det på, men min gutt skal i alle fall ikke lære seg at det er greit å snappe leker fra barn som Håvard fordi de ikke tar igjen. Håvard vil jo sikkert tro at bøllete oppførsel er greit, siden de voksne ikke griper inn. Ikke rart om frustrasjon og maktesløshet da får en liten fortvilt gutt til å ty til biting, lugging og annen vold. Ingen forventer vel at han skal innkalle til allmøte i barnehagen, og forklare de andre barna hvordan det føles å bli frastjålet det han leker med, og appellere til medmenneskeligheten deres?Kanskje han skulle kontaktet fagforeningen sin? Hvilke alternativer har en egentlig en så liten gutt?

 

[*Carine*]

merker litt forskjell her hjemme nå faktisk. storebror var her i helgen, og selvsagt blir det kranging om leker (de MÅ jo leke med det samme hele tiden) Men Håvard har begynt å spørre om å ¨låne leker (selv om de egentlig er hans...) og når storebror absolutt skal ha det samme som han så tilbyr han alternativer. Blir jo rent rørt over lille fredsmegleren. Glad han har funnet en annen løsning enn vold...og ganske raskt også. (håper og tror jeg da [:)])