Lære å sovne selv

[Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39]

Hei,
Lurte på om noen hadde noen gode tips til å lære babyen til å sovne selv?

Her sover vi greit i vogna men den må bevege seg. Ellers sovner vi ved siden av mamma med puppen tilgjengelig

Skulle så gjerne ha lært babyen til å sovne selv, men legger jeg han ned døsig i senga etter amming/byssing etc våkner han opp nesten umiddelbart og gråter etter å bli løftet.

Hvis jeg da bare bysser/synger videre uten å løfte opp så eskalerer gråtingen.

Jeg orker ikke la han gråte ut, spesielt siden jeg vet han slutter når jeg løfter han opp. Pluss at jeg får mer søvn om jeg lar han sove ved siden av meg.

Men skulle gjerne ha øvd litt på dagduppene, legger jeg han fra meg når han har sovnet f.eks ved puppen så våkner han etter 15 min.

Noen med litt erfaring på samme situasjon?

Hører med at pappa prøver å hjelpe til, men mini gråter bare med han så ender med at jeg må overta tilslutt.

Hører med at babyen ikke tar smokk, vi har prøvd men den girer han bare mer opp enn hjelper. Også blir den fort brukt som tyggeleke nå som tennene er på vei.

 

[Veivalsa]

Hvis dette er noen trøst, så har ikke mine barn sovnet selv alene på rommet uten støtte før litt etter 3 år og aldri på dagtid, der har jeg alltid måttet trille i søvn eller vugge i armene før jeg legger ned i senga.

Dvs minste er snart 2 år og vi er sammen med henne til hun sovner på kvelden og til dagsoving. Det krever absloutt mye, og i perioder prøvde jeg mye på en endring med storebroren men fungerte ikke. Den minste har jeg bare droppet å prøve. Hun sovner relativt raskt (innen 10-15 min på dagen, og bruker 30-60 min på kvelden). Og det kommer til å gå raskere når hun slutter å sove på dagtid.
Det har ikke hjulpet med pappa her heller, spesielt minste ble helt krakilsk om han skulle legge, ble bedre rundt 10 mnd.

Hun sov korte dupper på 20-40min i vogn fra 6-7 mnd om jeg trillet, ellers sov hun helst i bæretøy eller i fanget mitt på soverommet. Det tok lang tid før dette endret seg så jeg forstår godt behovet ditt for litt tid alene.

Så hører jeg om babyer som bare sovner enkelt av seg selv. Si natta og gå ut. Da er det som oftest 2 årsaker: 1. babyen har alltid vært enkel og det har ikke vært noen kamp for foreldrene å oppnå dette eller 2. man har gått gjennom en form for skrikekur av en eller annen form

Anbeflaer deg lilleminis på Instagram. Hun har endel tips. De beste er nok innenfor betalingsmur, med hvordan man får til å trappe ned søvnstøtte gradvis og babyens trøstetrapp/behov for støtte. Man kan feks betale for appen i 1 mnd og lese alt av artikler. Men hun har også litt tips i poster og story på Instagram.

 

[Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39]

Hvis dette er noen trøst, så har ikke mine barn sovnet selv alene på rommet uten støtte før litt etter 3 år og aldri på dagtid, der har jeg alltid måttet trille i søvn eller vugge i armene før jeg legger ned i senga.

Dvs minste er snart 2 år og vi er sammen med henne til hun sovner på kvelden og til dagsoving. Det krever absloutt mye, og i perioder prøvde jeg mye på en endring med storebroren men fungerte ikke. Den minste har jeg bare droppet å prøve. Hun sovner relativt raskt (innen 10-15 min på dagen, og bruker 30-60 min på kvelden). Og det kommer til å gå raskere når hun slutter å sove på dagtid.
Det har ikke hjulpet med pappa her heller, spesielt minste ble helt krakilsk om han skulle legge, ble bedre rundt 10 mnd.

Hun sov korte dupper på 20-40min i vogn fra 6-7 mnd om jeg trillet, ellers sov hun helst i bæretøy eller i fanget mitt på soverommet. Det tok lang tid før dette endret seg så jeg forstår godt behovet ditt for litt tid alene.

Så hører jeg om babyer som bare sovner enkelt av seg selv. Si natta og gå ut. Da er det som oftest 2 årsaker: 1. babyen har alltid vært enkel og det har ikke vært noen kamp for foreldrene å oppnå dette eller 2. man har gått gjennom en form for skrikekur av en eller annen form

Anbeflaer deg lilleminis på Instagram. Hun har endel tips. De beste er nok innenfor betalingsmur, med hvordan man får til å trappe ned søvnstøtte gradvis og babyens trøstetrapp/behov for støtte. Man kan feks betale for appen i 1 mnd og lese alt av artikler. Men hun har også litt tips i poster og story på Instagram.

Takk for støtte, godt å vite man ikke er alene. Eller en helt elendig mor fordi man ikke får det til
Lilleminis skal jeg teste ut, har sjekket ut sovehjerte, men mye er bak en betalingsmur der også, og jeg er ikke helt desperat nok til å betale i dyre dommer.
(Blir sikkert fort det når jeg skal tilbake i jobb men…)

 

[Frøydis]

Babyer kan ikke "lære" seg å sove selv. De kan lære seg at behovene deres ikke blir møtt og deretter kapitulere når deres omsorgsperson ikke gir dem det de trenger, ved f.eks. skrikekur.
Nyfødte har ikke evne til selvregulering. Hjernen og nervesystemet er ikke tilstrekkelig utviklet.

 

[Veivalsa]

Takk for støtte, godt å vite man ikke er alene. Eller en helt elendig mor fordi man ikke får det til
Lilleminis skal jeg teste ut, har sjekket ut sovehjerte, men mye er bak en betalingsmur der også, og jeg er ikke helt desperat nok til å betale i dyre dommer.
(Blir sikkert fort det når jeg skal tilbake i jobb men…)

Uten å lest bak betalingsmur er jeg faktisk sikker på at sovehjerte bare er skrikekur innbakt i finere ord. Jeg har fulgt med pånkontoen og lest hva som kreves av kurset. Dette baserer jeg på at barna ifølge kursholder helst må være under 2 år, ligge i en sprinkelseng som de ikke klarer å klatre ut av - da tenker jeg det handler om tvang her altså så har hun ja, medisinsk faglig bakgrunn, men det er heller ikke alt. Jeg opplever at hun her faktisk misbruker legetittelen sin for å legitimere å la barn ligge alene å gråte, og kundene - utslitte småbarnsforeldre med stor søvnmangel - er det lett å utnytte. Både for «søvntreningseksperter» og hele produktkjeden hva gjelder babyutstyr som skal sikre søvn. Jeg regnet ut at hun som står bak sovehjerte kan ha tjent over 300 000 på å selge disse kursene, når jeg regner hvor mange hun mener har meldt seg på og hva et kurs koster. Så skal det riktignok sikkert skattes av, men likevel - jeg er sjokkert!
Og innenfor forskningsmiljøet på spedbarn, tilknytning og søvn er det bred uenighet psykologer og fagfolk mellom for hvorvidt en skrikekur er skadelig eller ikke. Målinger av stresshormoner hos barna er entydige på at barna faktisk fortsette å produsere like mye kortisol (stresshormon) som når de hylskriker selv ETTER de har begynt å «godta» at ingen kommer for å trøste. De legger she stille ned og sover - vi voksne anslår metoden som suksessfull fordi vi slipper å bruke tid på legging. Men babyen hadde egentlig trengt en voksen for å ro seg ned, og fortsetter å være like stressa som om hen hadde skreket 20 minutter sammenhengende.
Min personlige mening er at dette er en quickfix for foreldrene, som gir raske resultater i øyeblikket men som ofte gir tilbakefall med større leggeproblemer når barna kan komme seg ut av senga og ikke kan tvinges til å legge seg å sove med makt.
Mine barn har feks ALDRI vært imot å legge seg. Altså ja, i babytiden gråter de av overtrøtthet osv., men sønnen min har til dags dato alltid hatt lyst til å legge seg. Mens familie som har brukt skrikekur har fra 2 år hatt barn som får meltdown, stikker av, nekter å ta på pysj og skriker fra ordet leggetid introduseres og til de legges i senga og blir forlatt hylgråtende. Etter en lang dag i barnehage hvor foreldre og barn har vært lenge fra hverandre. Fordi foreldrene ikke ønsker å skjemme bort barna med nærhet, oppmerksomhet ved legging eller bruke mye tid på leggingen

Ja, det er slitsomt. Men ja, det er igså det riktige rent biologisk å gi mye nærhet de første årene av barnets liv. Det du kjenner på - frustrasjonen over å være utslitt, være tilgjengelig for babyen din 24 timer i døgnet, ikke få en pause på dagtid og heller ikke natt - det er veldig normalt og forståelig. Og samtidig ikke noe DU har gjort du er den beste mammaen for babyen din, som er tilstede og er nær. Men klart kan det være veldig tøft.

Mine tips for å trappe ned støtte kan være å legge en plan for slutten av dagen. Om alt har vært kaos, så vet du og mannen din hva dere har slags plan. Dette kan føre til mye uro fra babyen i starten. Stopp før det eskalerer for mye - du kjenner babyen din. Og gå tilbake til det dere pleier. Da har dere likevel øvd. At du går tilbake til slik du la han tidligere, betyr ikke at øvingen på noe nytt ikke har effekt

• Styr siste dupp. Dagsoving kan ofte bli litt kaos, og ikke lett å time hele dagen. Men pass på at babyen er våken 1,5-2 timer før legging for kvelden. Så vekk fra siste dupp for å få til dette. Om alt er på skeiva og babyen behøver å sove litt for sent, så få ham i søvn, men vekk ham etter 10 minutter. Da har han fått en powernap som unngår overtrøtthet, men vil sannsynligvis rekke å bli trøtt før kvelden.
• Start siste måltid/grøt eller amming til ca samme tid. Gi siste amming i stua. Det kan være før eller etter dere tar på pysj og eventuelt bader. Finn det som fungerer best men ca samme hver kveld så vender babyen seg til at nå er det kveld.
• Om mannen din er hjemme på kvelden, så forsøk at han går opp med babyen. Han kan synge noen nattasanger og kose med babyen i foreldresenga og forsøke å legge han der. Eller i sprinkelseng. Her måtte far først legge i foreldreseng før baby var klar for å sovne i sprinkelseng. Bestem ca hvor lenge far prøver. 5-10 minutter kan være lenge nok i starten. Også kan du ta over før gråten blir helt hysterisk. Da vender baby seg gradvis til at far er en del av kveldsstellet uten at du og pupp forsvinner umiddelbart. Mannen kan gjerne prøve med smokk hvis dere fortsatt vil prøve det. Gradvis vil da forhåpentligvis mannen din kunne gå over til å legge baby uten pupp. Vi gjorde som dette fra rundt 4mnd med den eldste og pappaen kunne legge fra rundt 6 mnd, så tok litt tid.

For dagtid så kan du øve på å trille han i søvn, også stopper du vogna RETT før han sovner. Når han begynner å gråte, trille vogna igjen og gjenta. Helt til han sovner. Dette pleier p funke for mange babyer slik at de kan legges i vogn og sovne uten trilling. Men krever litt tid og tålmodighet. De første gangene må du kanskje trille og stoppe og gjenta 30-40 ganger før babyen sovner. Og det kan ta 1-3 uker før babyen kan legges ned i vogn uten trilling også sove.

Lilleminis abonnement koster bare noen hundrelapper for èn måned tilgang til artikler tror jeg. Jeg liker også CharlotteMjelde på Instagram. Psykolog som deler veldig fine innspill og tanker rundt det å ha små barn

Husk at du ikke gjør eller har gjort noe feil jeg kjenner foreldre som har hatt verdens enkleste baby og er «verdensmestre» på legging og leggtips, hvordan få baby til å sove osv - også kommer nummer 2 og slår alle i bakken, for da var det ikke så lett lell

Husk i denne intense perioden som babyens første 1-2 år er, at du og partner må være gode mot hverandre. Snakk om hvordan dere kan avlaste hverandre. Kan han trille baby litt i helgene på ettermiddag så han får hvile, og omvendt ved behov. Hvis noen kan passe babyen 1 time på dagtid i en helgedag så dere kan gjøre noe hyggelig sammen, er det også noe JEG skulle ønske vi var bedre til å prioritere her. Mine har trengt meg på kveldstid og til legging lenge så barnevakt på kveldstid har vært uaktuelt. Men kunne med fordel vært flinkere til å be om avlastning på andre tidspunkt til partid.

 

[Furutopp]

Mye enig med siste taker. Men min føstre følte jeg på det presset om å lære barnet å sovne selv. Forsøkte diverse litt halvhjertet, orket ikke skriket, instiktet mitt til å trøste ble for sterkt. Etterhvert blir jo ting gradvis bedre, eldste er nå snart tre og sovner fint selv. Gradvis mindre behov for støtte. Men yngste nå følger jeg bare instinktene, og gir han den støtten han trenger, men bruker litt teknikken nevnt over - gravis mindre. F.eks trenger min byssing nå, men nå bysser jeg han bare skikkelig døsig og legger han ned. Kreves et par omganger før det går.

Jeg har også inntrykk av at alle søvntreningsmetoder bak betalingsmur er modifisert ferber som til syvende og sist lærer barna at det nytter ikke å skrike etter trøst.. på et tidspunkt må man såklart begynne å oppdra barna, men jeg personlig synes det blir for tidlig det første leveåret.

 

[Veivalsa]

Mye enig med siste taker. Men min føstre følte jeg på det presset om å lære barnet å sovne selv. Forsøkte diverse litt halvhjertet, orket ikke skriket, instiktet mitt til å trøste ble for sterkt. Etterhvert blir jo ting gradvis bedre, eldste er nå snart tre og sovner fint selv. Gradvis mindre behov for støtte. Men yngste nå følger jeg bare instinktene, og gir han den støtten han trenger, men bruker litt teknikken nevnt over - gravis mindre. F.eks trenger min byssing nå, men nå bysser jeg han bare skikkelig døsig og legger han ned. Kreves et par omganger før det går.

Jeg har også inntrykk av at alle søvntreningsmetoder bak betalingsmur er modifisert ferber som til syvende og sist lærer barna at det nytter ikke å skrike etter trøst.. på et tidspunkt må man såklart begynne å oppdra barna, men jeg personlig synes det blir for tidlig det første leveåret.

Godt oppsummert! Vil legge til at jeg ikke er på rommet til min 5-åring til han sovner. Fra han var rundt 3 år, skjønte han myye mer enn da han bare var 2 år. Og han forsto at vi skulle ned å gjøre husarbeid. I starten kom vi jevnlig inn på rommet hans etter legging, men nå kommer han selv bare ned en eller to ganger for å spørre om noe «viktig», hehe. Og utenom det så legger han seg og sovner aleine på rommet. Så om det tar 2-3 år før man ikke trenger å være tilstede ved innsovning, så er løpet altså ikke kjørt

 

[Lillafrosk]

Sniker...
Vet du, om du gir barnet det det har behov for (trøst og støtte), så går det ofte seg til etterhvert. Det er sjeldent de trenger støtte til langt over skolealder!
Jeg har ei på 1 år og 4 mnd. Som på gode dager faktisk bare kan ligge i sengen og blunke til hun sovne. Og disse gode dagene kommer det flere og flere av.
Dårlige dager, så må jeg synge for henne eller stryke henne på ryggen til hun sovner. Begynte å bevege meg ut av soverommet for å synge for å få henne til å sovne da hun var rundt året+, fordi hun for det meste bare trenger at jeg er i nærheten. (Gråter hun så går jeg inn og trøster. Men hun får lov til å klage noen sekunder uten at jeg går inn, da. Klaging og gråt er det forskjell på, og oftest er det bare en "åååååhhh...." før hun ligger rolig og blunker.). Noen ganger holder det med én sang, andre ganger må jeg parkere ræva mi utenfor. Men oftest er leggingen der ferdig på noen minutter.

Så, det er ikke noe "nederlag" at babyen din ikke sovner selv. Det er helt normalt. I den alderen der, så ammet jeg enda i søvn. Enkleste utvei for å finne søvnen her.

 

[Furutopp]

Vil bare modifisere meg litt: om det er helt krise hjemme og folk er på randen grunnet babyen dårlige søvn kan det være helt riktig å drive litt «hardere» søvntrening. For om ikke kapteinen er ved sine fulle fem vil hele skuta forlise. Og det er ikke alltid jeg lykkes med byssetrikset altså, gir meg i såfall etter en stund og bysser helt i søvne og fem min til. Når psyken ikke orker en runde til med våkning

 

[Veivalsa]

Ja altså, holder det på å bikke over - legg babyen et trygt sted, gå ut og skylle håndleddene i iskaldt vann på badet. Sånn selv om baby skriker. Pust dypt og skrik inn i en pute om litt frustrasjon må ut. Man blir likevel ikke borte lenge og det går bra for babyen. Det har jeg gjort fler ganger. Men det er ikke det samme som systematisk skrikekur hvor man setter timer på klokka for når man går inn og trøster

 

[Ugleline]

Søvntrening er ikke lett som med alt annet så må man øve seg litt på å ha is i magen. Og det kan innebære at en ikke springer stormende inn ved den minste lyd, satt litt på spissen. Og det er utrolig vanskelig!

Ser smokk ikke er noe suksess, vet ikke hvor mange du har pløyet igjennom? Går jo an å prøve litt til, men kanskje med forskjellige former på.

Kan nevne at det sikkert ikke er så lurt å la baby sovne til pupp. Det fikk jeg beskjed om på sykehuset fra flere at om de sovner(jeg har tvillinger) så tar du dem vekk for pupp skulle være mat. For oss ble ikke det noe problem da ammingen gikk på halv maskin uansett pga diverse. Men det kan bli mer krevende for deg.

Jeg har måttet lytte og lære meg forskjell på litt små klaging og når jeg må gå inn til de for å eventuelt gi smokk eller bysse litt. Høres jo dumt ut å ikke kunne høre forskjellen på klaging og ikke, men alt er nytt når du er førstegangs

Jeg kan heldigvis la vognen stå i ro etter å ha trillet på den til de sovner. Du kan jo prøve på gradvis tilvenning der også?

Nå har jo din baby søvn assosiasjoner med å sove til pupp så er jo den du må jobbe vekk. Leste et tips om at en skal legge de inn når de begynner å bli døsig, og trøste/bysse dem når de trenger det. Men når de er rolig så legger du babyen ned igjen. Og det kan vær krevende til å begynne med. Mye inn og ut, men det skal gå seg til etterhvert. Det er bare tøft å stå i det.

Her må vi bysse uansett, men her sover de jo godt på natta

 

[Lillafrosk]

Kan nevne at det sikkert ikke er så lurt å la baby sovne til pupp. Det fikk jeg beskjed om på sykehuset fra flere at om de sovner(jeg har tvillinger) så tar du dem vekk for pupp skulle være mat. For oss ble ikke det noe problem da ammingen gikk på halv maskin uansett pga diverse. Men det kan bli mer krevende for deg.

Pupp er faktisk også kos og trøst. Mest naturlige kosen som finnes.
Selv om vi ammet i søvn de første 8+mnd, så måtte vi ikke avvenne med det. Hun sluttet selv å sovne til puppen etterhvert; så da ble det bare kveldskos, før hun tilslutt ikke lenger hadde tålmodighet til å puppe skikkelig lenger; og bare ligge og skravle litt i senga før legging var vel så kjekt.

Jeg tipper det med "amming skal kun være mat" ble nevnt for din del enten fordi det kanskje vil være slitsomt å kose-amme to stykker..? Eller fordi de hadde en ganske gammeldags personlig holdning til amming.. (for det er sånn man hører fra bestemødre; gjerne i samme sleng som "gråting trener lungene" og "babyen blir bortskjemt om du bærer den")
Morsmelk og amming ER søvndyssende, så at de sovner av det er helt naturlig.

Om man ikke ØNSKER å amme i søvn er det en ting, men at det "ikke er lurt" blir litt feil. Det er et personlig valg; akkurat som det er et valg å introdusere smokk, eller bruke elektrisk vugge. Man kan amme i søvn så lenge man personlig ønsker det og så lenge det funker; det kommer til å gå over etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn? - Ammehjelpen

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

ammehjelpen.no

Bare nevnt generelt, sånn at ingen leser og tror at "oi, gjør jeg noe feil siden jeg ammer i søvn"..

 

[Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39]

Søvntrening er ikke lett som med alt annet så må man øve seg litt på å ha is i magen. Og det kan innebære at en ikke springer stormende inn ved den minste lyd, satt litt på spissen. Og det er utrolig vanskelig!

Ser smokk ikke er noe suksess, vet ikke hvor mange du har pløyet igjennom? Går jo an å prøve litt til, men kanskje med forskjellige former på.

Kan nevne at det sikkert ikke er så lurt å la baby sovne til pupp. Det fikk jeg beskjed om på sykehuset fra flere at om de sovner(jeg har tvillinger) så tar du dem vekk for pupp skulle være mat. For oss ble ikke det noe problem da ammingen gikk på halv maskin uansett pga diverse. Men det kan bli mer krevende for deg.

Jeg har måttet lytte og lære meg forskjell på litt små klaging og når jeg må gå inn til de for å eventuelt gi smokk eller bysse litt. Høres jo dumt ut å ikke kunne høre forskjellen på klaging og ikke, men alt er nytt når du er førstegangs

Jeg kan heldigvis la vognen stå i ro etter å ha trillet på den til de sovner. Du kan jo prøve på gradvis tilvenning der også?

Nå har jo din baby søvn assosiasjoner med å sove til pupp så er jo den du må jobbe vekk. Leste et tips om at en skal legge de inn når de begynner å bli døsig, og trøste/bysse dem når de trenger det. Men når de er rolig så legger du babyen ned igjen. Og det kan vær krevende til å begynne med. Mye inn og ut, men det skal gå seg til etterhvert. Det er bare tøft å stå i det.

Her må vi bysse uansett, men her sover de jo godt på natta

Vi har prøvd sånn ca 10-12 ulike typer smokker. Noen som blir inne i ett par «sug» også popper de ut igjen.
Tilogmed bestilt noen som skulle være brystformet og det skulle ikke være måte på. Men han liker kun ekte vare

Vi prøver å bysse først og pupp er siste forsøket. Men skal innrømme at når det er oppvåkning nr 5 på kvelden så er det ekstra fristende å bare legge han til når man vet at han sovner tilnærmet umiddelbart da

Mulig jeg bare skal slutte å stresse med det, også bare være fornøyde med at han sover godt sammen med oss og vokser som han skal.
Men hadde vært deilig om det gikk for far å legge han også så det ble litt mer jevn belastning.
jeg kan jo i teorien holde ut til han er ett år og ammingen skal trappes ned, eventuelt før om han viser interesse for det.

Men man ser jo gjerne i barselgruppen på de ulike barna at mange bare sovner umiddelbart uansett hvor de er/sitter/ligger. Blir jo fort litt betenkt om hvor heldig man er med de «enklere» barna sånn sett. (Man skal jo ikke sammenligne, men det skjer)

Får ta tiden til hjelp, ikke stresse og gradvis prøve å gi mindre pupp ved anledning. Så får det ta den tiden det tar.

 

[Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39]

Pupp er faktisk også kos og trøst. Mest naturlige kosen som finnes.
Selv om vi ammet i søvn de første 8+mnd, så måtte vi ikke avvenne med det. Hun sluttet selv å sovne til puppen etterhvert; så da ble det bare kveldskos, før hun tilslutt ikke lenger hadde tålmodighet til å puppe skikkelig lenger; og bare ligge og skravle litt i senga før legging var vel så kjekt.

Jeg tipper det med "amming skal kun være mat" ble nevnt for din del enten fordi det kanskje vil være slitsomt å kose-amme to stykker..? Eller fordi de hadde en ganske gammeldags personlig holdning til amming.. (for det er sånn man hører fra bestemødre; gjerne i samme sleng som "gråting trener lungene" og "babyen blir bortskjemt om du bærer den")
Morsmelk og amming ER søvndyssende, så at de sovner av det er helt naturlig.

Om man ikke ØNSKER å amme i søvn er det en ting, men at det "ikke er lurt" blir litt feil. Det er et personlig valg; akkurat som det er et valg å introdusere smokk, eller bruke elektrisk vugge. Man kan amme i søvn så lenge man personlig ønsker det og så lenge det funker; det kommer til å gå over etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn? - Ammehjelpen

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

ammehjelpen.no

Bare nevnt generelt, sånn at ingen leser og tror at "oi, gjør jeg noe feil siden jeg ammer i søvn"..

Takk, den artikkelen trengte jeg å lese

 

[Ugleline]

Pupp er faktisk også kos og trøst. Mest naturlige kosen som finnes.
Selv om vi ammet i søvn de første 8+mnd, så måtte vi ikke avvenne med det. Hun sluttet selv å sovne til puppen etterhvert; så da ble det bare kveldskos, før hun tilslutt ikke lenger hadde tålmodighet til å puppe skikkelig lenger; og bare ligge og skravle litt i senga før legging var vel så kjekt.

Jeg tipper det med "amming skal kun være mat" ble nevnt for din del enten fordi det kanskje vil være slitsomt å kose-amme to stykker..? Eller fordi de hadde en ganske gammeldags personlig holdning til amming.. (for det er sånn man hører fra bestemødre; gjerne i samme sleng som "gråting trener lungene" og "babyen blir bortskjemt om du bærer den")
Morsmelk og amming ER søvndyssende, så at de sovner av det er helt naturlig.

Om man ikke ØNSKER å amme i søvn er det en ting, men at det "ikke er lurt" blir litt feil. Det er et personlig valg; akkurat som det er et valg å introdusere smokk, eller bruke elektrisk vugge. Man kan amme i søvn så lenge man personlig ønsker det og så lenge det funker; det kommer til å gå over etterhvert.

Hvor lenge kan jeg amme i søvn? - Ammehjelpen

Amming får som regel barn til å sovne fort og lett, blant annet på grunn av søvndyssende hormoner i morsmelken. Du kan amme i søvn så lenge du vil.

ammehjelpen.no

Bare nevnt generelt, sånn at ingen leser og tror at "oi, gjør jeg noe feil siden jeg ammer i søvn"..

Kan godt hende det er kos for noen, men ikke alle syns amming er kos. Og her ble det hverken kos eller trøst. Her var det aldri snakk om dobbelt amming, ble en og en, men det ble sagt fordi de ikke skulle sovne med pupp at de ikke skulle få det som søvn assosiasjon. Det kan bli ganske tungt og krevende å være smokk enten du har en baby eller fler, ikke alle som vil det. Ikke ment som at noen gjør noe feil ved å amme I søvn

Hvilken holdninger helsepersonell hadde, det kan ikke jeg uttale meg om. Tror fortsatt det var et velment råd for å unngå å havne i en situasjon der de ville henge på meg(pupp) hele tiden. Og eventuelt at de skulle få i seg nok næring iløpet av dagen. De var født 1 mnd før termin, og var sugesvake så var en ekstra utfordring der. Ser ikke at det er noe feil å mene det heller Men ser at, som du sier, min formulering ble feil og misvisende.

Og beklager om jeg fremstår som litt krass, jeg bare syns ikke amming var noe kos her var det jo ekstra utfordringer, men jeg er samtidig veldig glad for å være ferdig med det. Og ikke fortsatt måtte mate på natta Men er som du sier personlige preferanser

 

[Ugleline]

Vi har prøvd sånn ca 10-12 ulike typer smokker. Noen som blir inne i ett par «sug» også popper de ut igjen.
Tilogmed bestilt noen som skulle være brystformet og det skulle ikke være måte på. Men han liker kun ekte vare

Vi prøver å bysse først og pupp er siste forsøket. Men skal innrømme at når det er oppvåkning nr 5 på kvelden så er det ekstra fristende å bare legge han til når man vet at han sovner tilnærmet umiddelbart da

Mulig jeg bare skal slutte å stresse med det, også bare være fornøyde med at han sover godt sammen med oss og vokser som han skal.
Men hadde vært deilig om det gikk for far å legge han også så det ble litt mer jevn belastning.
jeg kan jo i teorien holde ut til han er ett år og ammingen skal trappes ned, eventuelt før om han viser interesse for det.

Men man ser jo gjerne i barselgruppen på de ulike barna at mange bare sovner umiddelbart uansett hvor de er/sitter/ligger. Blir jo fort litt betenkt om hvor heldig man er med de «enklere» barna sånn sett. (Man skal jo ikke sammenligne, men det skjer)

Får ta tiden til hjelp, ikke stresse og gradvis prøve å gi mindre pupp ved anledning. Så får det ta den tiden det tar.

Skjønner det kjempe godt! Når tv1 er urolig på natta og vekker meg med jevne mellomrom så er veien kort til at jeg tar han opp i senga til meg bare sånn at jeg forhåpentligvis får sove. Kanskje litt paradoksalt at jeg er komfortabel med å sove med 1 i senga men ikke om jeg skulle ha ammet i søvne. Men det er fordi amming slo meg fullstendig ut Det fungerer innimellom å la han ligge i senga, av og til må jeg bysse eller noe annet pga luft. Er som oftest luft som gjør at det blir mange oppvåkningen her, kan det være sånn hos deg også? Bare en tanke som slo meg nå

Men blir jo som lilla frosk sier, hvis du er komfortabel med det så er det neppe noe vits i å stresse med det. Det vil jo gå over av seg selv på et tidspunkt, eventuelt når du trenger å avslutte da. Dere fullammer rekner jeg med så er vell ikke noe flasker inni bildet heller? Om du hadde pumpet kunne jo kanskje far ha matet? Får han skifte bleier og sånt? Skjønner at det kan være vanskelig for begge om det er mye misnøye når han har baby.

Er så glad for at jeg ikke er i barselgruppe! Det er så dumt å sammenligne med andre fordi alle er forskjellig. Noen babyer sovner lett, andre har vanskeligere for det. Og kanskje de sliter på et annet område der du har det lett? Ikke godt å vite

 

[Lillafrosk]

Kan godt hende det er kos for noen, men ikke alle syns amming er kos. Og her ble det hverken kos eller trøst. Her var det aldri snakk om dobbelt amming, ble en og en, men det ble sagt fordi de ikke skulle sovne med pupp at de ikke skulle få det som søvn assosiasjon. Det kan bli ganske tungt og krevende å være smokk enten du har en baby eller fler, ikke alle som vil det. Ikke ment som at noen gjør noe feil ved å amme I søvn

Hvilken holdninger helsepersonell hadde, det kan ikke jeg uttale meg om. Tror fortsatt det var et velment råd for å unngå å havne i en situasjon der de ville henge på meg(pupp) hele tiden. Og eventuelt at de skulle få i seg nok næring iløpet av dagen. De var født 1 mnd før termin, og var sugesvake så var en ekstra utfordring der. Ser ikke at det er noe feil å mene det heller Men ser at, som du sier, min formulering ble feil og misvisende.

Og beklager om jeg fremstår som litt krass, jeg bare syns ikke amming var noe kos her var det jo ekstra utfordringer, men jeg er samtidig veldig glad for å være ferdig med det. Og ikke fortsatt måtte mate på natta Men er som du sier personlige preferanser

Hehe, jeg synes ikke amming var kos med første jeg heller (med nr3, synes jeg det var mer kos!). Og det blir jo ekstra med to stykker..men jeg mente mest for babyene sin del. Babyer får kos og trøst av pupp, ikke bare mat. (men med to stykk som må vente på tur osv osv.. høres jo mer stress ut!)
Og hva man ØNSKER å gjøre er jo noe annet; det er din kropp, og dine pupper. Om man ikke klarer å amme (fysisk eller psykisk, begge deler er viktig!!), så er det faktisk heeelt ok å tilby delamming/ kun flaske uansett.

Og ja, som sagt; mulig det ble sagt fordi du hadde to stykk. Jeg vet ikke måten og sammenhengen det ble sagt Men om noen sier "amming  skal kun være mat", så blir jo ikke det rett Om helsepersonell legger det frem sånn, så synes jeg det blir litt uheldig Men var jo ikke sikkert det ble sånn sagt!

Men i ditt tilfelle, synes jeg det høres helt riktig ut at det kun ble tilbudt som matkilde på deltid! For; det er jo hva du selv ønsker og klarer med

Var strengt tatt det jeg mente med hele greia. At man har helt lov til å gjøre hva som føles rett for seg og babyen(e). Om amming i søvn er enkelt og noe man ønsker, så er det helt riktig. Om man ammer et par ganger for dag, gir flaske ellers, og med det greier holde psyken i behold.. så er det også helt riktig!