Hei 
Jeg har kroniske plager/smerter i nakke og kjeve som har forverret seg siden jeg ble gravid. Jeg har ikke fått noe særlig hjelp fra helsevesenet annet enn smertestillende og de skjønne seg ikke helt på plagene mine. Jeg opplever daglig symptomer fra nervesystemet og ikke en dag er lik når det gjelder formen. I det siste har kjeven min begynt å låse seg til en side og jeg får kramper/spasmer i nakken og resten av halve kroppen.Samtidig som dette skjer så får jeg pusteproblemer og piping fra lungene og magen svulmer opp så jeg ser høgravid ut.Får også en følelse av at det presser nedover.Dette er veldig ubehagelig og jeg blir redd for den lille i magen.Det kan vare opp til et døgn.Jeg skal til legen i morgen, men uansett hva det gjelder, så tar han meg sjelden på alvor og har dårlig tid. Jeg og samboeren vurderte flere ganger i helgen å ringe legevakta, men jeg vegrer sånn pga. dårlig erfaring(det å ikke bli tatt på alvor) at vi droppet det.Vi har på en måte blitt vant til å utsette kontakt med helsevesenet når jeg får nye symptomer, men nå føler jeg at jeg må endre litt holdning her, det er ikke bare å tenke at alt går over uansett hvor ille det er, jeg har en liten i magen som skal takle alt dette også nå. Hva bør jeg gjøre?Noen råd?
Jeg har kroniske plager/smerter i nakke og kjeve som har forverret seg siden jeg ble gravid. Jeg har ikke fått noe særlig hjelp fra helsevesenet annet enn smertestillende og de skjønne seg ikke helt på plagene mine. Jeg opplever daglig symptomer fra nervesystemet og ikke en dag er lik når det gjelder formen. I det siste har kjeven min begynt å låse seg til en side og jeg får kramper/spasmer i nakken og resten av halve kroppen.Samtidig som dette skjer så får jeg pusteproblemer og piping fra lungene og magen svulmer opp så jeg ser høgravid ut.Får også en følelse av at det presser nedover.Dette er veldig ubehagelig og jeg blir redd for den lille i magen.Det kan vare opp til et døgn.Jeg skal til legen i morgen, men uansett hva det gjelder, så tar han meg sjelden på alvor og har dårlig tid. Jeg og samboeren vurderte flere ganger i helgen å ringe legevakta, men jeg vegrer sånn pga. dårlig erfaring(det å ikke bli tatt på alvor) at vi droppet det.Vi har på en måte blitt vant til å utsette kontakt med helsevesenet når jeg får nye symptomer, men nå føler jeg at jeg må endre litt holdning her, det er ikke bare å tenke at alt går over uansett hvor ille det er, jeg har en liten i magen som skal takle alt dette også nå. Hva bør jeg gjøre?Noen råd?
