Jeg fikk meg en skrekk opplevelse for 2 uker siden :s
Jeg er i uke 27+2 idag, og har ett "risikabelt" svangerskap som jordmor kaller det.
I uke 25 gjorde jeg litt forskjellig arbeid som jeg ikke skulle gjort :(
Jeg tok rede på hestene helt alene, jeg ridde ikke nei, men jeg foret de, børstet de og møkket boksene deres. Og det taklet ikke kroppen :s
Så den natten våknet jeg av at jeg hadde harde kynnere, eller jeg trodde det var bare kynnere.
Men de ga seg jo ikke :s
Og etter ei lita stund så begynte det å rive noe vanvittig i ryggen, og da forsto jeg at jeg hadde rier :s
Så jeg ringte jordmorvakta, og hun kom hjem til oss på nattmorgenen, og hun undersøkte meg sånn kjapt, og fikk meg på sykehuset. Når jeg kom dit så holdt riene på å gi seg heldigvis, men måtte bli noen dager til observasjon.
Hadde ikke åpning, og vannet var ikke gått heldigvis :)
Men fikk beskjed om at roet jeg meg ikke, så kom fødselen til å starte skikkelig til meg, så nå er jeg blitt sofaslave -.-
Er jeg heldig får jeg lage middag av samboeren :P
Men ble en skikkelig skrekk opplevelse, for jeg har jo 2 barn fra før som er premature, og jeg vil ikke at han her skal være det og. Så jeg har prøvd å ta hensyn men ikke alltid det er like lett for meg å sitte i ro :P Jeg føler meg så unyttig :/
Men mirakelet i magen kommer først :)
Og så lenge jeg får leke litt og kose med de 2 gullene jeg har fra før av, så er jeg ganske fornøyd :)
Jeg er i uke 27+2 idag, og har ett "risikabelt" svangerskap som jordmor kaller det.
I uke 25 gjorde jeg litt forskjellig arbeid som jeg ikke skulle gjort :(
Jeg tok rede på hestene helt alene, jeg ridde ikke nei, men jeg foret de, børstet de og møkket boksene deres. Og det taklet ikke kroppen :s
Så den natten våknet jeg av at jeg hadde harde kynnere, eller jeg trodde det var bare kynnere.
Men de ga seg jo ikke :s
Og etter ei lita stund så begynte det å rive noe vanvittig i ryggen, og da forsto jeg at jeg hadde rier :s
Så jeg ringte jordmorvakta, og hun kom hjem til oss på nattmorgenen, og hun undersøkte meg sånn kjapt, og fikk meg på sykehuset. Når jeg kom dit så holdt riene på å gi seg heldigvis, men måtte bli noen dager til observasjon.
Hadde ikke åpning, og vannet var ikke gått heldigvis :)
Men fikk beskjed om at roet jeg meg ikke, så kom fødselen til å starte skikkelig til meg, så nå er jeg blitt sofaslave -.-
Er jeg heldig får jeg lage middag av samboeren :P
Men ble en skikkelig skrekk opplevelse, for jeg har jo 2 barn fra før som er premature, og jeg vil ikke at han her skal være det og. Så jeg har prøvd å ta hensyn men ikke alltid det er like lett for meg å sitte i ro :P Jeg føler meg så unyttig :/
Men mirakelet i magen kommer først :)
Og så lenge jeg får leke litt og kose med de 2 gullene jeg har fra før av, så er jeg ganske fornøyd :)
