Jeg har ved denne graviditeten lagt mer merke til en kjent og urovekkende trend: nemlig at kvinnehelse ikke tas på alvor. At vi skal tåle det ene og det andre fordi det er naturlig, eksempel:
1. Visste ikke at man som gravid kunne få kvalmestillende. Fortalte FL min at jeg spiser enorme mengder mat for å dempe kvalme og har gått opp 5 kg allerede! Han hadde ingen svar eller råd. Jeg måtte selv spørre om kvalmestillende og DA tenkte han det var en god løsning. Men han hevdet også at postafen var reseptbelagt og vurderte det ikke som problematisk at jeg allerede var dødssliten...Postafen var nemlig det eneste medikamentet han visste om her...
2. Totalt ukomfortabel FL når jeg forteller om farge på utflod (spotting) og ber om HCG målinger. Hvorpå han spør: «hvor mange SA har du hatt, øh eller hvor mange graviditeter.., eller har du vært gravid...» jeg avbrøt han der med å si null men makan. Resten av timen brukte han på å «realitetsorientere» meg da dette antagelig er over... jeg vet mulighet for SA er der men det går an å også holde åpent for at det vil gå bra
3. FL sier at han henviser til OUL, jeg spør innen når jeg bør bestemme meg for fødested. «Du bor jo her så du føder på lokalsykehuset» jeg bare...ehm nope?
4. blitt fortalt at det blir vanskelig med sykemelding pga utmattelse og kvalme fordi Husk! Graviditet er ikke en sykdom!
Jeg ville dele dette for å
- høre om dere har opplevd lignende?
og
- for å fortelle dere som opplever slikt at dere ikke er alene og at vi inntil videre må stå på vårt og kreve behandlinger, henvisninger og medisiner...sånn sett er forum som dette gull.
Helt til slutt må jeg bare påpeke det åpenbare som er; dersom menn kunne bli gravid, ville vi hatt tonnevis med medisiner som nærmest eliminerer alle plagsomme svangerskapssymptomer, alle ville få automatisk psykologhjelp og sykemelding etter SA, og vi ville ha hatt 2 jordmødre per fødende uansett hvor man bor
1. Visste ikke at man som gravid kunne få kvalmestillende. Fortalte FL min at jeg spiser enorme mengder mat for å dempe kvalme og har gått opp 5 kg allerede! Han hadde ingen svar eller råd. Jeg måtte selv spørre om kvalmestillende og DA tenkte han det var en god løsning. Men han hevdet også at postafen var reseptbelagt og vurderte det ikke som problematisk at jeg allerede var dødssliten...Postafen var nemlig det eneste medikamentet han visste om her...
2. Totalt ukomfortabel FL når jeg forteller om farge på utflod (spotting) og ber om HCG målinger. Hvorpå han spør: «hvor mange SA har du hatt, øh eller hvor mange graviditeter.., eller har du vært gravid...» jeg avbrøt han der med å si null men makan. Resten av timen brukte han på å «realitetsorientere» meg da dette antagelig er over... jeg vet mulighet for SA er der men det går an å også holde åpent for at det vil gå bra
3. FL sier at han henviser til OUL, jeg spør innen når jeg bør bestemme meg for fødested. «Du bor jo her så du føder på lokalsykehuset» jeg bare...ehm nope?
4. blitt fortalt at det blir vanskelig med sykemelding pga utmattelse og kvalme fordi Husk! Graviditet er ikke en sykdom!
Jeg ville dele dette for å
- høre om dere har opplevd lignende?
og
- for å fortelle dere som opplever slikt at dere ikke er alene og at vi inntil videre må stå på vårt og kreve behandlinger, henvisninger og medisiner...sånn sett er forum som dette gull.
Helt til slutt må jeg bare påpeke det åpenbare som er; dersom menn kunne bli gravid, ville vi hatt tonnevis med medisiner som nærmest eliminerer alle plagsomme svangerskapssymptomer, alle ville få automatisk psykologhjelp og sykemelding etter SA, og vi ville ha hatt 2 jordmødre per fødende uansett hvor man bor