Kvinnehelse

Novo

Glad i forumet
Desemberskatter 2016
FebbisBebbis2021 ❄️
Jeg har ved denne graviditeten lagt mer merke til en kjent og urovekkende trend: nemlig at kvinnehelse ikke tas på alvor. At vi skal tåle det ene og det andre fordi det er naturlig, eksempel:

1. Visste ikke at man som gravid kunne få kvalmestillende. Fortalte FL min at jeg spiser enorme mengder mat for å dempe kvalme og har gått opp 5 kg allerede! Han hadde ingen svar eller råd. Jeg måtte selv spørre om kvalmestillende og DA tenkte han det var en god løsning. Men han hevdet også at postafen var reseptbelagt og vurderte det ikke som problematisk at jeg allerede var dødssliten...Postafen var nemlig det eneste medikamentet han visste om her...

2. Totalt ukomfortabel FL når jeg forteller om farge på utflod (spotting) og ber om HCG målinger. Hvorpå han spør: «hvor mange SA har du hatt, øh eller hvor mange graviditeter.., eller har du vært gravid...» jeg avbrøt han der med å si null men makan. Resten av timen brukte han på å «realitetsorientere» meg da dette antagelig er over... jeg vet mulighet for SA er der men det går an å også holde åpent for at det vil gå bra

3. FL sier at han henviser til OUL, jeg spør innen når jeg bør bestemme meg for fødested. «Du bor jo her så du føder på lokalsykehuset» jeg bare...ehm nope? o_O

4. blitt fortalt at det blir vanskelig med sykemelding pga utmattelse og kvalme fordi Husk! Graviditet er ikke en sykdom!

Jeg ville dele dette for å
- høre om dere har opplevd lignende?
og
- for å fortelle dere som opplever slikt at dere ikke er alene og at vi inntil videre må stå på vårt og kreve behandlinger, henvisninger og medisiner...sånn sett er forum som dette gull.

Helt til slutt må jeg bare påpeke det åpenbare som er; dersom menn kunne bli gravid, ville vi hatt tonnevis med medisiner som nærmest eliminerer alle plagsomme svangerskapssymptomer, alle ville få automatisk psykologhjelp og sykemelding etter SA, og vi ville ha hatt 2 jordmødre per fødende uansett hvor man bor :gen014:finger005
 
For en tulling dette virker som :bored::bored:

Her nevnte legen min selv kvalme stillende og jeg fikk 2 forskjellige å prøve, når kvalmen begynte på det værste var jeg sykemeldt fredag - søndsg fordi jeg hadde jobb helg og kastet opp flere ganger om dagen..

Altså nei graviditet er jo ikke en sykdom, men enkelte ganger går det jo ikke Ann å greie seg i jobben heller :dead:

Enig med deg der, altså hadde menn vært gravide hadde de hatt underverker som fikset alt :dead:
 
For en tulling dette virker som :bored::bored:

Her nevnte legen min selv kvalme stillende og jeg fikk 2 forskjellige å prøve, når kvalmen begynte på det værste var jeg sykemeldt fredag - søndsg fordi jeg hadde jobb helg og kastet opp flere ganger om dagen..

Altså nei graviditet er jo ikke en sykdom, men enkelte ganger går det jo ikke Ann å greie seg i jobben heller :dead:

Enig med deg der, altså hadde menn vært gravide hadde de hatt underverker som fikset alt :dead:

Jeg ble faktisk også sjokkert da jeg leste om de ulike kvalmestillende og undersøkelser rundt. Ingen av de er ment konkret for svangerskapskvalme (!) det har mao ikke slått noen å målrettet finne, teste og markedsføre medisiner for svangerskapskvalme :smiley-angry019:confused004 men var på apoteket i dag og der reklamerte de stort for Viagra soo all is good in the world I guess :confused013:dance008:gen014
 
Herlighet, har du mulighet til å bytte fastlege??

Min er veldig flink på det meste, men har en liten mistanke om at han ikke er like oppdatert på kvinnehelse. Da jeg endelig motet meg opp til å ta celleprøve i fjor var det 5 år siden sist. Jeg var altså godt på overtid. Han virket helt satt ut over at jeg kom dit kun for en celleprøve, og virket utilpass og som om han prøvde å snakke meg ut av det og si det ikke var nødvendig. Så jeg følte omtrent at jeg forgrep meg på ham da jeg insisterte.. vet ikke om dette er gjengs for unge mannlige leger på egen alder?
Grunnen til at jeg brukte så lang tid på å bestille time til å begynne med var at jeg trodde jeg måtte be om henvisning til gynekolog først, for så å måtte miste en arbeidsdag på å reise kollektivt til andre siden av byen for å ta prøven. Hadde nemlig en annen ung mannlig lege sist, og bare jeg nevnte underlivsbekymringer så han forknytt på meg og henviste meg videre. Jeg visste derfor ikke at man kunne ta celleprøve hos fastlegen :facepalm:

Celleprøven viste seg forøvrig å ha alvorlige celleforandringer, og jeg måtte inn til konisering og var satt ut av spill med sterke blødninger som måtte stoppes på sykehuset etter nesten fire uker. Heller ikke da ble jeg tatt på alvor før jeg blødde ut stolen på legevakten selv om jeg nettopp hadde byttet bind...:dead:

Da jeg gikk gravid sist hadde jeg en kvinnelig fastlege. Hun var av typen "graviditet er ingen sykdom" og nektet å forlenge sykemeldingen min for vonde kynnere. Det gikk en uke, kynnere hadde gått over til rier uten at jeg skjønte alvoret (riene var ikke spesielt mye vondere enn kynnere) og kom inn på føden med 8 cm åpning. Fødte en måned for tidlig..

Synes det er helt skrekkelig at man ikke skal bli tatt på alvor, spesielt når det kan få så alvorlige konsekvenser!
 
Herlighet, har du mulighet til å bytte fastlege??

Min er veldig flink på det meste, men har en liten mistanke om at han ikke er like oppdatert på kvinnehelse. Da jeg endelig motet meg opp til å ta celleprøve i fjor var det 5 år siden sist. Jeg var altså godt på overtid. Han virket helt satt ut over at jeg kom dit kun for en celleprøve, og virket utilpass og som om han prøvde å snakke meg ut av det og si det ikke var nødvendig. Så jeg følte omtrent at jeg forgrep meg på ham da jeg insisterte.. vet ikke om dette er gjengs for unge mannlige leger på egen alder?
Grunnen til at jeg brukte så lang tid på å bestille time til å begynne med var at jeg trodde jeg måtte be om henvisning til gynekolog først, for så å måtte miste en arbeidsdag på å reise kollektivt til andre siden av byen for å ta prøven. Hadde nemlig en annen ung mannlig lege sist, og bare jeg nevnte underlivsbekymringer så han forknytt på meg og henviste meg videre. Jeg visste derfor ikke at man kunne ta celleprøve hos fastlegen :facepalm:

Celleprøven viste seg forøvrig å ha alvorlige celleforandringer, og jeg måtte inn til konisering og var satt ut av spill med sterke blødninger som måtte stoppes på sykehuset etter nesten fire uker. Heller ikke da ble jeg tatt på alvor før jeg blødde ut stolen på legevakten selv om jeg nettopp hadde byttet bind...:dead:

Da jeg gikk gravid sist hadde jeg en kvinnelig fastlege. Hun var av typen "graviditet er ingen sykdom" og nektet å forlenge sykemeldingen min for vonde kynnere. Det gikk en uke, kynnere hadde gått over til rier uten at jeg skjønte alvoret (riene var ikke spesielt mye vondere enn kynnere) og kom inn på føden med 8 cm åpning. Fødte en måned for tidlig...

Synes det er helt skrekkelig at man ikke skal bli tatt på alvor, spesielt når det han ha så alvorlige konsekvenser!

Helt enig, sjokkert over din opplevelse! Jeg har byttet fastlege til tider like mye som en BH :angelic::rolleyes: og han som kom med det ovennevnte er en av de bedre. Det var også en kvinnelig FL som sa at graviditet ikke er en sykdom til meg!! Det har nesten ikke noe å si hvem man har som FL vet du, de lærer det feil på medisinstudiet/praksis....

FL er dessverre kun god på å skrive sykemeldinger. Dette må endre seg men i mellomtiden må man Google og være en «innpåsliten/jeg vet bedre enn deg»- pasient. Jeg er heldig og kan unne meg en privat gynekolog i ny og ne og anbefaler det til de som kan, behandlingen der er som natt og dag. Eventuelt er rådet å raskt komme i kontakt med jordmor som jeg synes var støttende
 
Huff for en skrekk å lese. Å være gravid, særlig første gang er jo en stor opplevelse og man vet jo ikke heller hva som er normalt og ikke. Heldigvis har jeg hatt samme FL i mange år som er helt super. Når jeg kom til ham i uke 6 og sa at nå var jeg gravid igjen og kjempedårlig og trengte sykemelding så var det ingen spørsmål til det. Det han var opptatt av var om jeg var så kvalm at jeg ikke fikk i meg næring (noe som går sånn ok). Synd å si det, men man må bare bytte til man finner en lege som man kommuniserer godt med (og tar kvinnehelse på alvor). Men det er jo sikkert en del som bor på steder der man ikke har så mange å velge blant.

Jeg har også en venninne som jobber som lege og det har også lært meg mye om hvordan legen tenker i møte med pasienten. At vi som er pasienter må også være flinke til å utrykke hva vi ønsker og hvor vondt det gjør. Men, slik jeg leser noen av innleggene over her så må noen virkelig stå på sitt.
 
Jeg har ved denne graviditeten lagt mer merke til en kjent og urovekkende trend: nemlig at kvinnehelse ikke tas på alvor. At vi skal tåle det ene og det andre fordi det er naturlig, eksempel:

1. Visste ikke at man som gravid kunne få kvalmestillende. Fortalte FL min at jeg spiser enorme mengder mat for å dempe kvalme og har gått opp 5 kg allerede! Han hadde ingen svar eller råd. Jeg måtte selv spørre om kvalmestillende og DA tenkte han det var en god løsning. Men han hevdet også at postafen var reseptbelagt og vurderte det ikke som problematisk at jeg allerede var dødssliten...Postafen var nemlig det eneste medikamentet han visste om her...

2. Totalt ukomfortabel FL når jeg forteller om farge på utflod (spotting) og ber om HCG målinger. Hvorpå han spør: «hvor mange SA har du hatt, øh eller hvor mange graviditeter.., eller har du vært gravid...» jeg avbrøt han der med å si null men makan. Resten av timen brukte han på å «realitetsorientere» meg da dette antagelig er over... jeg vet mulighet for SA er der men det går an å også holde åpent for at det vil gå bra

3. FL sier at han henviser til OUL, jeg spør innen når jeg bør bestemme meg for fødested. «Du bor jo her så du føder på lokalsykehuset» jeg bare...ehm nope? o_O

4. blitt fortalt at det blir vanskelig med sykemelding pga utmattelse og kvalme fordi Husk! Graviditet er ikke en sykdom!

Jeg ville dele dette for å
- høre om dere har opplevd lignende?
og
- for å fortelle dere som opplever slikt at dere ikke er alene og at vi inntil videre må stå på vårt og kreve behandlinger, henvisninger og medisiner...sånn sett er forum som dette gull.

Helt til slutt må jeg bare påpeke det åpenbare som er; dersom menn kunne bli gravid, ville vi hatt tonnevis med medisiner som nærmest eliminerer alle plagsomme svangerskapssymptomer, alle ville få automatisk psykologhjelp og sykemelding etter SA, og vi ville ha hatt 2 jordmødre per fødende uansett hvor man bor :gen014:finger005
Så godt skrevet! Min fastlege er kvinne og følger godt opp, men det endrer ikke det faktum at systemet ikke har et topptilbud. Det med vekt og kvalmestillende har jeg ikke tenkt på! Tror kanskje det må være min løsning. Hvilken anbefales?
 
Syns det er utrolig synd at man skal bli behandlet slik. Man fortjener å bli tatt på alvor uansett. Høres ut som legen din skulle fått seg en liten oppfriskning på kunnskapene sine på dette området. Altså.. Hvilken lege vet ikke at det kan skrives ut kvalmestillende under et svangerskap? Skulle tro han hadde bedrevet legepraksis under en stein det siste tiåret..

Jeg syns det er kjempebra at du er kunnskapsrik og kan fortelle ham ting, men det burde han ærlig talt vite. Tenk om en førstegangsgravid, eller en kvinne med minoritetsbakgrunn som ikke er så sterk i språket hadde kommet på time?! Uff. Han skulle fått en tilbakemelding slik at han kan legge vranglæren på hyllen.

Jeg provoserer meg grenseløst over frasen «graviditet er ingen sykdom». Det er garantert oppfunnet av menn, eller kvinner som ikke har hatt én eneste bivirkning av graviditeten. Nei, det er ikke en sykdom. Det er dog et stort men her. Det er ikke til å stikke under en stol at graviditet kan fremprovosere sykdomslignende tilstander som bekkentrøbbel, kvalme og svimmelhet/lavt blodtrykk osv. Og de som ikke klarer å anerkjenne det burde hatt en smekk.

Jeg håper du kan gi legen din en tilbakemelding på dette. Leger er bare mennesker, som til tider må settes på plass. Kanskje han da kan stille mer forberedt neste gang en gravid kvinne kommer til ham. Jeg har et utrolig følsomt bullshit-barometer innebygd i meg, så jeg hadde nok ikke klart å avstå fra å fortelle denne mannen om hvor viktig kvinnehelse er og hvordan han bør møte disse klientene :p

Håper det ordner seg med kvalme og sykemelding ♥️
 
Huff, så kjedelig å oppleve det sånn hos fastlegen sin!
Må være tungt. Da får man jo ikke lyst til å dele hvordan man har det eller stole på at man får de beste råd.
Kan du bytte lege til noen som har litt mer forståelse?

Vet ikke om det er av betydning, men jeg har kvinnelig FL og hun er veldig flink.
Har ikke ofte gravide virker det som, men er veldig på og spør mye hvordan formen er.
Sist ville hun sykemelde meg lenge før jeg selv syntes det var behov for det :p

Håper det ordner seg for deg og at du føler deg bedre snart. :)
 
Jeg har ved denne graviditeten lagt mer merke til en kjent og urovekkende trend: nemlig at kvinnehelse ikke tas på alvor. At vi skal tåle det ene og det andre fordi det er naturlig, eksempel:

1. Visste ikke at man som gravid kunne få kvalmestillende. Fortalte FL min at jeg spiser enorme mengder mat for å dempe kvalme og har gått opp 5 kg allerede! Han hadde ingen svar eller råd. Jeg måtte selv spørre om kvalmestillende og DA tenkte han det var en god løsning. Men han hevdet også at postafen var reseptbelagt og vurderte det ikke som problematisk at jeg allerede var dødssliten...Postafen var nemlig det eneste medikamentet han visste om her...

2. Totalt ukomfortabel FL når jeg forteller om farge på utflod (spotting) og ber om HCG målinger. Hvorpå han spør: «hvor mange SA har du hatt, øh eller hvor mange graviditeter.., eller har du vært gravid...» jeg avbrøt han der med å si null men makan. Resten av timen brukte han på å «realitetsorientere» meg da dette antagelig er over... jeg vet mulighet for SA er der men det går an å også holde åpent for at det vil gå bra

3. FL sier at han henviser til OUL, jeg spør innen når jeg bør bestemme meg for fødested. «Du bor jo her så du føder på lokalsykehuset» jeg bare...ehm nope? o_O

4. blitt fortalt at det blir vanskelig med sykemelding pga utmattelse og kvalme fordi Husk! Graviditet er ikke en sykdom!

Jeg ville dele dette for å
- høre om dere har opplevd lignende?
og
- for å fortelle dere som opplever slikt at dere ikke er alene og at vi inntil videre må stå på vårt og kreve behandlinger, henvisninger og medisiner...sånn sett er forum som dette gull.

Helt til slutt må jeg bare påpeke det åpenbare som er; dersom menn kunne bli gravid, ville vi hatt tonnevis med medisiner som nærmest eliminerer alle plagsomme svangerskapssymptomer, alle ville få automatisk psykologhjelp og sykemelding etter SA, og vi ville ha hatt 2 jordmødre per fødende uansett hvor man bor :gen014:finger005
Dette er grunnen til at jeg har kvinnelig fastlege.
 
Litt av problemet med det med medikamenter, er at det er veldig vanskelig å forske på på et etisk måte.

Selv om man hadde fått gravide kvinner til å frivillig stille som prøvekaniner, og dermed risikere abort og fosterskader, har man jo nettopp det at fosteret ikke har gitt samtykke til å delta i eksperimentet.

Det er derfor det er så vanskelig å finne ut om medisiner er trygge for gravide. Altså, det er vel bare femti år siden hundrevis av babyer ble født uten armer og bein pga et medikament som ble gitt mot svangerskapskvalme.
 
Må bare oppdatere her, ang. kynnerne som ble til rier. Jeg var hos jordmor i dag og tok TUL, snakket om sist svangerskap, for tidlig fødsel og livmorhalsen etter konisering. Hun var det første helsepersonell på 11 år som ble oppriktig satt ut av det jeg hadde å fortelle, og sa at sånn skulle det ikke være.
Hun fortalte at man bør sykemeldes om man har veldig mye kynnere, og at vonde kynnere alltid skal undersøkes på KK. Så det er jo noe helt annerledes enn hva jeg opplevde... Men da er jeg i hvertfall tryggere på å stå på mitt denne gangen.
 
Jeg forholder meg kun til jordmødre slik at jeg unngår akkurat dette :shifty:
 
Litt av problemet med det med medikamenter, er at det er veldig vanskelig å forske på på et etisk måte.

Selv om man hadde fått gravide kvinner til å frivillig stille som prøvekaniner, og dermed risikere abort og fosterskader, har man jo nettopp det at fosteret ikke har gitt samtykke til å delta i eksperimentet.

Det er derfor det er så vanskelig å finne ut om medisiner er trygge for gravide. Altså, det er vel bare femti år siden hundrevis av babyer ble født uten armer og bein pga et medikament som ble gitt mot svangerskapskvalme.

Ikke helt enig i at det er "vanskelig" å forske på det på en etisk måte - det "vanskelige" ved det er at alternativer til forskning på medisiner og kjemikalier ikke støttes godt nok opp via lovgivning eller politikk. Dermed sitter man igjen med den arkaiske og gammeldagse - men også svært profitable bransjen - med dyreforsøk. Alternativene forsøker å få støtte, men motarbeides av gammeldagse og tungt økonomisk ladde kretser. NORECOPA <3 https://norecopa.no/ er et nydelig eksempel på dette i Norge.

Heller ikke "prøvekaniner" (eller hunder, katter, aper og mus) har sagt seg frivillig til kjemiske tester, men heldigvis har vi i dag mange gode alternativer som gjør at jeg tenker det er fullt mulig å få en bedre framtid med trygge medisiner. Bare synd at den ikke-invasive, trygge og svært vitenskaplig korrekte måten å teste medisiner og kjemikalier på ikke støttes noe særlig fordi det "er dyrt og upratisk". Framfor den billige og praktiske (like billig og praktisk som å drive med kjønnslemlestelse spør du meg). Samfunnet vårt er dessverre gjennomsyret av gammeldagse tradisjoner og tungrodde systemer som gjerne holdes tilbake av store lobbyister, ofte de som tjener store penger på å regelrett torturere dyr for forfalskede og eller feilaktige tester (*dette har jeg kilder og linker på, for de som vil lese om alle de forfalskede kjemikalie-testene gjort på et av europas største senter for dyreforsøk).

Ang trådstarter vil jeg si at dette er en situasjon hvor jeg er hjertens glad for å være gravid i et annet land enn Norge. Her går man ikke til fastlegen for graviditetskontroller, man går til gynekologsenteret. Gynekologsenteret er spesialisert på kvinnehelse på alle måter, fra kontroller ang. kreft i både bryst og livmor, via graviditet, til prevansjon og informasjon til ungdommer. Det er alltid en jordmor tilstede, for samtaler og enkle kontroller, det er et eget laboratorium som kan svare på alt innen medikamenter og som tar alle kontroller man trenger, og leger som er utdannede spesialister innen fosterdiagnostikk, graviditet og ultralyd. Jeg tenker eksempler som dette ovenfor viser hvor dårlig det desentraliserte tilbudet i Norge fungerer, særlig for de som havner utenfor. Jeg bor ikke i en by, jeg bor i distriktet, men det er allikevel god dekning med gynekologisentre også ute på landet.

Det samme gjelder hva den medisinske grunnpakka inneholder: man er fri til å ta NIPT-test om man ønsker, man er fri til å få ekstra ultralyder, det er ekstra ultralyder inklusive i selve grunnpakka (flere tidlige ultralyder) og en mye mer dyptgående og samlet pakke som alltid er fulgt opp av leger og sykepleiere. Færre mennesker å forholde seg til, og ikke tusen forskjellige tråder til jordmor, lege, ultralydsenter og sykehus. Kan vi håpe på en reformasjon i Norge en gang i framtiden?
 
Back
Topp