Kveldsuro

charloyte

Forelsket i forumet
Januarskatter 2015
Lillegutt har vært en drøm å legge, fra ca 3 uker alder har han sovnet i senga vår i 19 tiden, så har keg lagtvhan over i sin egen når vi skulle sove. Har bare vært inne og gitt han pupp når han har ønsket det. Men nå, ved 6 uker har kveldene blitt et mareritt og jeg føler jeg ikke orker mer. Han våkner i 16 tiden og holder det gående til midnatt. Han kan sovne ved brystet, men sover lett virker det som, og bare jeg leer meg eller prøver å legge han ned så våkner han. Jeg gråter meg i søvn hver kveld fordi jeg er så frustrert og sliten. Er det noe jeg kan gjøre for å bedre det her?
 
Glemte å skrive at han nå er 8 uker. Jeg kjenner jeg gruer meg så mye til kveldene, at jeg ikke orker å gjøre noe på dagtid. Jeg blir bare sittende å vente på en misfornøyd gutt. Har vært så stolt og glad for at jeg fikk til amminga med han m, men nå har jeg bare lyst til å slutte.
 
Last edited:
Pust.

Ordne deg så du har alt du trenger innen armlengs avstand. Og pust. Det går over. Det gjør virkelig det. En stund lever du med baby på brystet og tror det aldri går over, men plutselig er det så lenge siden at du glemmer det var sånn til noen minner deg på det. Kors på halsen, det er helt sant. Det går over
 
Pust.

Ordne deg så du har alt du trenger innen armlengs avstand. Og pust. Det går over. Det gjør virkelig det. En stund lever du med baby på brystet og tror det aldri går over, men plutselig er det så lenge siden at du glemmer det var sånn til noen minner deg på det. Kors på halsen, det er helt sant. Det går over
Signerer denne:)
 
Pust.

Ordne deg så du har alt du trenger innen armlengs avstand. Og pust. Det går over. Det gjør virkelig det. En stund lever du med baby på brystet og tror det aldri går over, men plutselig er det så lenge siden at du glemmer det var sånn til noen minner deg på det. Kors på halsen, det er helt sant. Det går over
Jeg har lest at dette kan vare helt til 3-4 mnd alder, stemmer dette alltid? Og hvorfor begynte han plutselig med dette når han har sovet aleine før?
 
Har du prøvd bæresjal? Vi hadde en som aldri sov. Bare skreik. Jeg brukte bæresjal og var i konstant i bevegelse. Var eneste måten å få han til å sove. Jeg var helt ødelagt, men sånn er det dessverre for noen.
 
Har du prøvd bæresjal? Vi hadde en som aldri sov. Bare skreik. Jeg brukte bæresjal og var i konstant i bevegelse. Var eneste måten å få han til å sove. Jeg var helt ødelagt, men sånn er det dessverre for noen.
Fikk et sjal her om dagen men har ikke orket å prøve det enda. Men det skal prøves
 
Jeg har lest at dette kan vare helt til 3-4 mnd alder, stemmer dette alltid? Og hvorfor begynte han plutselig med dette når han har sovet aleine før?
Ingenting "stemmer alltid" og ingen vet når det vil endre seg. Eller kan forklare hvorfor det er sånn nå. Utviklingstrinn kanskje.

Jeg vet bare at, helt sikkert, det går over.
 
Pust ja, det går over. Kanskje i morra, kanskje neste uke, kanskje om et par måneder. Men det går over.

Dette handler om helt naturlige ting med en baby. Du vil oppleve etterhvert at hver dag du tror du endelig gjør noe riktig snur rutinene seg på hodet og alt blir nytt. Ikke fordi at du gjør noe feil, men fordi babyer endrer seg, kontinuerlig!

Har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbrakt med barn sovende oppå meg, det er intenst, men det går over! Visste jeg at jeg måtte opp og ordne ting passet jeg på å ha bæresjalet klart, ellers var det bare å ha alt i nærheten og nyte litt tid med beina høyt. For nå er jobben din å være der for babyen din, alt annet kan stort sett vente. Ja, jeg har også vært mange ganger på do med unge i armene :p

Mange barn ønsker mye kroppskontakt, og det er helt vanlig. Og det går over :)
 
Pust dypt, og vit at det går over! :Heartred
Jeg signerer bæresjal!
Bruker du smokk? Om ikke, så ville jeg tatt det i bruk!
 
Bare et av tre barn har brukt smokk hos oss, de andre to ville ikke.
 
Men tror dere det er noe jeg kan gjøre annerledes? At jeg gjør noe feil? Er livredd for at det er noe jeg feks glemmer. Jeg er helt på felgen og er helt ødelagt.
 
Men tror dere det er noe jeg kan gjøre annerledes? At jeg gjør noe feil? Er livredd for at det er noe jeg feks glemmer. Jeg er helt på felgen og er helt ødelagt.
Det er helt normalt med kveldsuro, så så lenge baby får mat, bleie og nærkontakt så vil hvertfall jeg si at du gjør en god jobb :Heartred kveldsuro kommer selv om man ikke gjør noe galt, man må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Roer lille seg når han får være hos deg, så gjør du det:happy:
 
Han kommer nok til å klare å sove aleine igjen når han blir litt eldre! Er helt vanlig små babyer oppfører seg slik som din gjør nå. Gutten min hadde også kveldsuro fram til ca 3 mnd. Jeg hadde han med meg i sofaen og ammet hele kvelden :) slitsomt, så klart! Men også veldig koselig [emoji173]️[emoji173]️ ikke tenk så mye på hvordan ting «burde» være, lev med babyen i nuet og gi gutten det han trenger nå, så blir det bedre! Helt sikkert [emoji173]️[emoji173]️
 
Lillesøster sov uten problemer de første ukene før hun på kveld og natt nektet å sove noe annet sted enn på mitt bryst når jeg satt oppreist i sofaen. Så der satt jeg hver natt med en baby på bryste. Brukte ammepute til å hvile armene på og forsøkte å få litt søvn. Ble et par timer til sammen på en god natt. Når hun ble 3 mnd snudde det. Fra da har hun sovet godt i egen seng på eget rom. Hold ut det vil bli bedre! :Heartred
 
Lillesøster sov uten problemer de første ukene før hun på kveld og natt nektet å sove noe annet sted enn på mitt bryst når jeg satt oppreist i sofaen. Så der satt jeg hver natt med en baby på bryste. Brukte ammepute til å hvile armene på og forsøkte å få litt søvn. Ble et par timer til sammen på en god natt. Når hun ble 3 mnd snudde det. Fra da har hun sovet godt i egen seng på eget rom. Hold ut det vil bli bedre! :Heartred
Gjorde du noe annerledes da hun ble 3 mnd eller gikk det av seg selv?
 
Back
Topp