Millia91
Blir kjent med forumet
Hei!
Vår snart fire mnd gammel baby sliter med å roe seg ned om kvelden.
Hun hadde en hard start på livet, de første åtte ukene var preget av
paracetbruk grunnet en hard fødsel (vakuum), dårlig sugeemne i tillegg
til stramt tungeband, magesmerter/luft o.l.
Etter de åtte ukene stabiliserte ting seg å hun ble en glad, normal baby
som bare får morsmelk og har en normal vekstkurve.
Hun sover generelt mye. Om dagen vil hun ha sin første lur bare en time etter
vi har stått opp og slik fortsetter det. Hun trenger heller ikke mye byssing
eller vugging i vogna for å sovne på dagtid.
Når hun våktner etter en times tid, rekker jeg så vidt å puppe, skifte
bleie å kle på "ute-klær" før hun vil sove igjenn.
Noen sier at jeg er kjempe heldig, men jeg syns det er upraktisk
at jeg ikke rekker å komme meg på butikken før hun blir sutrete...
Uansett, når kvelden kommer blir ting svært annerledes, da kan det ta en evighet
før hun slår seg til ro og sovner for natta. Vi har prøvd det meste, tror jeg:
Masse amming, byssing, vugging i krybba, vugging i vogna, samsoving hele natten,
sunget, snakket, rolig musikk, har t.o.m laste ned en app med lyder som skal hjelpe, bl.a
hjerterytme, fuglekvitter og bølgesus, vi vært helt stille, you name it!
Men hver kveld når hun er rolig og trøtt, å vi legge henne ned i krybba si,
ligger hun å kaver å peiver med hendene. Grynter å "nøffer" uten stopp.
Så mister hun smokken og begynner å gråte. Hun finner bare ikke roen.
Slik kan hun holde på i flere timer...
Om dagen har hun ingen problem med å sovne i krybba si.
Vil har innført rutiner for lenge siden, kl 22 er det bading og massasje med
babyolje ect. Så er det inn på soverommet for pupping i mørket, rolige stemmer/
omgivelser, byssing. Som regel blir hun søvnig i armene mine rundt kl 23, men
når vi legger henne ned, så kjempe forsiktig, begynner hun.
Hva skal vi gjøre?
Grunnen til at vi begynner så sent med legge rutinene er; når vi prøver å legge henne
ned tidligere, kl 20/21, våkner hun etter 45/60 minutter. Men når hun endelig sovner
en gang etter kl ??? sover hun i tre/fire timer, får pupp og så sover hun resten av natta
sammen med oss. Det er så enkelt å gi mat om natta på den måten. Pluss at vi slipper gråting
og stort ståhei når vi legger henne tilbake. Hva gjør mann ikke for natteroen?
Jeg har ikke lyst å legge skylden på samsovingen da hun sover første delen av
natta i sin egen seng. Mange sier vi må slutte med det, men så lenge jeg ammer om natta,
kommer jeg til å fortsett med samsoving, slik som vi gjør nå.
Vår snart fire mnd gammel baby sliter med å roe seg ned om kvelden.
Hun hadde en hard start på livet, de første åtte ukene var preget av
paracetbruk grunnet en hard fødsel (vakuum), dårlig sugeemne i tillegg
til stramt tungeband, magesmerter/luft o.l.
Etter de åtte ukene stabiliserte ting seg å hun ble en glad, normal baby
som bare får morsmelk og har en normal vekstkurve.
Hun sover generelt mye. Om dagen vil hun ha sin første lur bare en time etter
vi har stått opp og slik fortsetter det. Hun trenger heller ikke mye byssing
eller vugging i vogna for å sovne på dagtid.
Når hun våktner etter en times tid, rekker jeg så vidt å puppe, skifte
bleie å kle på "ute-klær" før hun vil sove igjenn.
Noen sier at jeg er kjempe heldig, men jeg syns det er upraktisk
at jeg ikke rekker å komme meg på butikken før hun blir sutrete...
Uansett, når kvelden kommer blir ting svært annerledes, da kan det ta en evighet
før hun slår seg til ro og sovner for natta. Vi har prøvd det meste, tror jeg:
Masse amming, byssing, vugging i krybba, vugging i vogna, samsoving hele natten,
sunget, snakket, rolig musikk, har t.o.m laste ned en app med lyder som skal hjelpe, bl.a
hjerterytme, fuglekvitter og bølgesus, vi vært helt stille, you name it!
Men hver kveld når hun er rolig og trøtt, å vi legge henne ned i krybba si,
ligger hun å kaver å peiver med hendene. Grynter å "nøffer" uten stopp.
Så mister hun smokken og begynner å gråte. Hun finner bare ikke roen.
Slik kan hun holde på i flere timer...
Om dagen har hun ingen problem med å sovne i krybba si.
Vil har innført rutiner for lenge siden, kl 22 er det bading og massasje med
babyolje ect. Så er det inn på soverommet for pupping i mørket, rolige stemmer/
omgivelser, byssing. Som regel blir hun søvnig i armene mine rundt kl 23, men
når vi legger henne ned, så kjempe forsiktig, begynner hun.
Hva skal vi gjøre?
Grunnen til at vi begynner så sent med legge rutinene er; når vi prøver å legge henne
ned tidligere, kl 20/21, våkner hun etter 45/60 minutter. Men når hun endelig sovner
en gang etter kl ??? sover hun i tre/fire timer, får pupp og så sover hun resten av natta
sammen med oss. Det er så enkelt å gi mat om natta på den måten. Pluss at vi slipper gråting
og stort ståhei når vi legger henne tilbake. Hva gjør mann ikke for natteroen?
Jeg har ikke lyst å legge skylden på samsovingen da hun sover første delen av
natta i sin egen seng. Mange sier vi må slutte med det, men så lenge jeg ammer om natta,
kommer jeg til å fortsett med samsoving, slik som vi gjør nå.