lillemams
Betatt av forumet
Jeg er faktisk ganske "sjalu" på dere 1.gangs fødende 
hehe, det er selvfølgelig veldig mye som er flott med å ha gjort det før også! Jeg vet utrolig mye mer enn det jeg gjorde første gang (da visste jeg absolutt ingenting, om noe som helst), så føler meg jo mye sikrere nå. Jeg vet hva jeg skal kjenne etter når det gjelder liv, vet mer om svangerskap, plager, rettigheter, fødsel osv osv. Også er det en kjempefordel at jeg kjenner kroppen min så mye bedre nå enn jeg gjorde før, og ikke minst er jeg veldig trygg rollen som mor
Men så er det jo noe med å være 1.gangs som er så utrolig fantastisk, som man ikke setter pris på før man skal ha nr.2! Det er nemlig den uvitenheten og spenningen som er så deilig. Man vet ikke hva som venter, hva som helst kan skje, og man GLEDER seg faktisk til fødsel! (Jeg vet at det er mange flergangsmødre som gleder seg til fødsel også, men jeg er ikke en av dem)
Jeg savner det å google absolutt alt og ingenting, lese masse i bøker, kjøpe inn utrolig masse og unødvendig klær og utstyr, ha ALT vasket, brettet og klart mange måneder før termin, og bare vente i spenningen på den store dagen.
Nå vet jeg liksom hva som venter meg: bekkenplager resten av svangerskapet, tyvetalls kilo vektøkning, null søvn pga hetetokter, halsbrann, leggkramper og sparking i ribbeina, og ikke minst den smertefulle fødselen
Hehe, misforstå meg rett, jeg vet det høres ut som jeg er ekstremt misfornøyd med å være gravid med nr.2, men jeg er veldig glad og utrolig takknemlig for at vi skal få et nytt familiemedlem
Jeg begynte bare å gruble over dette svangerskapet i forhold til mitt første, og hvor annerledes tankene mine rundt graviditeten er
hehe, det er selvfølgelig veldig mye som er flott med å ha gjort det før også! Jeg vet utrolig mye mer enn det jeg gjorde første gang (da visste jeg absolutt ingenting, om noe som helst), så føler meg jo mye sikrere nå. Jeg vet hva jeg skal kjenne etter når det gjelder liv, vet mer om svangerskap, plager, rettigheter, fødsel osv osv. Også er det en kjempefordel at jeg kjenner kroppen min så mye bedre nå enn jeg gjorde før, og ikke minst er jeg veldig trygg rollen som mor
Men så er det jo noe med å være 1.gangs som er så utrolig fantastisk, som man ikke setter pris på før man skal ha nr.2! Det er nemlig den uvitenheten og spenningen som er så deilig. Man vet ikke hva som venter, hva som helst kan skje, og man GLEDER seg faktisk til fødsel! (Jeg vet at det er mange flergangsmødre som gleder seg til fødsel også, men jeg er ikke en av dem)
Jeg savner det å google absolutt alt og ingenting, lese masse i bøker, kjøpe inn utrolig masse og unødvendig klær og utstyr, ha ALT vasket, brettet og klart mange måneder før termin, og bare vente i spenningen på den store dagen.
Nå vet jeg liksom hva som venter meg: bekkenplager resten av svangerskapet, tyvetalls kilo vektøkning, null søvn pga hetetokter, halsbrann, leggkramper og sparking i ribbeina, og ikke minst den smertefulle fødselen
Hehe, misforstå meg rett, jeg vet det høres ut som jeg er ekstremt misfornøyd med å være gravid med nr.2, men jeg er veldig glad og utrolig takknemlig for at vi skal få et nytt familiemedlem
Jeg begynte bare å gruble over dette svangerskapet i forhold til mitt første, og hvor annerledes tankene mine rundt graviditeten er
