Kvalmen har slått til...

Morellskatten

Gift med forumet
Februarlykke 2015
Septemberhjertene 2018
... og jeg har vært dønn sengeliggende siden onsdag. Har bare kastet opp én gang, men brekker meg av ALT. Fikk afipran på fredag, det hjelper i noen timer slik at jeg kommer meg opp og kan snakke litt med ungene og spise - så er det rett tilbake i sengen med åpent vindu og frisk luft rett i ansiktet.
Har ikke vært så kvalm som dette med noen av ungene så var helt uforberedt, kjenner at jeg bare vil på jobb, være med ungene, sitte oppe om kvelden med mannen uten å brekke meg av at han spiser chips [emoji20] Er snart 9 uker nå, krysser alle fingre og tær for at dette er sinnsykt kortvarig!
 
Jeg hadde det sånn jeg kom meg på jobb da jeg ikke jobber hverdag. Ellers sov jeg når jentungen la seg. Men oppå dette har jeg en som samboer som ikke skjønner at man kan bli så kvalm trøtt og sliten av et svangerskap og rakker ned på meg. Så jeg prøver å ta meg litt sammen
 
Føler virkelig med deg! Hadde det sånn du beskriver fra uke 4 til frøkna ble født sist. Var så ille at samboer kjøpte pustemaske til meg, med sånne filtre som fjernet all lukt. Måtte bruke det så fort jeg gikk ut av senga. Denne gangen er ikke like ille som sist (takk og lov!) Men har vært sengeliggende noen uker nå pga kvalmen :/ Tar du vitamin b6? Det hjelper litt for min del.
 
Føler virkelig med deg! Hadde det sånn du beskriver fra uke 4 til frøkna ble født sist. Var så ille at samboer kjøpte pustemaske til meg, med sånne filtre som fjernet all lukt. Måtte bruke det så fort jeg gikk ut av senga. Denne gangen er ikke like ille som sist (takk og lov!) Men har vært sengeliggende noen uker nå pga kvalmen :/ Tar du vitamin b6? Det hjelper litt for min del.
Shit - dette BØR bare ikke vare mer enn maks to uker til! [emoji40][emoji40] B6? Skal spørre legen, takk for tips!!
 
Jeg hadde det sånn jeg kom meg på jobb da jeg ikke jobber hverdag. Ellers sov jeg når jentungen la seg. Men oppå dette har jeg en som samboer som ikke skjønner at man kan bli så kvalm trøtt og sliten av et svangerskap og rakker ned på meg. Så jeg prøver å ta meg litt sammen
Uff [emoji35] Skal ikke være sånn, det er jo ikke greit! Heldigvis er mannen her veldig forståelsesfull og tar seg av 3 unger og hus og heim, og tar masse hensyn til meg i tillegg [emoji173]
 
Jeg hadde det sånn jeg kom meg på jobb da jeg ikke jobber hverdag. Ellers sov jeg når jentungen la seg. Men oppå dette har jeg en som samboer som ikke skjønner at man kan bli så kvalm trøtt og sliten av et svangerskap og rakker ned på meg. Så jeg prøver å ta meg litt sammen
det er ikke iorden altså!

Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på et svangerskap og en kan virkelig være kjørt helt på felgen. Helt sprøtt at noe så lite kan påvirke så mye, men det er faktisk mulig. Hvis han fortsetter ville jeg dratt han med til jordmor eller lege så han kan få høre at dette er helt normalt og at han skal ta vare på deg og støtte deg siden du synes det er vanskelig nok om ikke han skal være negativ og gjøre det enda verre for deg.
 
Jeg hadde det sånn jeg kom meg på jobb da jeg ikke jobber hverdag. Ellers sov jeg når jentungen la seg. Men oppå dette har jeg en som samboer som ikke skjønner at man kan bli så kvalm trøtt og sliten av et svangerskap og rakker ned på meg. Så jeg prøver å ta meg litt sammen
Uff, det høres grusomt ut! Her er det faktisk ikke du som skal ta deg sammen, men han! Håper du kan få litt mer støtte og omsorg fra samboeren din. Så du fikk råd om å ta han med til lege eller jordmor, og må innrømme at det er et kjempegodt råd og jeg håper det kan hjelpe deg:)
 
Han har vært med til jordmor men hjalp litte når han er sånn av natur. Han får igjen av meg. Hvis jeg tar meg nær av det og griner for han dårlig samvittighet. Men det som skjedde i helgen var for at familien hans reagere og han ikke vil si det til dem. Han fikk høre av meg. Si hvorfor jeg er sånn kanske dem forstår ting lit mer. Så håper ting snur når vi har sagt det til familien.
 
Back
Topp