Kvalme og jobb

[Krepsen89]

Jeg har nå vært kvalm siden starten av uke 5, og det blir bare verre og verre. Sånn som det er nå fungerer jeg bare såvidt i min egen hverdag. Dette ER SÅ FLAUT OG JÆVLIG.

jeg skulle egentlig gå hjemme med gutten min til august, men da jeg fikk tilbud om en veldig givende sommerjobb så takket jeg ja og søkte han inn i bhg fra mai. Frem til jeg begynner å jobbe er jeg altså hjemme og steller mens ungene er i bhg - helt sjukt befriende etter x antall år hjemme med barn osv.

Men nå nærmer det seg at jeg skal begynne å jobbe, og jeg bare har null energi, brekker meg og er kvalm hele dagen. Noen dager kan være ganske bra, men der typiske er hvis jeg gjør noe så blir neste dag ekstra krevende. Så i går jobba jeg litt i hagen og i dag er jeg nesten sengeliggende. I forrige uke hadde jeg en ekstravakt og de to neste dagene var jeg helt SKUTT med kvalme og oppkast.

Dette er et skikkelig nederlag for meg og jeg angrer så sykt på at jeg tok den jobben. Det kunne ikke ha passet dårligere. Samvittigheten min sier at jeg må stille opp, de er avhengig av meg! Men herregud som jeg gruer meg...

Aner ikke hva jeg ville med dette. Er bare så sykt kvalm og synes synd på meg selv

 

[Plipp-Plopp]

Vi damer er flinke å ta ansvar for alt mulig rundt oss, men ikke alltid så flinke til å ta ansvar for oss selv. Da vil vi gjerne at arbeidsgiver eller lege skal se oss og si at nå må du sette deg ned. Men det er det bare vi selv som kan gjøre. Men det er ikke så lett når man ikke er vant til å gjøre det. Vi skal liksom klare alt. Å være gravid er ikke en sykdom, men det er sannelig en ganske ekstrem jobb kroppen vår gjør! Jeg var kjempedårlig i første svangerskap. Var 100% sykemeldt frem til godt ut i andre trimester, og jobba med gradvis opp til 50%. Det var mer enn nok. Jeg spurte meg selv hva slags graviditet jeg ønsket å se tilbake til. Jeg skulle jo også ha krefter igjen til barseltida. Husker jeg gråt av lettelse da jeg starta permisjon. Heldigvis har jeg en veldig fleksibel jobb hvor jeg styrte helt selv når jeg kom og gikk. Er jo ikke alle som er så heldige der.

 

[Krepsen89]

Vi damer er flinke å ta ansvar for alt mulig rundt oss, men ikke alltid så flinke til å ta ansvar for oss selv. Da vil vi gjerne at arbeidsgiver eller lege skal se oss og si at nå må du sette deg ned. Men det er det bare vi selv som kan gjøre. Men det er ikke så lett når man ikke er vant til å gjøre det. Vi skal liksom klare alt. Å være gravid er ikke en sykdom, men det er sannelig en ganske ekstrem jobb kroppen vår gjør! Jeg var kjempedårlig i første svangerskap. Var 100% sykemeldt frem til godt ut i andre trimester, og jobba med gradvis opp til 50%. Det var mer enn nok. Jeg spurte meg selv hva slags graviditet jeg ønsket å se tilbake til. Jeg skulle jo også ha krefter igjen til barseltida. Husker jeg gråt av lettelse da jeg starta permisjon. Heldigvis har jeg en veldig fleksibel jobb hvor jeg styrte helt selv når jeg kom og gikk. Er jo ikke alle som er så heldige der.

Det er dessverre null fleksibilitet i den jobben er sykepleier så... Ja nei jeg vet jo at ingen gir meg medalje for å slite meg ut, men det føles så utrolig tafatt. Enn å ta seg en SOMMERJOBB også kanskje ikke greier å stå i den. Dessuten så gjør det meg jo mindre attraktiv for videre ansettelse, og det er heller ikkeså kult. Det skulle jo være min fot inn, dette..

 

[Leche]

Jeg har tatt 100% sykemelding pga kvalme og hodepine. Det er ingen som takker deg for at du går på jobb når du føler deg syk. Viktig å ta vare på seg selv! Ikke ha dårlig samvittighet for noe du ikke kan kontrollere, du kan jo ikke velge om du er kvalm eller ikke.

 

[Plipp-Plopp]

Det er dessverre null fleksibilitet i den jobben er sykepleier så... Ja nei jeg vet jo at ingen gir meg medalje for å slite meg ut, men det føles så utrolig tafatt. Enn å ta seg en SOMMERJOBB også kanskje ikke greier å stå i den. Dessuten så gjør det meg jo mindre attraktiv for videre ansettelse, og det er heller ikkeså kult. Det skulle jo være min fot inn, dette..

Huff ja skjønner deg kjempegodt. Jeg tror det beste er å bare være ærlig: Ærlig med at du hadde gledet deg utrolig mye til denne jobben, at det er en plass du har veldig lyst til å jobbe. Og vær ærlig med hvordan situasjonen er blitt og hvordan formen din er. Ikke unnskyld deg for mye, bare vis at du skjønner at det er ubeleilig men at det ikke er forsvarlig for noen parter at du jobber slik det er nå. Arbeidsgivere ser på motivasjon, ærlighet og integritet når de ansetter noen. Hvis du klarer å gjøre det til en greie der du tar ansvar ved å nettopp være ærlig og enda bedre om du har mulighet til å komme med forslag til løsning så tenker jeg det vil bli mottatt veldig positivt. Hvis du får en veldig negativ respons må du kanskje vurdere om du ønsker å jobbe et sted hvor de ikke håndterer en slik situasjon.

 

[Krepsen89]

Huff ja skjønner deg kjempegodt. Jeg tror det beste er å bare være ærlig: Ærlig med at du hadde gledet deg utrolig mye til denne jobben, at det er en plass du har veldig lyst til å jobbe. Og vær ærlig med hvordan situasjonen er blitt og hvordan formen din er. Ikke unnskyld deg for mye, bare vis at du skjønner at det er ubeleilig men at det ikke er forsvarlig for noen parter at du jobber slik det er nå. Arbeidsgivere ser på motivasjon, ærlighet og integritet når de ansetter noen. Hvis du klarer å gjøre det til en greie der du tar ansvar ved å nettopp være ærlig og enda bedre om du har mulighet til å komme med forslag til løsning så tenker jeg det vil bli mottatt veldig positivt. Hvis du får en veldig negativ respons må du kanskje vurdere om du ønsker å jobbe et sted hvor de ikke håndterer en slik situasjon.

Jeg har vel på følelsen at det ikke blir spesielt godt mottatt, og det er jo ubehagelig såklart. Jeg skal til jordmor i morgen og får nesten spørre henne om råd også tar jeg det til etterretning. Takk for at dere minner meg på at det ikke er "min feil".

Til dere som er kvalme og har problemer med å få i seg mat: lag dere en deilig salat. Da fikk jeg endelig spist litt idag og jeg følte meg 1000 ganger bedre etterpå!

 

[Plipp-Plopp]

Jeg har vel på følelsen at det ikke blir spesielt godt mottatt, og det er jo ubehagelig såklart. Jeg skal til jordmor i morgen og får nesten spørre henne om råd også tar jeg det til etterretning. Takk for at dere minner meg på at det ikke er "min feil".

Til dere som er kvalme og har problemer med å få i seg mat: lag dere en deilig salat. Da fikk jeg endelig spist litt idag og jeg følte meg 1000 ganger bedre etterpå!

Huff det er ikke bra å ha det sånn. Jeg vet hvordan det er å grue seg til en slik samtale, selv om jeg ikke har vært i en situasjon som din. Jordmor har sikkert erfaring med lignende problemstillinger, håper hen kan gi deg noen gode råd til hva du skal gjøre. Må bare ønske deg lykke til.

 

[Gressløken]

Det er dessverre null fleksibilitet i den jobben er sykepleier så... Ja nei jeg vet jo at ingen gir meg medalje for å slite meg ut, men det føles så utrolig tafatt. Enn å ta seg en SOMMERJOBB også kanskje ikke greier å stå i den. Dessuten så gjør det meg jo mindre attraktiv for videre ansettelse, og det er heller ikkeså kult. Det skulle jo være min fot inn, dette..

Står i en veldig lik situasjon selv.. Det går greit å jobbe foreløpig men er urolig for hvordan det vil bli fremover.. Jeg er i et kort vikariat som jeg håpet skulle gi meg fast ansettelse, det kan jeg nok bare se langt etter nå.. Synes det er pinlig å måtte sykemelde seg i helt ny jobb hvis det skulle bli nødvendig.. Tenker mye på dette og synes det er en utrolig vanskelig situasjon å stå i.

 

[Krepsen89]

Står i en veldig lik situasjon selv.. Det går greit å jobbe foreløpig men er urolig for hvordan det vil bli fremover.. Jeg er i et kort vikariat som jeg håpet skulle gi meg fast ansettelse, det kan jeg nok bare se langt etter nå.. Synes det er pinlig å måtte sykemelde seg i helt ny jobb hvis det skulle bli nødvendig.. Tenker mye på dette og synes det er en utrolig vanskelig situasjon å stå i.

Skjønner deg... Jeg kom meg gjennom arbeidshelgen og var SÅ stolt av meg selv. Brukte hele gårsdagen på å sove og hente meg litt inn, men jeg overlevde. Heldigvis. Nå har jeg fri en uke igjen før jeg skal på. Krysser fingrene for at denne formen ikke blir verre!!!

 

[Ardadine]

Vi damer er flinke å ta ansvar for alt mulig rundt oss, men ikke alltid så flinke til å ta ansvar for oss selv. Da vil vi gjerne at arbeidsgiver eller lege skal se oss og si at nå må du sette deg ned. Men det er det bare vi selv som kan gjøre. Men det er ikke så lett når man ikke er vant til å gjøre det. Vi skal liksom klare alt. Å være gravid er ikke en sykdom, men det er sannelig en ganske ekstrem jobb kroppen vår gjør! Jeg var kjempedårlig i første svangerskap. Var 100% sykemeldt frem til godt ut i andre trimester, og jobba med gradvis opp til 50%. Det var mer enn nok. Jeg spurte meg selv hva slags graviditet jeg ønsket å se tilbake til. Jeg skulle jo også ha krefter igjen til barseltida. Husker jeg gråt av lettelse da jeg starta permisjon. Heldigvis har jeg en veldig fleksibel jobb hvor jeg styrte helt selv når jeg kom og gikk. Er jo ikke alle som er så heldige der.

Godt sagt

 

[Ardadine]

Det er mye klokt som er sagt over her, jeg ville bare si at jeg virkelig håper det løser seg for deg. Jeg har vært i den samme skvisen selv, hvor jeg måtte prioritere mellom spennende jobbmuligheter og helsa, og jeg valgte jobb - det var feil. I ettertid angrer jeg så veldig, jeg kjørte meg helt i grøfta under svangerskapet og det tok 1,5 år før overskuddet kom tilbake. Jeg skjønte ikke hvor ille det var før det hadde gått alt for langt. Det er helt utrolig hvor langt vi kvinner klarer å tøye strikken til tider. Jeg syns dessverre at kvinner titt og ofte får beskjed om at svangerskap er hverdagslig og slettes ingen sykdom, så her er det bare å brette opp ermene og stå på som før Men dette er ikke siste sjanse for en spennende jobb, det garanterer jeg deg.

 

[Iceicebaby]

Det er mye klokt som er sagt over her, jeg ville bare si at jeg virkelig håper det løser seg for deg. Jeg har vært i den samme skvisen selv, hvor jeg måtte prioritere mellom spennende jobbmuligheter og helsa, og jeg valgte jobb - det var feil. I ettertid angrer jeg så veldig, jeg kjørte meg helt i grøfta under svangerskapet og det tok 1,5 år før overskuddet kom tilbake. Jeg skjønte ikke hvor ille det var før det hadde gått alt for langt. Det er helt utrolig hvor langt vi kvinner klarer å tøye strikken til tider. Jeg syns dessverre at kvinner titt og ofte får beskjed om at svangerskap er hverdagslig og slettes ingen sykdom, så her er det bare å brette opp ermene og stå på som før Men dette er ikke siste sjanse for en spennende jobb, det garanterer jeg deg.

Det der med at graviditet ikke er en sykdom er jeg så innmari i mot og si. Nei man er ikke syk, men man er jo så innmari dårlig. Hvis man ikke er gravid og er kvalm holder man seg hjemme, men når man er gravid og kvalm HVER dag, så skal man på jobb fordi man ikke er smittsom. Trøtthet, bekkenløsning, mataversjon, lite energi osv er jo ting som faktisk gjør det ufattelig vanskelig å jobbe 100% som normalt. Folk må virkelig forstå det. Jeg opplever at det er menn, og damer som har hatt uproblematiske graviditeter som sier dette. Ingen er like, det må vi bare akseptere. Helsen over jobb!

 

[Iceicebaby]

Det der med at graviditet ikke er en sykdom er jeg så innmari i mot og si. Nei man er ikke syk, men man er jo så innmari dårlig. Hvis man ikke er gravid og er kvalm holder man seg hjemme, men når man er gravid og kvalm HVER dag, så skal man på jobb fordi man ikke er smittsom. Trøtthet, bekkenløsning, mataversjon, lite energi osv er jo ting som faktisk gjør det ufattelig vanskelig å jobbe 100% som normalt. Folk må virkelig forstå det. Jeg opplever at det er menn, og damer som har hatt uproblematiske graviditeter som sier dette. Ingen er like, det må vi bare akseptere. Helsen over jobb!

Det der med at graviditet ikke er en sykdom er jeg så innmari i mot og si. Nei man er ikke syk, men man er jo så innmari dårlig. Hvis man ikke er gravid og er kvalm holder man seg hjemme, men når man er gravid og kvalm HVER dag, så skal man på jobb fordi man ikke er smittsom. Trøtthet, bekkenløsning, mataversjon, lite energi osv er jo ting som faktisk gjør det ufattelig vanskelig å jobbe 100% som normalt. Folk må virkelig forstå det. Jeg opplever at det er menn, og damer som har hatt uproblematiske graviditeter som sier dette. Ingen er like, det må vi bare akseptere. Helsen over jobb!

Helt enig med deg! Det der med at graviditet ikke er en sykdom er jeg så innmari i mot og si. Nei man er ikke syk, men man er jo så innmari dårlig. Hvis man ikke er gravid og er kvalm holder man seg hjemme, men når man er gravid og kvalm HVER dag, så skal man på jobb fordi man ikke er smittsom. Trøtthet, bekkenløsning, mataversjon, lite energi osv er jo ting som faktisk gjør det ufattelig vanskelig å jobbe 100% som normalt. Folk må virkelig forstå det. Jeg opplever at det er menn, og damer som har hatt uproblematiske graviditeter som sier dette. Ingen er like, det må vi bare akseptere. Helsen over jobb!

 

[Krepsen89]

Det der med at graviditet ikke er en sykdom er jeg så innmari i mot og si. Nei man er ikke syk, men man er jo så innmari dårlig. Hvis man ikke er gravid og er kvalm holder man seg hjemme, men når man er gravid og kvalm HVER dag, så skal man på jobb fordi man ikke er smittsom. Trøtthet, bekkenløsning, mataversjon, lite energi osv er jo ting som faktisk gjør det ufattelig vanskelig å jobbe 100% som normalt. Folk må virkelig forstå det. Jeg opplever at det er menn, og damer som har hatt uproblematiske graviditeter som sier dette. Ingen er like, det må vi bare akseptere. Helsen over jobb!

Jada. Det er helt sant det du sier! Det som er ekstra kjipt i denne situasjonen er at jeg vanligvis kommer meg veldig etter 12 uker. Da ville det nok vært helt uproblematisk en stund tipper jeg. Men vikariatet er jo i sommer, og alle ukene bortsett fra én er før jeg er 12 uker. Så sannsynligvis blir jeg å hangle hele vikariatet. En dag om gangen!

 

[Iceicebaby]

Jada. Det er helt sant det du sier! Det som er ekstra kjipt i denne situasjonen er at jeg vanligvis kommer meg veldig etter 12 uker. Da ville det nok vært helt uproblematisk en stund tipper jeg. Men vikariatet er jo i sommer, og alle ukene bortsett fra én er før jeg er 12 uker. Så sannsynligvis blir jeg å hangle hele vikariatet. En dag om gangen!

Uff, jeg føler virkelig med deg. Og jeg synes jo også karriere er viktig. Men noen ganger i livet (de få månedene i løpet av et liv man er gravid), så må man kanskje noen ganger prioritere annerledes. Men jeg skjønner virkelig at dette er noe du hadde ventet på. Men ja, en dag av gangen. Hos meg er ihvertfall ingen dager like.