Jeg er nå 12+2 og har vært konstant kvalm og kastet opp flere ganger daglig siden uke 6. Jeg har vært sykemeldt hele tiden, ettersom jeg ikke har sjangs til å være på jobb slik jeg er. Jeg klarer såvidt å gå fra stuen til kjøkkenet for å hente mat (når jeg er alene) jeg må prøve å presse ned, og hver morgen starter med en skikkelig spyrunde ettersom kroppen synes det er litt vel tungt å gå ned fra sengen til stuen med en dyne og spybøtte i hånden.
Er det noen andre som har det slik, selv etter uke 12? Jeg hadde et håp om at det ville gi seg, men nå merker jeg at det lille håpet jeg hadde forsvinner sakte men sikkert.. Jeg føler at jeg er fanget i min egen kropp! Jeg klarer ikke å gjøre noe (den lengste turen jeg har hatt de siste 4 ukene er å gå 400 meter til legekontoret for å fornye sykemeldingen), og går glipp av alt sosialt med venner. Jeg vet jeg egentlig skal være glad nå, for det er jo ikke sånn at jeg er syk, men jeg klarer ikke helt å se på det positive når jeg er kvalmen 24/7 og spyr titt og ofte.
Litt mye klaging her, men tenker det kan være greit å snakke med noen som er i samme situasjon
Er det noen andre som har det slik, selv etter uke 12? Jeg hadde et håp om at det ville gi seg, men nå merker jeg at det lille håpet jeg hadde forsvinner sakte men sikkert.. Jeg føler at jeg er fanget i min egen kropp! Jeg klarer ikke å gjøre noe (den lengste turen jeg har hatt de siste 4 ukene er å gå 400 meter til legekontoret for å fornye sykemeldingen), og går glipp av alt sosialt med venner. Jeg vet jeg egentlig skal være glad nå, for det er jo ikke sånn at jeg er syk, men jeg klarer ikke helt å se på det positive når jeg er kvalmen 24/7 og spyr titt og ofte.
Litt mye klaging her, men tenker det kan være greit å snakke med noen som er i samme situasjon