Kvalm og ubrukelig

Aurelia Aurita

Aurelia Aurita

Andre møte med forumet
Er det noen av dere som bare blir i dårligere form? Er åtte uker på veg nå, men virker som jeg bare blir dårligere, kvalmere, slappere og mer sulten! Utrolig irriterende når jeg føler meg så ubrukelig..

Selvfølgelig superglad for at spiren sitter enda altså :) men husker bare ikke at jeg var så slapp sist.
 
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
 
Bkno9466072 skrev:
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
Klikk for å utvide …
Men for guds skyld..? Var du ikke klar over at kvalme, hormoner, bekken problemer, trøtthet og slike ting var helt normalt i et svangerskap? Har dere prøvd å bli gravide i hvor lang tid uten at du noen gang har tenkt at disse plagsomme symptomene kunne treffe deg?
Skjønner det er tøft altså, og ekkelt og ja fortvilende men å kalle livet i magen din et monster som du vurderer å ta abort på pga svangerskaps symptomer? Dette burde du ha forbered det på før du slutta med prevensjon..

Hormonene er verst i uke 5 - 10 ca og etter dette er kroppen så godt som vant til hormoner noe som betyr at du vil føler deg mindre trøtt, mindre kvalm og mer deg selv. Er ikke mange som opplever ekstrem kvalme i 9 mnd.

Et svangerskap kan være tøft ja men har du i det hele tatt tenkt på hva som kan skje og hvordan livet endrer seg når babyen faktisk kommer ut? Om dette er en stor omvendig så blir det iallefall sundt på hode når babyen kommer. Så kanskje du burde gå noen runder med deg selv, ta kontakt med familie / barnefar og andre tilbud hjemkommunen din har for å være sikker på om du burde få dette barnet eller om abort er det eneste riktige for deg?

Har ikke mye mer oppmuntring enn det å gi deg, for svangerskaps plagene går over men da kommer det en baby og skal du klage like ille da så kan det jo bli spennende. Mulig du syns jeg er fryktelig streng med deg nå men her er folk som har slitt med å bli gravide i flere år og er overlykkelig for det lille miraklet du kaller et monster :(
 
Jeg spydde hele forrige svangerskap, men, det var kun i første trimester at jeg var kvalm døgnet rundt. Nå er jeg sykmeldt og kvalm igjen, og selv om jeg er livredd for å bli dårlig hele veien denne gangen også, ja så er det bare sånn det er. Når jeg ser bort på den magiske snart 3 år gamle datteren min, så er det totalt verdt det :)

Denne gangen har jeg snakka med legen min og vi er begge enige om at så lenge jeg er dårlig skal jeg ta mer hensyn til meg selv. Sykmeldt fra jobb, heller bruke energi på å komme meg ut i frisk luft, spise det jeg klarer etc.

Ja, det er steintøft...men man holder ut, selv om det er tøft akkurat nå.

Jeg skal gå til akupunktur til uka, dessuten tar jeg en postafen reisesyke tablett når jeg må noe og det er som verst. Liker ikke å måtte ta noe, men av og til må man.
 
Bkno9466072 skrev:
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
Klikk for å utvide …


Jeg merker jeg blir litt provosert av at du synes det er så ille å være gravid at du vil avslutte svangerskapet. Det kan være j... kjipt å være kvalm, og noen har ekstrem svangerskapskvalme som gjør at de spyr opp alt de spiser og må på sykehuset for å få intravenøst. Hvis det er så ille som du sier, så ta kontakt med en lege og få hjelp. Det finnes resept på kvalmestillende tabletter som gravide kan ta.

Sannsynligvis går dette uansett over innen uke 12. I mellomtiden prøv å kom deg ut av senga og gjør noe, om så bare få litt frisk luft. Det blir mye verre av å bare ligge inne å halvsove hele dagen, selv om det føles helt umulig å komme seg opp. Prøv å få i deg nok væske, og om du ikke får i deg mat, så vurder igjen å ta kontakt med lege (spesielt om du går ned i vekt). Har du prøvd ingefær-te? For noen døyver det den verste kvalmen..

Hold ut! Og kom deg ut av din egen selvmedlidelse, ellers gjør du bare vondt verre.
 
Bkno9466072 skrev:
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
Klikk for å utvide …
En liten hilsen fra meg som hadde termin i fjor. Det her provoserer meg så grenseløst at jeg ikke kan få sagt det nok engang. Ja, det er hardt å være kvalm og dårlig, fryktelig hardt, men den tankegangen du viser, er for meg en umoden, egoistisk dritt-tankegang. Å vurdere å skade fosteret med ibux, kalle babyen i magen et lite monster er for meg helt uforståelig. Som det blir nevnt over her, du visste godt at kvalme og alt dette er symptomer de aller fleste får når de er gravide. Jeg har kraftig oppkastfobi og var veldig kvalm de første ukene etter positiv test. Av og på kvalm hele svangerskapet. Jeg var et angstvrak pga kvalmen, og joda, tanken om abort slo meg da angsten og kvalmen var som verst. Men jeg ville aldri kalt den lille et monster. Og jeg ville aldri gjennomført det. Kvalmen går over, man får et vakkert lite barn man forhåpentligvis får en stor kjærlighet for. Og jeg kjenner jeg helt ærlig bekymrer meg for hvordan du vil reagere når barnet faktisk kommer, om du ikke takler noen uker med kvalme uten å føle at det tar fra deg livet. For når barnet kommer, så er det alt som foregår i lang tid. Det tar ofte mange måneder og år før man får igjen "livet sitt" om man noen gang gjør det. Livet endres for alltid, og det vil alltid være den lilles behov som må gå først. Kenner jeg ble fysisk uvel av å lese det du skrev her faktisk. Jeg håper du endrer holdning når barnet kommer, jeg håper du klarer å finne gleden i svangerskapet etter hvert som sparkene kommer, du får se den lille vokse på ultralyd osv. Jeg håper så inderlig du snur for barnet ditt sin skyld
 
Bkno9466072 skrev:
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
Klikk for å utvide …

Vet du hva ! Dette sjokkerer meg ! Hvis du kan tenke sånn bare fordi du er i første trimester (Der MAAAAAAANGE!!!! er dårlige) og syns så synd i deg selv, å ikke kan se hvordan det er verdt det. Å tanken om at det faktisk er et lite USKYLDIG liv i magen din, ikke slår deg så tror jeg nesten ikke du er klar til å bli mamma. Dette er provoserende, sjokkerende og helt sykt! Skal du ta livet av både deg selv og barnet ved å overdose på Ibux ? Da tror jeg noen trenger å legge den inn på psykiatrisk sykehus, for slik tenker man bare ikke om man er helt frisk i topplokket, samme hva ! Å man blir ikke så psykisk syk av å være fysisk syk noen få stakkars dager/uker.. Hjelpes altså.
 
Bkno9466072 skrev:
Jeg er 7 uker på vei og har nå liggi i senga 24 timer i døgnet - 10 dager i strekk. Det er faktisk så ille at jeg på tidspunkt har vurdert å ta overdose ibux (blir helt gal av det her) og abort googler jeg meg frem om hele tiden. Bor i Spania i 3 uker til så er i en veldig kjip situasjon. Akkurat nå har jeg ikke noe liv og føler at det er et monster som tar fra meg livet i magen - dette ba jeg ikke om og vi ville aldri prøvd å bli gravide om vi hadde forusett dette helvete, det er mildt sagt helt jævlig og det verste jeg noen gang har vært med på :(
Trenger trøst, tips og oppmuntring! Når jeg ser at andre er kvalme hele svangerskapet overbeviser det meg mer og mer om at jeg MÅ ta abort når jeg er tilbake i norge (uke 11) dette klarer jeg ikke leve med i 7 mnd til :' (
Klikk for å utvide …

Løst lol ting å si på et forum med en haug hormenelle damer som alle er preggo opp til ørene, da vil du desverre få endel reaksjoner som ovenfor.

Er mange som har mistet ufrivillig så da kan også desverre kommentarene dine virke svært provoserende, du burde egentlig være glad for at du er gravid, er sikkert mange som skulle ønske de var i dine sko, kvalm eller ikke.



Sent from my iPhone using BV Forum
 
Helt ærlig så synes jeg ingen av oss har rett til å kritisere hun som helt åpenbart har det forferdelig med seg selv og i en vanskelig situasjon i og med at hun sitter i utlandet og kanskje ikke samme hjelp fra helsevesenet som vi har her hjemme.

At mange finner det hun sier provoserende skjønner jeg men husk at dere sitter i glasshus nå for livet er ikke likt for alle. Det er lov å huske manerene selv om man ikke er enige. Husk at ord kan såre og det går begge veier.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg kan ikke huske at jeg var så ille i de to forrige svangerskapa mine! Har dårlig samvittighet ovenfor samboer og de to vakre jentene mine.. Jeg orker jo ingenting, og er kvalm hele dagen! Men jeg vet at om noen dager kanskje uker så går det nok over:)da blir jeg meg sjøl igjen og kan leke og kose meg med de igjen, og ikke minst kose meg med magen:) tenk positivt, slapp av og kos deg med film, prøv å gå en liten tur i frisk luft eller bare slapp av! Det blir det ikke så mye av når barnet kommer :p husk at det er bare i en periode, og at det går over:)



Sent from my iPhone using BV Forum
 
Uff dette var da litt utrivelig :S Håper at det Bkno9466072 skrev, ble skrevet i fortvilelse og at det ikke egentlig var ment slik. Noen ganger når man er skikkelig dårlig klarer man jo ikke å se for seg at man noen gang skal kunne føle seg bra igjen. Men det går jo alltid over. Alle kan vel kjenne seg igjen å si ting i fortvilelse eller sinne. Har mange ganger hørt om mødre med kolikkbarn som på et eller annet tidspunkt har fantasert om å kaste barnet i veggen. Bare fordi man er så fortvilet og sliten. (Dette er jo selvfølgelig ikke noe som er alvorlig ment av de mødrene). Et barn skal være en gave og ikke noe man skal ta lett på! Håper at du kan finne glede i dette og at noen kan hjelpe deg. Bekymringer som deles halveres heter det jo :) Man blir jo hormonell til tusen! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp