Kvalm og deprimert

[Bkno9959910]

Jeg er 10+3 og har slitt med konstant kvalme i 2 1/2 uke nå. Ikke så ille at jeg må kaste opp, men bare kvalm hele tiden og ofte verre utover kvelden. Har også en sånn ekkel svimmelhet, som om jeg er på vei til å kunne besvime. Vet jeg har lavt blodtrykk før graviditet, så det er nok ekstra lavt nå. Jeg vet at det jeg opplever er helt normalt, og at jeg til og med er heldig i forhold til mange som kaster opp og som fikk kvalmen mye tidligere. Men etter over to uker hvor nesten det eneste jeg orker er å ligge på sofaen og ikke gjøre noen ting kjenner jeg at det tærer mer og mer på psyken. Er liksom ingenting å glede seg til, og jeg føler jeg bare venter på at dagene skal gå over. Har slitt litt med tungsind i perioder før, men jeg har funnet metoder som hjelper, det beste er en skikkelig treningsøkt. Det går jo selvfølgelig ikke nå, orker såvidt en sjelden gang å gå en liten tur. Kjenner jeg blir redd det skal utvikle seg til en skikkelig depresjon, synes alt er så tungt nå. Sosial nedstengning, bare deprimerende å lese nyheter, bekymrer meg også for hvordan verden babyen kommer til å vokse opp i. Masse tunge tanker som kverner rundt. Og så slitsomt med de jeg har fortalt om graviditeten til som synes det er så spennende og hyggelig osv. Jeg synes alt bare er dritt nå, selv om dette var noe vi begge ønsket og jeg ble veldig glad når jeg fikk positiv test. Tror jeg burde snakke med noen, men er så tidlig enda at jeg kun har vært hos lege og ikke jordmor. Legen min er helt ok, men ganske ung og ikke så veldig erfaren. Kunne heller tenke meg å snakke om sånne ting med jordmor, men vet ikke om det er naturlig å få noe oppfølging der før OUL. Noen som har noen lignende erfaringer, råd eller tanker?

 

[Augustspire]

Jeg er 10+3 og har slitt med konstant kvalme i 2 1/2 uke nå. Ikke så ille at jeg må kaste opp, men bare kvalm hele tiden og ofte verre utover kvelden. Har også en sånn ekkel svimmelhet, som om jeg er på vei til å kunne besvime. Vet jeg har lavt blodtrykk før graviditet, så det er nok ekstra lavt nå. Jeg vet at det jeg opplever er helt normalt, og at jeg til og med er heldig i forhold til mange som kaster opp og som fikk kvalmen mye tidligere. Men etter over to uker hvor nesten det eneste jeg orker er å ligge på sofaen og ikke gjøre noen ting kjenner jeg at det tærer mer og mer på psyken. Er liksom ingenting å glede seg til, og jeg føler jeg bare venter på at dagene skal gå over. Har slitt litt med tungsind i perioder før, men jeg har funnet metoder som hjelper, det beste er en skikkelig treningsøkt. Det går jo selvfølgelig ikke nå, orker såvidt en sjelden gang å gå en liten tur. Kjenner jeg blir redd det skal utvikle seg til en skikkelig depresjon, synes alt er så tungt nå. Sosial nedstengning, bare deprimerende å lese nyheter, bekymrer meg også for hvordan verden babyen kommer til å vokse opp i. Masse tunge tanker som kverner rundt. Og så slitsomt med de jeg har fortalt om graviditeten til som synes det er så spennende og hyggelig osv. Jeg synes alt bare er dritt nå, selv om dette var noe vi begge ønsket og jeg ble veldig glad når jeg fikk positiv test. Tror jeg burde snakke med noen, men er så tidlig enda at jeg kun har vært hos lege og ikke jordmor. Legen min er helt ok, men ganske ung og ikke så veldig erfaren. Kunne heller tenke meg å snakke om sånne ting med jordmor, men vet ikke om det er naturlig å få noe oppfølging der før OUL. Noen som har noen lignende erfaringer, råd eller tanker?

Ta kontakt med jordmor! De skal følge opp slikt, hvis ikke tar du kontakt med lege.

 

[Bordknott]

Jeg kjenner til den følelsen med kvalme og at alt blir tungt. Er litt bak deg, men gikk kvalm i over 4 uker. Plutselig ga det seg. Nå blir jeg kun kvalm om jeg ikke spiser jevnt. For min del hjalp frisk luft veldig mye. Har du mulighet for å sette deg ut litt? Pakk deg inn i pledd og bare sitt ute litt?

Det kom ikke særlig mye positivitet fra meg, når jeg var så kvalm. Men jeg brukte noen rundt meg og klagde litt. De som var vært gravid før, vet gjerne hvordan det er. Innimellom kan forståelse også gjøre at man føler seg bedre.

Er det noe du spiser eller drikker som forsterker kvalmen? Jevnt blodsukker? Er det noe som hjelper?

Hvis du er redd det skal vedvare, så bør du kontakte lege eller jordmor.

 

[Granskern]

Kontakt jordmor, du får helt sikkert time og oppfølging hvis du forklarer hvordan du har det. Og er du så kvalm at du ikke fungerer i hverdagen ville jeg hørt med lege/jordmor om kvalmestillende, finnes mange forskjellige tabletter som kan brukes.

Går gjennom mitt 2. svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, så jeg vet hvor deppa man kan bli av å føle at kvalmen tar over livet ditt. Det som har hjulpet meg denne gangen er tidlig oppfølging hos jordmor, senke forventningene til meg selv til det laveste jeg klarer (jeg blir glad hvis jeg klarer å sette på en klesvask eller ta meg en dusj) og å få de rundt meg til å faktisk forstå at jeg er ute av funksjon for en periode. Gjør også små ting som jeg liker hver dag. F.eks. Høre på litt julemusikk, se en serie/film, prøve å få litt frisk luft, ta et langt bad, høre en podcast osv. Prøv å tenke på små ting som kan lyse opp hverdagen din. Og i tillegg: det er lov å være drittlei av kvalme og det er lov å syte og klage litt

 

[Strå91]

Har vært ekstrem kvalm, tok kvalmestillende og følte rett og slett det var livredder

 

[Juma]

Be om hjelp!

Jeg har vært 100% sykemeldt 10 uker nå pga kvalme, heldigvis mye bedre nå (17 uker på vei). Jeg lå stort sett i sengen og bare eksisterte, det er helt utrolig hva man kommer seg igjennom sett nå i etterkant. Jeg ba ikke om medisiner før rundt 12 uker, men skulle ha spurt mye tidligere! Det var helt fantastisk å få noen timer fri fra kvalmen og den ble ikke lenger like intens. Det hjalp meg mye psykisk.
Alle rundt meg var veldig glade og oppspilte over graviditeten, men jeg klarte ikke kjenne på den gleden og hadde øyeblikk hvor jeg lurte på om det hele var verdt det... Nå som jeg har kommet meg ut på "andre siden" begynner jeg å få et bedre forhold til graviditeten. Så be om hjelp og hold ut

 

[Ninus1]

Jeg gikk til jordmor allerede fra uke 6 og det er en heeelt annen oppfølging! Ring til helsestasjonen du tilhører og book deg en time Der har de ofte psykologer også som kan hjelpe deg når tingene er tunge! Håper du føler deg bedre!

 

[GladPus]

Jeg er 10+3 og har slitt med konstant kvalme i 2 1/2 uke nå. Ikke så ille at jeg må kaste opp, men bare kvalm hele tiden og ofte verre utover kvelden. Har også en sånn ekkel svimmelhet, som om jeg er på vei til å kunne besvime. Vet jeg har lavt blodtrykk før graviditet, så det er nok ekstra lavt nå. Jeg vet at det jeg opplever er helt normalt, og at jeg til og med er heldig i forhold til mange som kaster opp og som fikk kvalmen mye tidligere. Men etter over to uker hvor nesten det eneste jeg orker er å ligge på sofaen og ikke gjøre noen ting kjenner jeg at det tærer mer og mer på psyken. Er liksom ingenting å glede seg til, og jeg føler jeg bare venter på at dagene skal gå over. Har slitt litt med tungsind i perioder før, men jeg har funnet metoder som hjelper, det beste er en skikkelig treningsøkt. Det går jo selvfølgelig ikke nå, orker såvidt en sjelden gang å gå en liten tur. Kjenner jeg blir redd det skal utvikle seg til en skikkelig depresjon, synes alt er så tungt nå. Sosial nedstengning, bare deprimerende å lese nyheter, bekymrer meg også for hvordan verden babyen kommer til å vokse opp i. Masse tunge tanker som kverner rundt. Og så slitsomt med de jeg har fortalt om graviditeten til som synes det er så spennende og hyggelig osv. Jeg synes alt bare er dritt nå, selv om dette var noe vi begge ønsket og jeg ble veldig glad når jeg fikk positiv test. Tror jeg burde snakke med noen, men er så tidlig enda at jeg kun har vært hos lege og ikke jordmor. Legen min er helt ok, men ganske ung og ikke så veldig erfaren. Kunne heller tenke meg å snakke om sånne ting med jordmor, men vet ikke om det er naturlig å få noe oppfølging der før OUL. Noen som har noen lignende erfaringer, råd eller tanker?

Har vært i veldig dårlig form i begge svangerskap (som ser ut til å resultere i barn), og det tar skikkelig på psyken!
Viktig for meg å være ute litt hver dag, om ikke annet gå til postkassa. Har vært helt slått ut i månedsvis begge gangene, og har nesten ikke orket å stå opp i perioder. Første gangen var verst psykisk, for da visste jeg ikke hva jeg gikk til, og stressa mye mer med alt jeg ønsket å få til. Går litt bedre nå som jeg vet at det blir bedre.
Syns du skal snakke med jordmor! Jeg hadde første time der rundt uke 12, og da snakket vi om mye forskjellig, blant annet form og psyke både før og etter fødsel. Du må gjerne si fra selv hva su ønsker å ta opp, tror ikke det er standard tema nødvendigvis. Men opplevde at hun spurte om relaterte ting, vi gikk blant annet gjennom forrige fødsel og min opplevelse av den.

 

[Bkno9959910]

Tusen takk for fine svar fra dere alle Det hjelper bare å høre litt hvordan andre opplever det. Er litt mindre kvalm, men fortsatt ekstremt utmattet/uvel av bl.a veldig lavt blodtrykk tror jeg. Nå har jeg bestilt time til jordmor også, så skal dit i morgen. Tror det blir fint å få snakke med noen som er litt mer ekspert på området. Legen min målte ikke blodtrykket mitt engang på første svangerskapskontroll og jeg har sett det egentlig skal være en del av oppfølgingen.